I dag er det kjempevær. Varmegradene er over 5 og i solen på Solvang kan man virkelig føle at våren ikke er langt borte. Selv om det drypper fra taket er snøen imidlertid fortsatt ca 50cm dyp og plenen i kollonihaven godt gjemt under vinterdyna.
Vi har hatt besøk av elgen og han har forsynt seg med nye skudd på frukttrærne og etterlatt litt gjødsel. Kunne ikke observere dyrene, men nærmere påske bruker jo både elg og rådyr å komme innom.
Ingen skade hverken på hytte eller parsell så vidt jeg kunne se. Da blir det vår og sommer i år også.
Etter en kommentar eller ønske om bilde av Brea, er det jo umulig ikke å stjele et bilde fra nettet som viser blåfjella og knapppen i vakker ettermiddagssol.
Brøytebilene nærmer seg vårt naboskap.
Flere ganger i de siste ukene har vi håpet på at parkering forbudt skiltene skal dukke opp, og duren av tunge anleggsmaskiner utenfor vinduene minne oss om at nå er det mulig å sette fra seg bilen uten spade igjen.
I Professor Dahls gate er de nå i full sving, og lastebil lassene med skitten snø fraktes bort i store kolonner.
På flickr har jeg lagt ut flere bilder fra dagen i dag, og selv om David ønsker seg snø, kan han bare ta en titt på de skitne haugene og tenke på at vi misunner han vårblomstene i Brighton. Fortsatt kan vi imidlertid finne hvite og lyseblå flater i solskinnet.
Det går sakte mot VÅR.
Noen ganger er surfing på nettet mer givende enn andre ganger. Etter et søk etter bilder av Ørnulf Oppdal kom jeg tilfeldigvis over nettstedet til
Finværet er kommet til Oslo. Holmenkollrennene er i gang. Vi venter bare på tåken.
Slottsbakken er måket og snefonnene danner en hvit ring rundt Karl Johan statuen.
Får håpe det er bart til 17. mai.
Lutefisk sesongen er forlengst over.
Skrei-fisket i Lofoten har erstattet mange av fiskemåltidene med deilig fersk Torsk (vandrer). I år har også Møretorsken vært prima, og enda er ikke Borgundfjord-fisket kommet i gang, slik vi opplevde det i mars for et par år siden (bildet)
Torskefisket gir også råstoff til klippfisken.
Klippfisk er saltet og tørket torsk. Navnet er opprinnelig kleppfisk, som betyr fisk som er lagt ut på svabergene og tørket. Nå brukes det andre tørke metoder, men noen mener at den beste fisken er den som er soltørket på fjellet.
Så er det gått åtte år siden dagen da nakkehårene reiste seg og svetteperlene spratt ut av hodebunnen. Telefonen fra Rikshospitalet ga beskjed: " Vi har et nytt hjerte til deg, og et nytt nyre".
Åtte år er gått siden livet fikk en mulighet til å fortsette. Åtte år fra en palliativ behandling som etter en meget vanskelig start, på alle måter har vist seg å være vellykkket. Åtte år med et hjerte og et nyre fra en donorfamilie som ville hjelpe en fremmed til å leve livet som deres egen ikke kunne fortsette.
Valget de tok ved å si ja til donasjon har gitt meg alt. Takk.
Det er også derfor det er ekstra hyggelig å kunne bekrefte at organene fungerer. Det kunne blodprøvene, ultralyd undersøkelsen (som her på bildet), torax bildene, EKG målingene og pacemaker testen dokumentere. Alt var til og med så bra at kateteriseringen ble akseptert utsatt til neste årskontroll. At jeg selv passer på organene og tar vare på kroppen de sitter i (selv om kroppsfettet rundt magen er vanskelig å skjule) får være min aktive tilbakemelding til de som ga meg denne muligheten til å leve videre.
Organdonasjon er viktig. Ta stilling NÅ!
Så er vi igang igjen!
Snøen laver ned. Det blåser og snøføyka gjør det virkelig utrivelig i Oslo. Bilene, som i noen dager har vært uten de hvite hettene, er på nytt kamuflert. Folk børster snø, graver seg ut av brøytekanter og må ha hjelp for å komme seg ut av de parkerings gropene som etter forrige snøfall bare så vidt er kjørbare. T-bane nettet er i ulage, kjøreforholdene er vanskelige for de få som må ut på veiene, og brøytebilene som hadde begynt å rydde gatene er igjen parkert etter å ha rykket tilbake til start.
Vinteren i Oslo dette året er ikke slik jeg ønsker det, men så er det vel ingen høyere makter som lytter til en som meg.
Familien i Brighton kommer kanskje til 17. mai, og vi håper det er snøfritt da.
Vi har vært inne i en bursdags runde i familien de siste dagene.
I går hadde både Gerd og Arne fødselsdag (alderen er ikke vesentlig), og på fredag fylte Turid 70 år.
Jubileet ble feiret søndag med en hyggelig sammenkomst på Larkollen Hotell hvor både familie, venner og "søstre" var samlet til god mat og drikke, fine gaver og flotte hilsener. Bildet er fra terrassen og utover Oslofjorden mot Vestfold.
Det er bare noen dager til Tullen også fyller år, og om en måned er det enda flere bursdager på gang. 100 års jubileet til mormor er vel det mest spektakulære.
