Nyttårsforsetter eller dårlig samvittighet

I dag er det dagen for å sortere snørr og barter, og velge om det er noen klarere mål enn andre som bør få status som Nyttårsforsett 2008.

Jeg har valgt ett!

Jeg skal ikke brukes spisebordet blant persiske tepper, bøffelskinn og bøker som maleplass.

Det burde være en selvfølge, men et stort og godt arbeidsbord har jeg lenge savnet, og da har enten kjøkkenbordet eller spisestuebordet blitt benyttet. Staffelier har jeg, og plass i studio likeså, men et godt og stort arbeidsbord har jeg savnet. I 2008 MÅ jeg gjøre noe med det.
Vil du se noen av arbeidene mine fra 2007 trykk på Malerier 2007

Så er det bare å ønske Helene, Henrik og alle dere andre et:

GODT ÅR I 2008.

Broen - symbol og arkitektur

Min kone syns broer er vakre. Og langt på vei er jeg enig. Gjennom årtusen har folk bygget Broer. Ordet Bro kjenner vi også i uttrykk som å "brenne sine broer" eller "kapteinen sto på Broen da skipet gikk ned". Jeg nevner bare i forbifarten også kortspiller Bridge, selv om det kanskje ikke er så mange som tenker bro i den sammenheng.
Så muligheten for å lage en billedkavalkade ved overgangen til det nye året, over broer som er passert i 2007, skulle være mange.

Her starter vi med broen som ivaretar trafikken over elven Severn til og fra Wales.

Fra sydWales flytter vi oss halve jorden rundt og tar med den berømte dobbeltdekker-broen i 41 og 42 etasje mellom Petronas to tvillingtårn i Kuala Lumpur, Malaysia. Hvorvidt broen er bygget av arkitektoniske, styrkemessige eller kommunikasjonsmessige grunner vet jeg ikke, men berømt er den og folk står i kø for å få billetter for å komme opp å ta bilde. Noe annet er det ikke tid til før heisen kommer for å ta deg ned igjen

Broen ble også benyttet i filmen Entrapment fra 1999 med Sean Connery og Catherine Zeta-Jones. Den er nok mer solid enn det ser ut på filmen.

Deretter må vi jo ta en tur innom Singapore.

Mellom Singapore og den lille øya So Expensive Nothing To See, lAh (Sentosa) går det en gangbro som i de siste årene også har fått monorail fra det nye kjøpecenteret Vivo City Egentlig liker jeg båten i forgrunnen best på dette bildet.En liten gangbro over karpedammen i bydelen YuYuan, Shanghai, tar vi også med ,før vi avslutter med Skulpturbroen i Vigelandsparken hjemme på Frogner:Dette var broene fra 2007, men bestemmer RuneE seg for å introdusere en fotoserie/dag over broer, får vi finne frem noen knips fra tidligere år eller gå spesielt på motivjakt i året som kommer.

Den viktigste broen, og den som skiller liv fra død, er min Pacemaker. Denne til høyre, som i over ni år har overført signaler fra Atriet til Ventrikkelen i mitt nye hjerte da det har total AV-Blokk, får være eksempel på at broer er mer enn broer. Denne ble skiftet ut i år med en ny som varer i 7 år til.
Det passer derfor å avslutte broturen før overgangen til det nye året med den vanlige hilsenen :

Takk for det gamle!

Takk for det gamle

Årets Romjulbilde. The Bjørkmanns

For mer enn 150 år siden, da Norge og Sverige fortsatt var i Union, innvandret Jacob og Anna Marta fra Sverige og slo seg ned i Aker utenfor Christiania. Jacob arbeidet som hammersmed, og bodde på Nordseter i Maridalen.
I 2007 ble Henrik Isak født i Wales som til nå sjette og foreløpig siste generasjon etter disse innvandrerne.

Helt siden Trine ble født, har vi hatt den skikken å ta et bilde av familien i romjulen. Dette har ikke vært noe problem så lenge barna var små. Uansett hvor vi tilbrakte tiden mellom jul og nyttår, i inn og utland, har vi foreviget oss selv. Utviklingen kan dermed sees og historien skapes.

