Asia turen. Stopp 2 = Singapore del 1

Dag 4. Ankom Singapore fra KL.
Har ikke tall for hvor mange ganger vi har landet i Singapore og blitt slått av varmen (32gr) og fuktigheten (96%) som møter oss når vi kommer ut av Changi Airport for å ta taxi vestover mot sentrum av dette moderne by-landet. Slik var det også denne gangen selv om de lange køene mot Nissan-taxiene var erstattet med meget effektiv kundehåndtering og moderne kjøretøy.

På vei inn til byen kjører vi mot det kjente bildet av Singapore som et finansielt center i Sør-øst AsiaByggene til venstre på bildet er nye og ombygde kontorer. Her blir det leiligheter til priser på mellom 16 og 28 mill kr. Myndighetene har bestemt at de vil ha folk tilbake til City også på kvelds og natte-tid. Og det DE bestemmer, blir gjort.
Man kan mene hva man vil om demokrati i et slikt land, men det å være der som turist (eller expat for den saks skyld) er bare trygt og positivt slik jeg ser det.

Hva gjør man så når det er nesten 11 år siden vi måtte forlate landet på grunn av sykdom.
Vi var bestemt på å oppsøke "gamle" steder, og se om de forandringene mange snakket om, var så store i realiteten.
Vi måtte jo derfor besøke Clark Quay og Boat Quay, vi ville benytte MRTen (metroen) og handle i shoppingsentrene på Orchard Road. Vi ville gå på Raffles, Top of the M, No 5 og Suntec City samt stikke innom DNV kontorene i Science Park og se om vår gamle Condo fortsatt var bebodd.

Alt dette fikk vi anledning til og mye mer.Første kvelden på Boat Quay spiste vi Baby Kailan i østerssaus, PepperBiff og Steamed Garupa HongKong style. Vår gamle favorittmiddag. Vi ble ikke skuffet - det var like godt som vi husket.
Deretter tok vi MRT til Sommerset/Orchard Road og gikk på Emmerald Hill no 5 som var vår stampub for 12 år siden. Stemningen var som tidligere. Bare en ting var ny, puben hadde adoptert peanøttskallene på gulvet fra Long Bar på Raffles. (vinprisen var imidlertid bare halvparten av Raffles ble vi kjent med senere)

Etter et glass Chardonney gikk vi opp hele Orchard Road for å se om Meyer´s fortsatt var åpent, men møtte lukkede dører og gikk på toppen av Mandarin Hotel (Top.of.the.M.) før vi returnerte til hotellet vårt Copthorne kings

Dag 5. Gamle trakter og møte med personer
Dette ble dagen for overraskelser. Vi begynte med å ta taxi til hotellet vi ofte benyttet, Marco Polo, men det var revet og erstattet med Conominiums. Derfra gikk vi nedover Tanglin Road og stakk innom vår gamle skredder. Overraskelsen ble enorm da innehaveren Ishu Mahtani til og med husket Tullens navn, og kunne vise frem bildet han i sin tid hadde på Wall of Fame av henne i ny silkedrakt.
Deretter gikk turen oppover mot
Huset var som før men trenger nok mer oppussing enn den oppgradering de har gjort i resepsjonen med security og pynt. Svømmebassenget var som før, og til og med noen av beboerne (de vi leiet av) var de samme.

Så var det kjøp av nytt kamera som sto på programmet. Hos MYER´S i Orchard Tower er det både Juveler og det siste innen Forbruker-elektronikk til salgs for diskutable priser. Pruting er en kunst, og mange mener at man ikke skal være fornøyd før ekspeditøren gråter når du forlater butikken, men hos Myer´s kan du få god kvalitet til akseptable og gode priser. Og du blir ikke lurt, betjeningen har kompetanse på de produkter de omsetter. Selv endte jeg opp med Sanyo CG6 Xacti og er til nå fornøyd med å kunne ha kombinert video- og stillbildekamera i et format som ikke merkes å ha i bukselommen. Diamantring? snakker vi ikke om.

Etter handelen og prisforhandlingene hadde vi behov for en rolig lunsj i behagelige lokaler og Marriott ble stedet. Ikke det rimeligste, men med kvalitet (= kundetilfredsstillelse).
Med en god lunsj i kroppen gikk vi løs på butikkene i Wisma Atria, og da går tiden fort.
Etter en fortreffelig middag på den Nord-indiske restauranten Kinara (grønt tak på bildet) som vi også kjente fra vårt opphold for 12 år siden, gikk vi via Clark Quay til hotellet. Varmen og fuktigheten gjorde at vi trengte søvn.

Dag 6. Møte med Susie og DNV

Jeg hadde lovet min seketær Susie fra tiden i Asia, at dersom jeg noen gang kom tilbake til Singapore, skulle jeg ta kontakt. Hun arbeider nå som HR Manager i Barcleys Capital og vi spiste en hyggelig lunsj sammen. Susie er mor til tre, arbeidssom, kompetent og loyal. Personlig mener jeg DNV fortsatt kunne benytte hennes kompetanse, men det tilligger ikke meg å avgjøre.
Deretter dro jeg på kontoret til Veritas i Science Park og traff min gamle kollega Ragnar Hansen som var meget stolt over det hans folk i regionen har fått til i det siste. Spesielt fremhevet han resultatene i Vietnam hvor DNV nå er den dominerende aktør innen skips klassifikasjon. Mine gratulasjoner gjentas, og det hadde vært moro å kunne vært med på eventyret.
Selve kontorbygget i Science Park har gjennomgått en total renovering, og jeg må innrømme at jeg hadde litt problem med å huske helt hvordan det var på min tid. Resultatet i dag er imidlertid åpne og lekre lokalet som innbyr til miljøutvikling på det menneskelige plan.

Mens jeg var hos DNV, gikk Tullen løs på Ngee Ana City eller Takashimaya. Her kan man blant annet kjøpe en Harley-Davidson til 44.000 SGD, men det er fixed prices så vi nøyet oss med et bilde denne gangen.