Bloggen gratulerer både bakover og forover
Siden min Internasjonale blogg har fått mest oppdatering fra Londonbesøket i Vinterferien, får det holde med et kjempehyggelig bilde av barnebarnet Helene i denne bloggen.
Det er nesten uforståelig at ei jente som knapt veide like mye som en pakke smør på fødselstidspunktet har utviklet seg så flott. Lille skrukketrollet er snart tre år og til glede for oss alle.
Det gir seg ikke. Snøen fortsetter å forlate sine høye skyer og daler nedover mor jordens innbyggere. Bilene er blitt snøhauger, veiene skiløyper, takrennene fulle av istapper, rullatorene har parkert, trikkene går ikke, T-banene er stoppet og de olympiske leker kjedelige. Norge mangler gull-lukten.
Men noen lyspunkt finnes. Naturen blir vakker. Hvitt overalt. Noen kaller det julestemning, hva nå det egentlig er midt i februar måned.
I neste uke er det vinterferie. Da reiser folk til syden. Der burde vi ha vært hele vinteren.
Denne fredagen er det håp.
Solens stråler fra de greske gudinnenes speil som tente OL-ilden og har vært på vandring siden da vil i kveld ankomme OL-arrangementet i Torino, Italia. Det er også 70 år siden den første OL-stafetten ble introdusert til lekene i Berlin 1936.
Et annet sted, over Oslos tak nå på morgenkvisten, er solstrålene tilbake etter en uke med snø, snø og atter snø. En liten stund bør vi løfte blikket og glemme de snøhaugene som skjuler nedgravde biler i gatene, se opp mot den blå himmelen og glede oss over at solen blir mer og mer synlig der den kryper nedover takene mot veggene.
OBS.OBS! Med solen kommer istappene.
Med ujevne mellomrom får vi sendt bilder av barnebarnet vårt som til daglig bor i Brighton, England.
Noen ganger kommer videos og andre ganger audio innspillinger hvor hun i det siste viser hvor flink hun er blitt til å telle. Tallrekken til ti er blitt en regle både på norsk og engelsk.
I dag fikk vi noen bilder av Helene rett etter hun hadde våknet fra ettermiddagsluren. Bildet av henne sammen med pappa David syns jeg var så nydelig at det sporenstreks legges ut på bloggen. Et nydelig par.
Under advent var jeg flink til å kople dagene med tradisjoner, forberedelser til julen og historiske oppfatninger av hva ting i naturen og kalenderen betydde. Det har ikke vært min hensikt å overta etter avisenes skriving om samme tema.
Været (østlandssendingen advarer mot ekstreme transport utfordinger) og dagen i dag krever imidlertid en liten oppfølging.
6. februar kalles i gammel tid for Dortemesse, og navnedagens er Dortes eller Doroteas dag. Sammensatt av det greske DORON (gave) og THEOS (gud) betyr altså navnet Gudegave, og på samme måte het det i gammel tid at dersom det kom snø 6. februar, ville vinteren vare lenge.
Ved å se ut av vinduet sier jeg bare: Takk for det.
From the cold Oslo to Bergen with almost pluss degrees. David asked where my blogg had gone.
Vi er fortsatt på lufta, men med tre blogger å holde styr på
Vinteren er tilbake i Oslo. I flere dager har snøen lavet ned. Brøytebilene har vi ikke sett, og de fleste leter etter bilene sine også. I Nord Norge har orkanen Narve rast i flere dager og etterlatt seg mye oppryddingsarbeid.
Vi så balletten "Stormen" på Operaen i går kveld, så timingen også her ble bra.
Nå skinner solen over Oslo. Det er minus 6 og det er ikke noen som klager her i huset.
I alle mine pass som hittil er utstedt på meg, enten i Norge eller Singapore, har hårfarven vært definert som Blond. At jeg allerede tidlig på 70 tallet og i mine første tyveår begynte å miste håret hadde ingen betydning. Blond var jeg per definisjon. Utvendig altså.
I går besøkte jeg passkontoret for å fornye det passet jeg sist fikk fornyet i Singapore. Reiseaktiviteten under Asia oppholdet var så stort at visum og innreisetillatelser fylte opp passene en gang i året. Det var også før Schengen for reiser i Europa.
Skjema for søknad om fornyelse var skrevet ut fra nettet og hjemmelagede foto var medbrakt. Formularet var utfylt med høyde og hårfarve. Alt skulle således være i orden for rask saksbehandling.
Funkjonæren så skeptisk på meg gjennom ruten: "Jeg tror vi sier grå" sa hun og konstaterte raskt at jeg ikke lenger var blond. Om jeg bare ikke hadde anlagt hår i vinter for kulden i nakkens skyld, hadde hun kanskje latt seg lure. En illusjon er borte.
Derfor et sort hvitt bilde i dagens blog.
Bildet taler vel for seg selv. En stolt bestefar med lille Emma i armkroken, Navnet Emma har tysk opprinnelse og betyr vel "Hel" eller "Fulkommen". Uansett er det en glede å gratulere Asbjørn og Anne Katharina med barnebarnet. Rapportene sier at allle har det bra inkludert mor og far
Den 6. januar er det trettendedag jul. Denne dagen kalles Hellige tre kongers dag. Dagen skal minne om vismennene fra Østerland som kom til Betlehem.