I de siste årene med voksne barn som har bosatt seg både her og der, er denne fotograferingen blitt vanskeligere, men ikke umulig. Derfor er det hyggelig å vise årets bilde med alle de som fortsatt bærer navnet Bjørkmann i min familie.
ps: Hva med oss som ikke er med? det kommer romjul også til neste år.

The Mumbles - South Wales

Denne romjulfredagens Sky Watch bilde går med hilsen til min kone, døtre og barnebarn som nå befinner seg i Wales. Bildet er fra The Mumbles, eller nærmere bestemt Bracelet Bay retning syd utover Bristol Channel mot Devonshire og Cornwall i England.

Det er i dag også 395 år siden Galileo Galilei oppdaget planeten (stjernen) Neptun, så kom ikke her å si at det er en hvilken som helst fredag.

4 år og mormor i Romjul

Romjulsdrøm, heter en av Prøysens vakreste viser.
Fritt gjendiktet kunne den jo tenkes være slik:

En skulle vøri fire år i romjul´n
og hatt ei mormor som kom på besøk,
og begge skulle lekt og spelle Ludo
og være saman i eit barndomshem
Og staden kunne gjerne vøri Oslo,
og vegen skulle vara lett å gå,
Nå får døkk heller bruke tia saman
og ha det kos med mange minner på.

Nynorsk eller dialekt, er ikke min sterke side

Takk for Hilsner og Gaver

Julekvelden gjennomført i heimen etter tradisjonelle ritualer.
Sølvgutter og Trondhjemsgutter besunget oss, Pinnekjøttet varmet i langpannen, kålrabistappen smakstilpasset, tyttebæret rørt og potetene kokt.

Julemåltidet er en av de tradisjoner som gjennomføres på samme måte år etter år. Med juleøl og akevitt ble det til tre serveringsrunder som alle deltok i. Mette? Bare forbokstaven, men årets sau og lam var godt utvannet, riktig dampet, smakte herlig og føltes deilig også senere på kvelden.

Deretter var det tid for deserten som her i huset er krem med "friske" / økologiske bringebær fra kolonihavens egen produksjon. Kremen er: pisket kremfløte med yoghurt naturell rørt inn sammen med sukker, vaniljesukker, rosiner og mandler. Mange mandler, men bare én hel. Det medfører at deserten må spises med tungen, og Rikke ser på bildet nøye etter om Tor-Marius har blottlagt hvor den befinner seg siden han startet å forsyne seg.Årets "vinner" ble husets frue.

Deretter ble det julegaver og ALLE fikk det de ønsket seg. Til og med kattene Emil og Ida hadde husket på matfar og gitt Simpsonspillet til Tor-Marius. Rikke gjennomførte fordelingen på en utmerket måte selv uten basstemme og nisselue. Snille barn er vi jo alle.

Dermed er det bare å TAKKE til alle. Både for masse Julehilsner ( på mail, på MMS, på kort og som brev) og Gavene som alle falt i smak.

Er det noen som savner "den egentlige julen", så anbefales Ole Paus fortelling om snekkeren Josef og Håkon Gullvågs gave til Frelsesarmeen som begge ble fremført i NRKs program kvelden før kvelden. Paus: 1 time 12 min ut i programmet, og Gullvåg´s fullførelse av maleriet "Stallen" like etter (ca 1,21) og like før programmet avsluttes. Et sterkt innslag.
Fortsatt GOD JUL.

OPPDATERING:

Så feirer de jul også på øyriket vest for Nordsjøen.
Trine og Helene foran peisen viser i hvertfall oss at de har det bra. David er vel fotograf og Henrik sover fikk vi opplyst i mailen. Kanskje er det kameraet på MacBooken som er brukt.

Vi har inntatt en fortreffelig juletorsk i dag med en fin Cotes-du Rhone (Saint Cosme). Om litt er kaffen klar og da orker vi vel en sleiv nypisket Multekrem til.

Ute falt det litt snø, men av den bløte sorten som vanligvis blir borte, og det har også skjedd.

Ha en fortsatt fin første juledag.

