
Egentlig er vel ikke kopier av brev noe å blogge om. Min erfaring med det Walisiske helsevesen (og for den saks skyld med det norske etter hjemkomsten) gjør imidlertid at historien godt kan formidles til mine blogglesere.
Influensaens tid har herjet i Norge en stund. Slik også da vi forlot landet for å besøke barn og barnebarn i Wales i vinterferien. Jeg må innrømme at jeg ikke var helt pigg dagen før flyturen, men det var først dagen etter vi var kommet frem at jeg begynte å føle meg dårlig. Vi hadde allerede vært i kontakt med lege på telefon som
etter samtalen konstaterte influensa, men ettersom
Høy feber, Sterke skjelvetokter og Brystsmerter kunne tyde på noe mer alvorlig, bestemte min datter og svigersønn seg for å ringe etter ambulanse rundt midnatt. Den (faktisk 2) ankom ganske raskt, men med følgende beskjed:
Singleton Hospital had "shut" and now refused to to take any more ambulance patients. Morrison Hospital was full, and we would have to wait more than 2 hours in corridor to wait to be seen. Ambulance delays were caused by queues to unload passangers at Singleton.
Vi beslyttet likevel å ta en taxi til det nærmeste sykehuset, hvor jeg ble sett på av lege etter ett par timer. Han fikk tatt en blodprøve og jeg fikk antibiotika da han denne gangen mente det var snakk om en infeksjon i bryst/lunger. Stabiliseringsdose med beskjed om å søke lege etter hjemkomst til Norge.
David skrev umiddelbart e-mails til "sine" representanter i det Britiske Parlamenariske System, hvor han påpekte den fare befolkningen i Wales var utsatt for (med meg som case) til tross for den betydlige finansielle innsats som var brukt på NHS av regjeringen.
Så kommer det interessante.
I løpet av timer og dager kommer det rennende inn svar på mail og brev (se bildet) fra ALLE som David hadde tilskrevet (MPs i House of Commons, AMs i Wales Assambly, Shadow Finance Minister of Wales, og sin Lord i House of Lords.) Alle var aktive og ville følge opp saken direkte med helsemyndighetene. Kopier av brevene ble sendt min svigersønn, og jeg forventer å få flere oversendt ettersom tredje ledd får respondert. Uansett ser det ut som det blir en sak under National Assembly for Wales senere i år. Slikt er jo debattmat for opposisjonen.
Det morsomme er at responsen ble så god UTEN at media har fokus på tema slik det virker som det er nødvendig her hjemme.
Så til det som skjer etter vi er hjemme natt til lørdag, og en fæl natt med sterk hoste og brystsmerter.
Jeg er fortsatt syk, men det er jo helg så fastlegen er jo ikke tilgjengelig.
Da blir det 113, som ved informasjon om symptomer og tx-status sender en ambulanse. Da de hører at jeg har vært innom et sykehus i Wales, blir det imidlertid snakk om MSRA, beskyttelsesdrakter og ansiktsmasker, muligens isolat, og helst bruk av drosje fremfor ambulansebil for å komme til Diakonhjemmets Sykehus (mitt lokalsykehus forøvrig) hvor de er villig til å se på meg. Der finner de heldigvis ut at oppholdet i Singletons korridorer ikke krever isolat, og jeg får en glimrende mottakelse og oppfølging av sykepleier Heidi.
Men hva så. Undersøkelsene konstaterer at jeg
IKKE har influensa.Røntgenbildene viser at jeg heller
IKKE har lungebetennelse.Blodprøvene viser en
CRP på 102, og en CK på 653 slik at legen snakker noe om muligens et hjerteinfarkt. Det tror ikke en annen lege på. Hva skal "stakkars" jeg tro.
Smertene i brystet når jeg hoster er imidlertid så sterke at jeg må BE OM NOE som reduserer dette. Ikke hadde jeg fått noe påfyll/korreksjon av antibiotika heller i løpet av dagen. Til slutt etter seks timer forlanger jeg å reise hjem med resept på en antibiotika som kan hjelpe. Det blir samme dose som i Wales, men et nytt preparat (Ery-Max i stedet for Amoxicillin). Dessuten kjøper jeg på eget initiativ noe slimløsende mixture. Jeg sov relativt bra sist natt.
Hva kommer da ut av dette? Kunnskap om og noen interessante brev fra det Britiske Parlamentariske System, denne bloggen og en mail til Tx-sykepleierne på RH hvor historien gjentas med spørsmål om råd som jeg har tillit til.
Det var høstferien 2007.