Mange kaster ut både julen og juletreet på trettende dag jul. Vi flyttet julestasen i kjelleren for to dager siden. Hos noen varer jula til påske.
Dagen ble i gamle dager også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturingen nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Åsgårsreia begynte sitt tilbaketog denne dagen. Det man drømte denne natten ville skje i virkeligheten. På kvelden måtte folk holde seg i hus, Julemat ble servert og skål ble drukket for et godt år. Vi spiser hjemmelaget pizza til middagsmat selv om fenalåret og mårpølsen muligens hentes frem noe senere på kvelden.
Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Dersom det var fint og klart vær på trettendedagen ga det et godt og grøderikt år, sa man. Været denne dagen ville vare i 13 dager. Hos oss er det meldt overskyet og ca 3 minusgrader. Nå begynner også den kaldeste delen av vinteren, og gulvkablene på badet er skrudd litt opp.
Primstavens tegn for denne dagen er en klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn.
Hvorfor da juletre som følgebilde i januar? Mange vil nok tro at det nå har klikket helt, men januar måned har jo fått navnet fra den romerske guden Janus som både hadde ansikt som så forover og bakover. (Min lille gudefigur fra India viser Brahma med fire ansikter).
I begynnelsen av januar trekker vi trådene tilbake til hva som har hendt året før. Vi gjør som Janus: avslutter regnskaper, henter frem nye kalendere og legger planer for de kommende 12 måneder. Les mer om Janus her:
Med de beste ønsker om et godt nytt år i 2006, og troen på at leserne fortsatt vil trives med å titte på og kommentere Bloggen min, hilser redaktøren til dere alle.
2005 var jubileumsåret for nasjonen Norge.
2006 blir nok et jubileumsår. 250 år siden Mozart ble født har vel de fleste fått med seg, men andre markeringer bør også nevnes.
Turid er først ute med sin 70 års dag i februar. I mars fyller Tullens mor 100 år !!!, og Rikke passerer de 25. I mai blir Tor Marius 30 år, og i løpet av sommeren blir tre av Gamlegjengens medlemmer tres år (må bruke dansk for å skjule fakta mest mulig). Det er sikkert også andre jubileer som kommer og gratulerer med 2006 til alle jubilantene.
Man skulle være 4 år i romjul, heter det i sangen. Det er nok for en tid tilbake.
Nåtidens Romjul er mer BYTTE tiden fremfor noe annet. Gaver som ikke passet eller falt i smak, bøker som allerede var lest eller andre påskudd til å få tak i det man egentlig "ønsket" seg til jul, er hyppig fraktet ned til shoppingsentra for så å bære andre ting hjem fra butikkene. Kanskje ble det hele bare en tilgodelapp. I år byttet vi bare to julegaver; en bok og et belte.
I denne tiden kan man også kjøpe juleantrekkene for halv pris. Etter kundebesøkene på Aker Brygge burde de vel ha halvert rabatten ytterligere med 50%. Bildet viser det nye centeret med masse glitter og lys, men med svært få kunder. Aker Brygge er vel mest populært om sommeren.
I dag har vi også spist lang lunsj med Rikke på Restaurant Magma. Delig mat og hyggelig selskap. Vi går hjem og hun skifter for å begynne på jobb. Slik er generasjonskløften også på denne måten synliggjort.
I morgen er det Nyttårsaften. Takk for det gamle år til alle kjente, familie, venner, bekjente og nettsurfere. Vi sees i det nye år.
Det er nesten rart å ikke ha en blogpost for denne dagen etter kontinuerlig å ha postet innlegg under hele advent.
Det blir derfor bare et bilde fra Kolonihaven på Solvang med utsyn utover Oslo mot Bunnefjorden. Bildet tok vi i dag klokken 1430 mens solen var i ferd med å gå ned over Askerlandet. 4 grader i luften og strålende vær.
Nå er det klart for Juletorsken som vi alltid spiser på første juledag.
Flere Solvangbilder kan sees ved å klikke på bildet,
Så er dagen her. Er det noe mer å si? Den som først i dag har oppdaget min julekalender, kan bla seg tilbake og lese om julen i de tusen hjem slik den er beskrevet dag for dag.
Noen vil sikkert kunne hevde at selve julen og det den i vår kristne tradisjon egentlig handler om, ikke er dekket så veldig mye. Det er jo riktig, og for en areligiøs person spiller det heller ingen rolle. Jeg har imidlertid funnet frem en bibel som står i bokhyllen her hjemme, og fotografert de sidene som dette “egentlig handler om”. Bare for å fortelle at jeg vet om det.
Nå er alle forberedelsene utført. Vi har gjort det som Alf Prøysen skriver om. Mangler det noe, får det vente til neste gang adventstiden kommer. De tre vise menn er på vei, og i galleri Kaare Brntsens julekalender finner vi på julaften en Kamel fra Tang dynastiet i Kina mellom 618 og 906 etter det dagen handler om.
Om noen timer er kålrabistappen ferdig, pinnekjøttet (som ble dampet i går for å ha duften i huset hele dagen) skal legges inn i stekeovnen for en kort oppvarming, bordet er dekket, lampegaven på plass, desserten med mandelen klargjort, gavene plassert under juletreet og julesangene fra guttestruper klinger i huset. Fra Uranienborg kirke hamrer klokkene og ringer julen inn.