Julaften - GOD JUL

Etter en natt hvor jeg noen ganger skulle ønske jeg var Paul Edgecomb og hadde hatt muligheten til å møte John Coffey slik det skjedde i filmen The Green mile, må jeg vel være glad for at det også finnes andre metoder på moderne sykehus.

Jeg tar derfor frem et gammelt foto av Hovedinngangen til Ullevål med juletre og to stjerner samt en ufo på himmelen. "Du er ikke frisk", sa legen ved utskrivingen i går, "bare frisk nok til å fortsette behandlingen hjemme." Jeg får håpe at denne bygningen på vei ut ikke må bli inngang for fortsatt behandling senere i julen. Uansett er det godt å vite at jeg bare kan dra dit om nødvendig. Det ville ellers vært vanskelig å få en sykehusseng nå da 95 prosent av HelseNorges fastleger har tatt en velfortjent juleferie.


Vel hjemme, og det fortsatt er en stund til Knut Risans stemme leder oss gjennom eventyret med de Tre nøttene til Askepott som Rikke bare måååå ha med seg, kommer nok et gammelt bilde frem: Broderiet som Tullen laget til vår andre jul i Singapore. Tolv år er gått siden da, men motivet er fortsatt herlig. Det er slik nisser skal se ut.
Jul er jo tradisjon, og tolv års julepynt kvalifiserer vel til å kalles tradisjon. At juletreet av plast er kjøpt på IKEA i det samme by-landet, får barna fnatt av, men rundt om i stuene finnes det mange allergikere som bare gleder seg til at grankvisten hives ut igjen.

Til alle der ute i webverden:

GOD JUL

Så blir det jul likevel

Jeg håper faktisk noen var innom bloggen på fredag og savnet "himmel/lys" eller hva det er Sky Watcherne leter etter. Her kommer mitt bidrag sent søndag kveld. Dette er tatt den dagen solen bremser opp for så å stå stille og vende tilbake, og love oss varmere stråler. Pessimistene sier vel "Uff, om seks måneder snur sola".

Årsaken til den forsinkede fredagsblog er, at jeg i de siste dagene har lært et nytt sykehus å kjenne fra innsiden - Ullevål Universitets Sykehus. Og den erfaringen har vært bra.

Litt "tufs" et par dager, besøk hos fastlegevikar Yngvild Stokke, med en prøve som viste CRP >100. Da var det bare å finne noen som ville ta i mot en alvorlig syk person like før jul. På Ullevål fantes nyrelegen Ingjerd Manner som åpnet dørene, og deretter har det gått bra. CRP > 100 ble fort til 358 med sykehusets måleapparater, og antibiotisk behandlig iversatt. Godt vi har vært tidlig ute med julehandelen, og at det finnes leger som tolker diagnoser og handler deretter.
Derfor kan vi glede alle lesere med våre tradisjonelle bilder fra lillejulaften buffeten, og det blir jul også her i huset. Pinnekjøttet damper fortsatt for middagen i morgen. Det dufter herlig i huset.

Julehilsen til leserne

Nå er det julekort tid. For et par dager siden kom hilsenen fra Helene, og i denne uken har kort og julebrev dukket opp i postkassen hver eneste dag. Som nevnt vil vi kun benytte oss av digitale postsendinger med hilsner i år. De nærmeste fikk derfor i går tilsendt denne hjemmesnekra hilsen på mail. For alle dere andre er denne bloggen vår hilsen om en god jul og et godt nyttår.

2007 har vært et begivenhets rikt år som vi har dekket både med tekst og bilder her i bloggen.
2008 vil forhåpntlig også bli et år fyllt av opplevelser og gode minner.
Vi har foreløpig ingen konkrete planer og bestillinger, men både storbyer og varmere strøk er på ønskelisten. Det skulle også være mulig å treffe nære venner på NordVestlandet enten dette er i Ålesund, Bjorli, Nordal eller Flemsøya. Vi tar det foreløpig som det kommer, men minner alle om at skjer det noe, stiller vi opp.

