Sommer og sol med variasjoner

Tankefull kan man vel gjerne være nå som det går mot skifte av pacemaker. Bildet (som vanligvis ville vært plassert i min andre blogg) får komme i hovedbloggen denne gang. Det er også fordi modellen er plassert i den globale.

Selvportretter er alltid interessant å lage. En av de store kunstnerne sa at egne portretter var vanskelig fordi man da måtte avsløre mer av seg selv enn man ofte gjør. Det å få til likhet er en ting, men det å få frem DET uttrykket som er DEG er mye mye vanskeligere. Dessuten mener jeg at det er lettere å se andre enn å se seg selv.

Slik var det også i det gamle utviklingsprogrammet vi kjørte med X og Y modellene. En sak var å tenke på hvordan man hadde det og hvilke forandringsbehov man hadde. En helt annen sak var det å sette disse tankene ned på papiret, og det vanskeligste var å vise kollegaer de ordene man hadde satt på papiret, og å snakke til andre om seg selv.
Vår opplevelse av virkeligheten er alltid større enn vår evne til å artikulere den samme opplevelsen, og debattere denne med andre. Har lært mye av den prosessen, og "Motivation for Change"-programmet i DNV står fortsatt som en viktig milepel i min egen utvikling.

Det samme kan vel sies om min maleutvikling. Fra å drømme om å lage bilder til å gjøre det, og deretter vise andre hva du får til. Neste stadium er vel å få det vurdert profesjonelt av andre og publikum gjennom en utstilling. Prise maleriene? Tør jeg det?