Til alle dere som har fulgt meg i 24 dager, nå er det helg – GOD JUL.
Dagen før Dagen. Lille julaften er det jul i huset. I løpet av dagen blir de siste innkjøp gjort ferdig. Vi har støvsugd teppene, vasket gulvene, hugget ved, lagt i peisene, og redd sengene med nyvasket sengetøy. Juletreet pyntet og kroppene er nybadet. Julefreden er her.
Dette er dagen hvor vi tradisjonelt alle sammen samles til måltid på kjøkkenet. På bordet er det sursild, sennepsild, tomatsild kryddersild og ansjos. Hardkokte egg og rugbrød. Røkelaksen og eggerøren er lagt på fat, løyrom og gravlaks med sennepsaus, rødløk og rømme på plass. Spekematen, sylten og ribberullen med lefse og flatbrød bare venter på at kniven stikkes i fenalåret. Den gode osten er romtemperert, Julølet er i glassene og akevitten klar. Er det noe som mangler? Vi bare venter på duften av det dampende pinnekjøttet. – DET ER JUL !
I år er vi alene denne kvelden. I fjor hadde vi besøk av Brit, Rikke og Tor som det går frem av bildet. Maten er den samme og vi hygger oss. Vi spiser lenge i kveld. I morgen er det julkvelden.
Lille julaften er også kalt kvelden før Kvelden. I mange år var det TV kvelden med stor T. Allle så liksom på TV denne kvelden, og programmet var stort sett det samme år etter år. I tilfelle det er ønskelig finner dere NRK´s programopplegg her:
Noen tradisjoner deler vi med mange. Å spise rakfisk, lutefisk, torsk, ribbe, kalkun, medisterkaker og pinnekjøtt gjør de fleste for tiden. Det er, som bordbønnen, blitt en del av vår kultur, og mange går til kirke bare en gang i året (på julaften) fordi det er tradisjon og kultur, og ikke fordi de tilhører det kristne miljø.
En tradisjon som jeg tror er litt spesiell har jeg med meg fra mitt barndomshjem. Der var det mest mor som sto for innkjøpene, og ikke minst matlaging og oppvask, men en vane eller uvane har jeg tatt med meg fra min far. Han kjøpte godterier til jul. Vi hadde en spesiell tinnbolle med lokk som hver lillejulaften ble fylt med godterier. Ikke bare til han selv, men også til oss ungene. Dengang var volumet ikke så veldig stort, men hyggelig og kanskje mest fordi det var pappa som gjorde det. Denne skikken har jeg tatt med meg og vil sikkert være ett minne våre unger vil ta med seg.
Etter hvert som våre døtre vokste opp ble det de som fikk lov å være med å kjøpe godteri. Ja, til slutt fikk de penger og fri tilgang til butikken. Far bare betalte, mens mor ristet på hodet. Da ble volumet uanstendig, men en gang i året slo vi ut armene og hadde det morsomt i godteri butikken. Jeg tror ikke det ville bli ordentlig jul for noen av disse jentene uten bollen ble fyllt med søte, sure, salte føtter, flasker, stenger etc, og i tillegg rekrutt karameller til husets frue.
I kveld er også juletreet på plass med sine lys, kuler, glitter, norske flagg og Høyt i toppen den Blahanke stjerne. De gavene vi har (mange / noen små og noen / mange store?) er plassert ved treets fot. Tullen har avsluttet høstsemesteret på skolen og vi kan sette oss ned med en gløgg. Vi kjøper den ferdigblandet på butikken (husk rødvinen) men ønsker du selv å brygge en gløgg, finner du en oppskrift her:
I dag er det to viktige saker som skjer. For det første er det bare et halvt år til solen nok en gang snur og sender oss på nytt inn i mørketiden. Vi skal imidlertid først feire at det er årets korteste dag, og at det nå går mot lysere tider. I dag klokken 19.35 snur solen. Vi snakker om:
I dag spiser vi siste torskemiddag før jul. Bildet viser blogredaktøren som løfter en skikkelig Borgundfjording under torskefisket i Ålesunds havnebasseng senvinteren 2004. Neste torskemiddag her i huset kommer 1. juledag.
Det er tradisjon her hos oss. Motvekt mot det “skadelige” fårefettet i pinnekjøttet som selvfølgelig er julaften middag. En annen tradisjon er at pinnekjøtt spiser jeg ikke før jul. All annen julemat kan gjerne inntas flere ganger, men ikke pinnekjøttet. Det venter til Julaften. Da er advent over.
Torsk er også julemat nummer en i Brasil. Norge eksporterer 25 millioner kilo klippfisk i året, som finner veien til mange middagsbord i Brasil. 40 kroner kiloen for den dårligste kvaliteten gjør imidlertid at mange ikke har råd til denne herlige maten de kaller Baccalao. På nyåret ønsker jeg meg mange middager med klippfisk.
Det finnes mange varianter av juletorsk. Langs kysten er det vel like vanlig å fiske den selv som folk i innlandet drar ut i skogen for å hugge sitt eget juletre. Hos oss spiser vi juletorsken som vanlig avkokt torsk med gulrøtter, blomkål og poteter, dessuten smeltet smør og for noen, hollandaise. Etter de store forberedelsene til pinnekjøttet er det bra å kunne ha en vanlig middag dagen derpå. En god rødvin hører imidlertid selvfølgelig med, og en Montepulciano passer bra til torsk.