Den 353. dagen i året

Med tolv dager igjen av året 2007 er det ikke rart at bildet fra hytta er hvitt eller lyst, lyst blått. Juksevinter, sier Tullen, for det er bare rim og tåke som fester seg til ripsbusken og epletrærne. Solen er også så lav at strålene bare rekker til de øverste glitrende toppene. Halvmånen på østhimmelen får også sitt gjenskinn fra solen. Bildet er forøvrig tatt med mobilkamera på SE K800i.

Det skjer ikke så mye her i huset i dag. Skal på årets siste legebesøk, men det er jo bare en bagatell nå som trombosebehandlingen (DVT) er i gang på 3dje måneden. Merker ikke så mye til den lenger, og håper på klarsignal for å kaste den stramme strømpen på venstrebenet.

Historisk derimot skjedde det jo en del på den 19. desember. Apollo 17, den siste bemannnede måneferden, returnerte til jorden, mens Stoltenbergs månelanding ble visst nok et magaplask.
Altair 8800, den første personlige datamaskinen, og som studenten Bill Gates tilbød produsenten en Basic-kompilator til, ble lagt ut for salg i 1974. Storbritannia og Kina avtalte samme år tilbakeføringen av HongKong, som skjedde i 1997, rett etter vi hadde forlatt Asia. Den franske sangerinnen Edith Piaf ble født denne dagen i 1915, og for seks år siden døde maleren Jacob Weidemann. Han maler og leser sikkert juleevangeliet på julaften i år også.

Bildet til venstre er ikke for å støtte de som er spesielt interesserte i engler, men for å gi en liten melding til en av de bloggerne jeg har besøkt via GAWO´s Blog, Kathrins roseblog, hvor hun skriver

-Pussig det der med gutter og pupper!..... -Se hvilken flott puppeengel eldste bukkene bruse har laget! De er ikke gamle før de er fikserte på de greiene, det er sikkert og visst!

Jeg kan bare bekrefte at denne pussigheten bare fortsetter.

Blogging og Transplantasjoner

For ti år siden (16.12.1997) ble den første såkalte "weblog" Robot Wisdom presentert online av Jorn Barger, selv om noen også vil hevde at historien starter ti år før dette gjennom nettstedet Rec.Humor.Funny. I dag finnes mer enn 100.000.000 aktive blogger, og de anvendes til mange og meget interessante formål.

"It's the easiest, cheapest, fastest publishing tool ever invented," said Jeff Jarvis, news blogger, media pundit and director of the interactive journalism program at the City University of New York's Graduate School of Journalism. "The people have a voice they didn't have before."

I to artikler i WIRED kan dere lese mer om
Bloggingens fremtid og ikke minst få noen gode råd om Blogging fra den
originale Bloggeren Jorn Barger selv.

Selv har jeg blogget siden 23. mars 2005, og har gjennom snart 400 poster fortalt i tekst og bilder mye om meg selv, mine opplevelser og saker som jeg har vært opptatt av.
I tillegg har jeg presentert noen av mine malerier i min Globale Blog som på engelsk har vært online siden august 2005.

Samme år tok jeg initiativ til en blog for FHLT hvor saker av interesse for transplanterte ble tatt opp. Denne bloggen har på to år vært besøk nesten 14500 ganger, men ble lagt ned i høst siden foreningens ledelse ikke har forstått det Jeff Jarvis (se overfor) så tydlig poengterer.

I dag finnes det blogger utenfor det organiserte tx-miljøet som aktivt "arbeider med" og "markedsfører" behovet for organtransplantasjoner. I tillegg har vi hjemmesidene til LHL, LNT og Stiftelsen Organdonasjon som alle de som ikke vet hvilken spesiell julegave de kan gi, bør besøke.
Kanskje er det en ide å benytte Donorkort som ekstra julegave i år.

Som Jula på Kjærringa

Tittelen i dag er vel et kjent norsk "saying", men som dere ser er vi allerede kommet langt i forberedelsene til neste helg.
Handlelappen er skrevet, handlet, omskrevet og handlet på nytt. Faktisk ligger det enda en reskrevet lapp på kjøkkenbordet med varer som må i hus før jul, men nå er hovedingrediensene kun de varene som må kjøpes fersk eller med senere utløpsdato. Julegaver er det også stort sett kontroll på.
Vi er mao i rute som mange andre familier før jul, og i år er det jo handledager helt frem. Det er ikke det vi spiser mellom jul og nyttår som er problemet, det er verre med det vi forbruker mellom nyttår og jul.

I dag kommer jeg med den annonserte kavalkaden av tårn og spir som besøket ved Monolitten ga inspirasjon til. Det er jo ganske slående at på alle våre turer er kirkespir, rådhustårn, høye hoteller og skylines noe av det som vi ofte foreviger. Kanskje ikke så rart at jeg er uenige i de som vil ha lavhus i Bjørvika, og begrensinger på 12 etasjer for bygg i Oslo. Jeg syns natur (les fjelltopper) og kultur (les høyhus) er spektakulære. At jeg samtidig bor sammen med en som vil til topps på alt dette (med vertigo) og angrer fælt på vei ned, gjør vel det hele enda mer merkelig.
Her følger en kavalkade av forevigede objekter som strekker seg mot skyene.

Vi begynner med Klokketårnet på Aker Brygge samtidig som tvilling-tårnene på Oslo Rådhus reiser seg majestetisk i bakgrunnen:Deretter reiser vi til Danmark og ser tårnet på Himmelbjærget, 147 moh:På vei sydover i Europa passerer vi Brussel og ser det fantastiske Hotel de Ville på Grand Place kneise over husene og gaten "vår":I Italia kommer vi ikke utenom det skjeve tårn i Pisa:Siden vi ikke har vært i Afrika og heller ikke Amerika, må ferden gå østover til Malaysia og minareten ved den nasjonale moskeen i Kuala Lumpur:Hotel Westin Plaza i Singapore (heter nå Paffles The Plaza) hører selvfølgelig med:Og lengst øst på koninentet får vi en plass til toppen av Hotel Raddison i Shanghai der det reiser seg med den postmoderne sience fiction lignende kuppelen over Folkets Park: Siden det er jul, og for mange i naboskapet et selvfølgelig samlingspunkt den 24., avslutter vi runden med Uranienborg kirke nok en gang. Uansett religiøs (eller mangel på) oppfatning tror jeg det er få som vil nekte for at dette er et vakkert bygg:

3dje søndag i advent - julekorttid

Med dette bildet fra Monolittplatået i Vigelandsparken mot "vår egen" kirke - Uranienborg - hadde jeg tenkt å vie dagens blog til en kavalkade over kirketårn og andre tårn som vi har besøkt og foreviget på våre utflukter i inn og utland.

Det må utsettes til i morgen, for med postmannen i går kom denne hilsenen fra Wales og Helene.
4 og et halvt år, første års skoleelev og vår hjerteknuser nummer en må få all oppmerksomhet på denne tredje søndag i advent.

Samtidig meddeles at personer uten e-postadresser knapt kan regne med julekort herfra i år. En gang må vi ta de papirløse mulighetene aktivt i bruk. Og i år starter vi.

Juletreet er forøvrig i ferd med å bli pyntet. Jeg har hugget peisveden, fugleneket har naboene i fjerde bært opp trappene, og spisebordet kar fått duken med "fins det noen snille barn her" som dekke. Pinnekjøttet er i hus sammen med nesten alt som hører til både for lillejulaften-buffeten og selve julekvelden. Til og med krukken med julegodteri er innkjøpt. Førstedags juletorsken må vi fortsatt vente litt på, men hva har vi ellers adventstiden til.

Kong Haakon og månen

En av de flotteste portrettskulpturene eller statuene vi har i Oslo (og Norge), er Nils Aas´ hovedverk av Kong Haakon VII.
Foran Utenriksdepartementet på 7. juni plassen, med blikket rettet mot Rådhusplassen og Akershus Slott, og med lua i hånden (til tross for uniformsreglementet i hæren) syns jeg bildet med ny-månen i bakgrunnen var flott nok for en plass her i bloggen.
Månen vil være full på julaften i år. Min erfaring er at det nesten alltid er klart vær i fullmåne, så skal vi ha julesnø, må noen skynde seg.