KB bildet i dag er En liten pike med katt av Oda Krogh fra 1907
Jul er for mange Familietid. I mange år feiret vi jul vekselvis mellom å besøke / få besøk av besteforeldre og søsken. Med de to familiegrenene henholdsvis i Ålesund og Oslo / Moss var vi sammen med den ene slekten det ene året og den andre neste. Ofte pakket vi bilen og reiste som gjester til besteforeldre. Slik har vel de fleste det. Tullen snakker ofte om sine barndoms jul på Jessheim, og selv minnes jeg godt julekveldene i Furmyra, selv om det kanskje mest er den lange bussturen til byen på natten.
Etterhvert som barna ble større og “flere” ble det mer viktig å holde jul Hjemme. Våre barn sa et år klart fra at nå ville de ikke reise bort mer, de ville ha sin egen jul. De ville skape tradisjon fra sin egen barndom og ikke minst være sammen med venner i juledagene. Nå har Trine og Rikke dannet sine egne familier. De feirer da jul med oss og sine, og barndomshjemmet blir bare ett sted kan være. Det er ok. Generasjonene går videre.
Hyggelig er det likevel at vi alle fire i dag (Trine er kommet til Norge for å kjøpe norsk julemat og delta på norsk julebord, og Rikke skal ikke på jobb som Hovmester på Magma før etter fem) skal besøke familiens Old Lady – Signe. Tullens mamma er 100 år om 3 måneder. Virkelig en høy alder. Et bilde av henne burde kanskje vært med i dag, men vi får heller ta vare på opplevelsen og blogge det 28. mars neste år.
Vi har også tyvlånt en video av juletreet i Brighton som vi gjerne deler med andre. Tullen klaget jo over at videoen ikke kunne sees ved å trykke på bildet sist lørdag.
Det er ikke så ofte at pianoet vårt her hjemme benyttes lenger. Bare når Trine er på besøk hender det at lyden fra det nå litt ustemte klaveret lyder i huset. Helene er jo en storspiller, og har vært det siden hun klarte å sitte på pianokrakken.
Tullen har dog et reportoar av juleparafraser (Fri fortolkning og bearbeidning av et stykke musik) som jeg ber henne fremføre hver jul. Først da er det riktig jul i huset syns jeg. Å få henne til å gjøre det, er imidlertid vanskeligere og vanskeligere. Noen gode råd? Kanskje er det svar på spørsmålet: “Hva ønsker du deg til jul”
Ellers er det vanlige reportoaret av julesanger i Norge omtrent slik
Deilig er den himmel blå
Deilig er jorden
Det kimer nå til julefest
Det lyser i stille grender
Du grønne, glitrende tre, goddag
Et barn er født i Betlehem
Glade jul, hellige jul
Her kommer dine arme små
Jeg er så glad hver julekveld
Jeg synger julekvad
Kimer i klokker
Å jul med din glede
Jeg gikk meg over sjø og land
På låven sitter nissen
Så går vi rundt om en enebærbusk
Teksten til mange av de kjente julesangene finner du her
Det var tilfeldighetene og nysnøen som fikk meg til å starte med denne julekalenderen. Dessuten ga kunstkalenderen fra Galleri Kaare Berntsen meg et puff ved at jeg ble (og er) nyskjerrig på hva som dukker opp luken. På samme måte håper jeg noen trofaste følgesvenner og lesere av min julekalender har hatt det.
Julekalendere kan være så mangt. Fra barndommen hadde vi bare bilder bak lukene. Senere kom plastgjenstander og i våre barns tid var vel de fleste proppet med sjokolade. (sunn mat om morgenen). Noen lager pakker som henges opp i et tre, mens undomskoleklassen til Tullen samler inn penger til de jordskjelvrammede barna i Pakistan. Det er forresten blitt en trend ifølge radioen, at folk nå gir penger til nødstilte i steden for pakker til familie og venner. TULL syns jeg. Det kan man i så fall gjøre i tillegg eller på en annen tid av året!
Ett forslag til julekalender, som jeg kom over her om dagen, er: Kalender for de voksne:
Kjøp deg en god flaske rødvin. Sett frem 24 ulike glass og fyll rødvinen på en karafell. Når du kjenner at skuldrene kommer opp under ørene. Kos deg med et glass og legg beina på bordet. Lær deg å slapp av og nyt adventstiden. Kanskje verd et fosøk neste år.
Trenger du tips til valg av viner, se her:
I dag er det en uke til (…… som julekvelden på kjærringa); Lillejulaften da alt liksom skal være ferdig. I denne helgen (den fjerde i advent) er det at handlestresset når sitt høyeste nivå. De fleste av butikkene er åpne så og si hele døgnet; Matbutikker og gavebutikker. De siste julegavene skal kjøpes og papir, bånd og til-og-fra lapper settes på. De som enda ikke har sendt avgårde pakker til venner og slekt med posten, får håpe noen kommer og plukker dem opp. Julekort og julebrev som er blitt mer vanlig med spredning av hjemmedata maskiner og Internett, skal gjøres ferdig og distribueres. At menn venter til julaften formiddag med de viktigste julegavene, er bare en myte.