I dag var det minus 9 på Blindern klokken 7, og utenfor vinduet her på Briskeby har det vært -8,7 grader. Himmelen er fortsatt blå (til Rune) og skyformasjoner får vente til lavtrykkene kommer. På hytta har vel kulden i natt tatt livet av de små spirende Solbærknuppene jeg fant tidligere i uken. Varmen fra solen er ikke særlig sterk, men så lenge det svinger rundt null slik det har vært stort sett i hele desember kan noen og enhver bli lurt til å kle seg ufornuftig.

Som i går avsluttes dagens melding med vissheten om at i neste uke (22. des.) har sola snudd.

EXTRA - Fredagsblog - EXTRA

Etter å ha laget min egen blogpost for denne fredagen, kom jeg over denne videoen som jeg bare må informere alle andre om. Trykk på lenken her og se:Chris Sharma´s klatring med fingrene.
Bildene er utdrag fra videoen laget av Josh Lowell and Corey Rich.

Fredagens himmel er også blå

Frognerparken er vel et av landets mest berømte parkanlegg. Den dekker 460 mål med plener, gangstier, badeanlegg, tennisbaner og idrettsplass. Sentralt i parken ligger anlegget med Vigelands skulpturer Denne delen kalles Vigelandsparken og dekker 320 mål.

Frognerparken tilhørete egentlig Frogner Hovedgård og gården har en historie mange hundre år tilbake i tiden. Det er beskrivelser av gården fra 1500 tallet. Gården hadde mange eiere opp gjennom tiden. Mest kjent er Kammerherre Bernt Anker som kjøpte gården i 1790, utvidet gårdsbygningene og la under gården en samlet innmark på ca 3000 mål, en av de største gårder i Norge på den tiden. Fire år etter vårt eget hus sto ferdig på Briskeby og byen ekspanderte videre vestover, kjøpte Christiania Kommune gården i 1896. Eiendommen den gang var på 664 mål. Oslo Bymuseum flyttet inn i 1909.

Etter jubileumsutstillingen i 1914 ble det strid om Frognerparkens fremtid, og Gustav Vigeland ble bedt om å komme med et forslag som kommunen aksepterte. Resultatet av dette ble et fantastisk kustanlegg med 212 skulpturer som stort sett sto ferdig i 1947. Det er dette anlegget vi i dag kaller Vigelandsparken.
Siden det i dag er fredag tar jeg gjerne mine lesere med på den turen med kamera som jeg i går gjennomførte ved lunsjtider. Det har vært vanskelig å plukke ut enkelte bilder fra lysbilde-showet, og gode forslag fra dere mottas gjerne med takk. Om dere ikke har software eller bredbånd for å se videoen, kan dere også se disse bildene på mitt fotobibliotek

Til slutt minnes (om nødvendig) dere på at solen når sitt laveste på himmelen om en uke, og tiden for å ta spektakulære bilder kan være akkurat nå.

Når skyggene blir lange og kulda alt er her

"Når nettene blir lange og kulda setter inn,
da sier vesle musemor til ungeflokken sin,
hvis ingen går i fella, men passer seg for den,
skal alle sammen snart få feire jul igjen."

Headingen er en fri omskriving av dette juleverset, og inspirert av to ting.
For det første at altfor mange fotografer kikker opp og ut for å finne motiver, mens de til daglig vasser rundt i motiver på bakken. Kanskje ville musemor sett andre ting dersom hun hadde mulighet til å forevige verden fra sitt perspektiv. Hvordan ser for eksempel en musefelle ut for sultne museunger som de skal passe seg for.

For det andre at dersom organdonasjon situasjonen hadde vært som myndighetene ønsker seg i tale, men ikke klarer å prioritere tilstrekkelig penger til, ville flere om ikke alle få feire jul igjen.

I går hørte jeg morgenkåseriet (7.25) "Ikke Pille" av forfatteren Niels Chr. Geelmuyden. Han er en av de mange som har en terminal nyresykdom (systenyrer), og trenger nytt organ for å leve videre. Om han får hjelp fra en avdød eller en levende giver vil tiden vise. Sammen med alle de andre som venter på livgivende organer ønsker jeg han God Jul og Godt Nytt År.