Skikken med å gi hverandre gaver var opprinnelig en nyttårsskikk, det var f.eks. vanlig at stormennene ga arbeidsfolkene gaver ved nyttår. Det var da gjerne snakk om litt ekstra lønn så de hadde litt mer å rutte med i det nye året. Det var også tradisjon å gi gaver til de fattigste. Til dem ga man gjerne julemat slik at også de skulle ha mulighet til å spise godt i julen.
Jeg begynte mitt arbeidsliv året etter at tradisjonen med julegratiale ble borte i selskapet, men hvert år får jeg fortsatt en røkelaks fra DNV til jul. Om det skyldes at de mener vi har nok å rutte med, men ikke bruker dem på mat, skal ikke utdypes. Et hyggelig og forventet tilskudd er det åkkesom.
Dette er dagen da kommentarfeltet kan benyttes til å ønske seg alt det man fortsatt ikke tror vil befinne seg under juletreet uten å si fra. Alle vet vel at Nissen er en fast leser av bloggen.
For gavetips dersom du planlegger vintertur i fjellet:
Farver hører julen til, og det syns gjennom de blomstene vi dekorerer hjemmene med. Amaryllis planten (på bildet) fikk vi av Turid i midten av November da de røde blomstene på novemberkaktusen sto i full skrud. De vakre, store, røde klokkene håper vi nå vil vare hele resten av advent. Da vil det komme flere blomster.
Jeg oppfatter julen som rød / grønn ( ingen regjeringstanker please), men i de siste årene har vi sett mer og mer at rene klare farver blir benyttet i utstillingsvindu og moteblad. Gull til jul og sølv til nyttår. Kanskje vi derfor skal minne om de kirkelige regler for farvebruk.
Kirkeåret er inndelt i forskjellige farger. Den eldste fargen er hvit. På 1100-tallet kom det bestemte forskrifter om farger som skulle veksle med kirkeårstidene.HVITT- er gledens, lysets og renhetens farge. Den brukes i juletiden (med unntak av 2. dag) Hvitt brukes 1. juledag, nyttårsaften og nyttårsdag.RØDT - er Åndens og martyriets farge, som står for ild og for blod. I det mer tradisjonelle fargespråk kalles rødt også kjærlighetens farge. Rødt brukes også på 2. juledag,FIOLETT - er botens farge. Den fremholder kristenlivets dobbelthet: Et liv i anger og tro. Den er nå hos oss også blitt sorgens farge i kirkens år. Vi møter den "forberedelsestidene", advent og faste.
Viktige juleblomster hjemme hos oss er selvfølgelig røde tulipaner, julegleder og julestjerner, men det finnes en rekke arter som gjør stuene varme og koselige i julen.
I noen adventsdager har vi på nettet kunnet bevege oss i den norske fjellheimen (selv om noen har hatt problemer med å se den morsomme skivideoen fordi de fortsatt bruker Windows).
På mandag spurte jeg om det var noen som hadde lyst på Rakørret. Vi kan i så fall anbefale en tur til Åse i fiskedisken hos Centra, Colosseum. Hun ordnet det på meget kort varsel slik at vi nok en gang hadde Rakfisk til middag.
Bildet viser fileter av en Rakørret fra Valdres som sammen med rødløk, rødbeter, rømme, poteter, lefse, øl og aquavit ble et herlig førjuls måltid sist fredag.
Vi nordmenn er rare. Helt frivillig, og med stor entusiasme, jafser vi i oss fisk som har ligget og ”råtnet” i lake i mange måneder. Dessuten er tilbehøret langt ifra eksklusivt: poteter og lefse. Men vi nordmenn elsker rakfisk. Rakfisk er blitt kultur.
Tullen er blitt helt hekta på lefse og rakørret, og det kompenserer jo for den hissige allergien mot skalldyr. Det er enda mange dager til selve julen starter, så både Lutefisk og Rakørret kommer vel flere ganger på menyen hjemme før pinnekjøttet skal vannes ut og dampes. En tur på byen for å spise førjulsmiddag hører også med.
Det er vel svært få som vil si at rakfisk lukter godt, men for stadig flere lukter rakfisk jul. Det er avfallsstoffene fra de forskjellige bakteriestammene som gir fisken aroma og smak. Lukten vitner om god modning, slik som lukten av ridderost. Og rakfisken er langt fra råtten. Raking av fisk er en godt kontrollert prosess.
Her kan du få vite mer om den omdiskuterte delikatessen
I dag er det dagen da alle foreldre med barn i barnehager og småskoler kommer for sent på jobben. I tillegg må de stå ekstra tidlig opp for å trøste barnet som ikke ble valgt til årets lysprinsesse, og motivere henne til likevel å gå hjemmefra for å rekke opptoget og sangen. Det er med andre ord
Etter noen dager med alvor som bærende tema i julekalenderen, begynner vi den nye uken i en mer hyggelig ånd.
Egentlig burde jeg i dagens julekalender hatt et bilde av Anton, den yngste av gutta i gamlegjengen. Anton har bursdag i dag og herved: GRATULERER!
Nå er det imidlertid slik at en annen stor mann, maleren Edward Munch også er født den 12.12., dog 84 år tidligere. Siden jeg i min globale blog brukte min imitasjon av Munch-bildet “Dagen derpå” for å annonsere julekalenderen, velger jeg derfor her en annen imitasjon av et kjent Munchbilde som jeg laget da jeg deltok på kurs i Oslo Malerklubb våren 2004. Egentlig er de begge meget bra arbeider som jeg har malt med akryl på papir.