Det å være levende donor må være noe helt spesielt. I boken Morgongåvan fra 1998 (som jeg anmeldte i Tidsskriftet til Legeforeningen i 1999), skrev forfatteren Ingela Fehrman-Ekholm om sine erfaringer, tanker og fakta om dette temaet. Hun, som den gang var docent og overlege på den nyremedisinske klinikken på Huddinge sykehus, var både professjonell ekspert på området, og en hustru som gjennomgikk beslutningsprosessen for å gi "The gift for life" til sin kjære.

I Tidsskriftets nr.22 15.nov.2007 skriver Bjørn Hofmann om Moralske utfordringer ved bruk av levende donorer Et interessant innlegg, men like interessant vil jeg si det er å lese om Selvvurdert helse og psykiske symptomer etter hjertetransplantasjon som "Våre egne" på Hjertemedisin har utarbeidet.
Fortolkningen fra denne undersøkelsen er :

Hos personer som er hjertetransplantert er det relativt høy forekomst av psykiske problemer og redusert selvvurdert helse, noe som ser ut til å forverres over tid. Tidlig screening av psykiske symptomer kan være nyttig med henblikk på tiltak for bedre langtidsfungering. Studien er basert på tverrsnittsdata, noe som gjør det vanskelig å trekke kausale slutninger.

Skyggene på bildet får da i denne sammenheng symbolisere de skyggene som mange av oss plages med. Etter snart ti år med nytt hjerte og nytt nyre, (10 årsoverlevelsen i dag er 53%), vil jeg likevel hevde at det uansett fortsatt er godt å leve.

Gratulerer med dagen Anton - 60år i dag

Dagens blomsterbukett sendes herved til min gode venn Anton som nå fyller 60 år.
Anton er den yngste av gutta i Gamlegjengen. Vi begynte i folkeskolen sammen for en hel evighet siden, og har mer eller mindre hatt kontakt resten av livet. I de siste årene mye. Anton er Anton, på samme måte som Arne er Arne. Anton er imidlertid noe mer. Han er så snill og oppofrende at det nesten blir for mye. For han (og hans kjære Grethe) er det nærmest en selvfølge å stille hytta på Bjorli til disposisjon dersom den ikke er opptatt, og i full snøstorm over Lesjafjellet på vei til Ålesund, har det mang en gang vært fristende å overnatte der til stormen hadde gitt seg.
Likeledes har det vært med fritidsboligen i sydSpania. Bildet nedenfor er derfra da vi ferierte sammen for et par år siden. Jeg har jo i en annen blogpost skrevet om årets tur til Manilva Beach.
De glade 50-årene er nå over også for Anton, men gleden ved å være sammen skal fortsette langt inn i fremtiden.

GRATULERER MED DAGEN!

35 år siden siste månelanding - Kommer en ny

I dag for 35 år siden landet månelandings fartøyet Challenger fra Apollo 17 i et område på månen kalt Taurus-Littow. Dette var den sjette og siste måneferden. Nå venter vi på Stoltenbergs månelanding, og håper det ikke blir et mageplask i motsetning til landingen som dere kan se på video her.

Store ord flyr forbi i kampen for å vise muskler og engasjement i miljø / klima saken. I en kommentar til blogposten i går (klipp fra Aftenposten) var det noen som gir uttrykk for skepsis til det massehysteri som nå preger våre lokale politikere og blant mange journalister.

En liknende hendelse var jeg selv med på 25. april 1974 i Nadderudhallen, da folkeaksjonen for en ny livsstil og rettferdig fordeling av verdens ressurser hadde sitt åpne massemøte. Vi hadde nærmest tårer i øyne da vekkelsesmøtet var ferdig, og vi skulle ut og forandre oss selv og verden. I dag er Fremtiden i våre Hender blitt en organisasjon som arbeider for miljøansvar i stedet for ny livsstil. Om det er fordi vi ikke vil eller klarer å endre livsstil, og miljøansvar er mer inn, vil jeg ikke fabulere om.

I politisk kvarter i morges kom imidlertid noen av de vitenskapelige skeptikerne litt til orde (selv om også debattlederen tydlig mente de tok feil), og påpekte at det eneste edruelige medium innenfor klimadebatten (om noen fortsatt aksepterer debatt) i Norge i dag er Forskning.no Gå inn på disse hjemmesidene og få mer kunnskap enn tabloidenes overskrifter.