I julekalenderen har jeg hittil forsøkt å gi leserne (spesielt tenker jeg på David) muligheten til å lære litt om Norge og våre juleskikker. En introduksjon til det norske fjellfisket som min svigerfar Fredrik elsket over alt på jord, er således en invitasjon til å lære om fjellivet, fjellfisket og ikke minst turer i urørt natur. Jeg vet jo at en av Davids drømmer er å besøke Tverrgastein, filosofen Arne Næss´ hytte oppe i Hallingskarvets fjellside. Ta en titt på linken
Advent betyr jo ventetid, og én person mer enn andre vet nok hva ventetid er. Dr. Svein Simonsen på Rikshospitalets hjertemedisinske seksjon har i over 22 år gitt mange hundre mennesker og deres familer beskjed om en ventetid. Ventetiden på et passende organ etter at beslutning om transplantasjon er tatt.
Selv glemmer jeg aldri hvor glad jeg ble av telefonen en dag i februar 1997 da Svein ringte og fortalte om beslutningen fra hjertemøtet; at jeg skulle få muligheten til å leve videre dersom de fant organer som passet. Nå var det bare å vente. For meg varte den i 12 måneder.
Denne advent er en annen ventetid for Svein. Han star på terskelen til sin velfortjente pensjon. Akkurat i dag er han 839 måneder gammel, ikke et riktig jubileum enda, men GRATULERER med dagen som kommer etter litt mer ventetid. Vi kommer til å savne deg, og takk for ditt bidrag til at jeg LEVER.
Svein har sammen med en annen meget viktig person for at jeg i dag kan redigere denne bloggen; Professor Odd R. Geiran (“vi har invistert så mye i Arne at vi kan ikke la han dø”) skrevet en artikkel i Tidsskrift for Den norske Lægeforening om
Tullen kommenterte i går at det hadde vært en del sykdom og krig i julekalenderen. Erik Bye sa vel en gang at man måtte berøre alvorlige tema for å kunne glede seg over Livet.
I dag skal jeg derfor skrive om fred, eller i hvert fall Fredsprisen.
Som oppfølging til gårsdagens roman, vil jeg samtidig minnes den første kvinne som fikk prisen i 1905, bl.a etter å ha skrevet boken Die Waffen nieder (Ned med våpenene),
Dalton Trumbo ble født den niende desember i 1905. Den amerikanske forfatteren utga bare dager før den andre verdenskrigen begynte, romanen “Johnny Got His Gun”. Jeg kjøpte og leste den midt i min politiske oppvåkning da den for første gang kom på norsk i 1972. Mange ganger har jeg forsøkt å få min kone og barn til å lese boken – uten hell.
Kanskje vil en ny oppfordring i årets julekalender til slutt gi resultat. Boken er fullt på høyde med De nakne og de døde og Klokkene ringer for deg, og fortjener å bli lest av alle de som forferdes av den blinde volden som vi daglig opplever gjennom media fra steder der sivilisasjonens røtter kan spores. En meningsløs krig mot Livets rikdom.
Se mer om konsekvensene av krig, enten tidligere eller pågående, og gjør dine egne tanker ved å lese denne linken
På loven (eller som på bildet fra verandaen) sitter nissen med sin julegrøt…., heter det i sangen, og siden jeg dekket nissetradisjonen i går, kan jo denne dagen benyttes til å gi dere oppskrift på
Da RAV4 ble introdusert i 1996, revolusjonerte den SUV markedet. Min 2005 modell er vel den siste i den rekken da Toyota vil introdusere en tredje generasjon RAV4/SUV i 2006. Samtidig pågår en heftig diskusjon om SUV er aksepterte kjøretøy i bytrafikken med høyt drivstofforbruk og miljøutfordringer.
Vår RAV4 er for tiden inne til reparasjon da en mobilchattende kvinne ikke var nok oppmerksom i køen og dunket borti meg bakfra med det resultat at bakluken/døren må skiftes. Vi kjører derfor for tiden rundt i en mer miljøvennlig hybridbil; Toyota Prius.
På kjøretøyet skal godtfolk kjennes heter det vist nok, og i disse juletider kommer tankene derfor raskt frem til julenissens transportmiddel.
Ingen flygende reinsdyr er kjent for biologene. Det anslås imidlertid at det finnes 300.000 levende organismer som ikke er klassifisert. Selv om de fleste er insekter, kan man ikke utelukke eksistensen av et flygende reinsdyr.
Julenissen har 31 timer på seg til å gjøre unna samtlige leveranser, takket være jordas rotasjon og vår inndeling i tidssoner, dersom han reiser fra øst mot vest. Han må da foreta 836,32 besøk i sekundet. Dette innebærer at ved hvert kristne hjem, har han 1,2 tusendels sekund på seg til å parkere sleden, hoppe ned gjennom pipen, fylle sokker eller juletreføtter med gaver, spise utlagte godterier, klatre opp pipen, sette seg i sleden og kjøre til neste hus. Dersom vi antar at husene er jevnt fordelt over hele ruten, med en innbyrdes avstand på 1,26 kilometer, vil den totale distansen bli 11,76 millioner mil. Gjennomsnittshastigheten til ekvipasjen må derfor være i overkant av 3,79 millioner km/t, eller 3200 ganger raskere enn lyden i luft. Til sammenligning kjører den raskeste farkosten fremstilt av mennesker, romsonden Ulysses, med en fart på 160 000 km/t. Et gjennomsnitts reinsdyr løper mellom 20 og 30 km/t. Ergo, det blir ingen pakker fra julenissen i år!