På den andre side har Helse og Omsorgsministeren lagt opp til en annen månelanding om hun lykkes med de intensjonene som ligger i Statsbudsjettet vedrørende virksomheten innen Transplantasjoner.

I framlegg til Statsbudsjett for 2008 foreslås det at antall organdonasjoner skal økes for at flere skal få tilbud om livreddende behandling. Målet er å øke det årlige antallet donasjoner til 30 per en million innbyggere, det vil si. cirka 140 donasjoner hvert år. Til sammenligning var det 76 donasjoner i 2006 og så langt i år har det vært 86 donasjoner. Hver donasjon gir i gjennomsnitt til 3 til 4 transplantasjoner. Målsetningen i statsbudsjettet for 2008 innebærer således en økning på 300 transplantasjoner i året basert på i og gjennomsnitt 3 organdonasjoner per uke.

Dette klipper vi fra et styrenotat på RH som også estimerer det årlige behov for transplantasjoner til

Nyrer 275
Lever 70
Hjerte 40
En lunge 10-15
To lunger 20-30
Pancreas 10-15

mens vi i de siste årene har ligget på i overkant av to hundre.Denne månelandingen ønsker vi skal lykkes, og håper i det lengste at alle beslutningsnivåer innen helseNorge gir sin tilslutning til og midler for at målet om å øke de årlige donasjonene til 30 per million innbyggere lykkes raskt, selv om det sikkert er fåfengt å håpe på én dedikert prosent av det man slår om seg med i regnskogfondet.
Det ville vært noe å bruke tiden sin på kjære journalister, men det gir jo ikke en tur til Bali.

Nobelprisen og "grønne" biler

Siden det i dag er Nobelpris utdeling, seremoni og masse prat om miljøutfordringer, klimakvoter og regnskogbevaring, velger jeg en litt annen profil for balansens skyld.

Hva kan vi gjøre, er det mange som etterspør.

Jeg har avbestilt Aftenposten, så går det litt mindre papir der - nei, det var nok i protest mot all reklamen. Jeg har stengt oljebrenneren og fyrer med ved og strøm - nei, det var kanskje pga kos og letthet, selv om det faktisk ble varmere i huset med rundbrenneren. Jeg avbestilte bursdagsfeiringen i Roma for ikke å fly så mye - nei, det var visstnok pga blogproppen i beinet, og jeg avsto fra å kjøre dieselbil da jeg kjøpte ny SUV - nei, det var visstnok pga automatikken, så det hjelper nok heller ikke.
Dessuten syns jeg fem øre mer i bensinavgift er ok - nei, jeg hater avgiftsøkninger. Den dagen forslaget kom var literprisen 12.26. Dagen etter var den 11,11 så kanskje skulle vi se etter "tech that would benefit the environment instead of paying lip service to the green trend."
Derfor er det godt å se at bilindustrien satser på "Grønne" biler selv om Ferrari fortsatt har beholdt sin røde farve. Fremtidens Ferrari blitt litt mer miljøvennlig skal vi tro reklamen, og Elektriske biler som denne konverterte Shelby Cobra kunne jo vært noe dersom de ni milliardene (3 mrd x 3 år) regjeringen bruker på utlandet i stedet på helseforholdene her i landet, også hadde vært tilgjengelig når politikerne diskuterer bedre veier. Eller hva med en STOR skipstunnel gjennom Stadlandet.

Det er greit med fredspriser til tidligere visepresidenter som allerede har midler til å gjøre karriere med PowerPoint-presentasjon og gardintrapp, etter han ikke ble president og kunne vært ansvarlig for USA´s konfliktsaktiviterer rundt om i verden. Krigshandlingene raser jo uansett. Våpenindustrien må jo ha fullskala lab.tester for å gjøre drapsmaskinene enda mer rafinerte. Først nå vet vi jo at klasebombene våre ikke bare har en prosent blindgjengere, men minst 10%! Som om ikke ett lemlestet barn var mer enn nok.
Lykke til med fredsprisarrangementet.