Kanskje det er godt at den norske nissen er en fjøsnisse
Bare spør Tullen. Hun vet at nissen på Jessheim kom ut av skogen og klatret over gjerdet før han banket på og spurte om hun og Kittan hadde vært snille barn.
Det var egentlig i går at jeg skulle skrevet om nissen, på Nilsemesse, men les selv om den dagen her:
I går glemte jeg å nevne at det var 214 år siden Wolfgang Amadeus Mozart døde.
Vi transplanterte LEVER, men de fleste av oss med diverse plager og lidelser på grunn av immunsuppresjonen.
I høst har jeg måttet gjennomføre undersøkelser og behandling for de små hudkreft plagene, utført gastroskopi og konstatert refluksøsofagitt grad C med veldig positiv resultat gjennom behandling ved bruk av Somac, og nå flere undersøkelser av øyne. Litt grå stær og hevelser i slimhinnene som øyedråper forhåpentligvis kan lindre. Alternativ; operasjon i 2006 som jeg ikke tenker på nå før jul.
På Ullevål sykehus hvor øyekontrollen gjennomføres er julegranen tent ved hovedinngangen. Vakkert skue klokken åtte om morgenen. Tradisjonen med juletre og alt rundt det kan leses her.
Med tre uker igjen til julaften intensiveres gavekjøpene. Media snakker om omsetningsrekord i år også, og søndagsåpne butikker aksepteres nå av fagforeningene.
I Norway Designs har vi som mange andre besøkt Glass-slottet, og køen foran de overopphetede kassene på Tanum i Paleet er lang og saktegående. Ett av de mest besøkte shoppingcentra i Oslo før jul er Glassmagasinet på Stortorvet selv om det ikke har bokhandel. Derimot har de Costa Boda avdelingen som oppviser glasskunst med de mest fantastiske former og farver.
Dagens kunstkalender viser detalj av en rosemalt kiste og Vestlandsåkle som langt på vei ligner det vi fikk tak i under turen vår til Nordfjord i 1977
Egentlig burde vel bildet i dag være hentet fra KB kalenderen for dag 4, der Ludvig Karstens "Misse ved ovnen II" fra 1915 dukket opp. Dette bildet på 121x134 var utstilt på KB´s høstutstilling i 2004 med en prislapp på 7,8 mnok. Et kraftfullt og koloristisk bilde i ypperste klasse.
Likevel har jeg valgt å visualisere Kakelinna på dagens foto. Kakelinna betyr mildvær som ofte forekommer i Norge mens julebaksten foregår. Statistisk viser det seg at vi har ca. 7 (ikke årvis) mildværsperioder med søle og slaps frem mot jul, og derav tradisjonen at man skulle ha 7 slag julekaker i heimen.
Lutefisk !
Mer er det vel ikke nødvendig å si. Lutefisk elskere elsket.
På hvilken måte?
1. legg lutefisken en time i langpannen med grovsalt over
2. tøm ut vannet som har rent av fisken
3. dekk langpannen med folie og sett fisken uten mer salt i stekeovnen i 40 minutter
4. gjør ferdig tilbehøret (stek baconbiter og brun smør, kok poteter og ertestuing. Finn frem pepper, sennep og riv rødost)
5. Sjenk Gammel Oppland og Frydenlund Bayer i glassene.
6. Tenn lysene og fyr i peisen
Middagen er servert!
Fra KB julekalenderen fant vi i dag et fransk taffelur fra 1700 tallet
Historien om Gjøvik Glassverk er jeg ikke kompetent til å gjengi, men se nærmere på vedlagte link og bli kjent med denne unike bedriften i norsk glassindustri.
Så er desember måned kommet. I natt kom også sneen tilbake. RAVen og de andre bilene i gaten utenfor har fått hette på seg. Brøytebilene er ennå ikke ute og det er stille mens morgenlyset sakte kommer dagen i møte. 24 dager til årets middag med pinnekjøtt og alt det der.
I julekalenderen fra Galleri Kåre Berntsen har jeg åpnet den første luken, og der finner jeg et bilde av Arne Ekeland: Fire mennesker rundt et bord fra 1934.
Dagen kan begynne.
I tilknytning til julebordet vi hadde på dr. Holms Hotel på Geilo helgen 18. - 20. november 2005, tok vi oss en tur opp på Hardangervidda (se bilder) via riksvei 7 som går mellom Oslo og Bergen. Høyeste punkt er 1250 moh og strekningen er ofte stengt om vinteren på grunn av dårlig vær, eller trafikken må foregå som kollonnekjøring. På denne turen hadde vi fint vær selv om det vekslet mellom strålende sol, snøføyk og tendenser til dårlig vær i vest. Som kjent kommer uværet fort i høyfjellet.
For flere år siden mente jeg at Lutefisk bare kunne spises ute. I mange år var høstens store firmafest knyttet til det å gå ut for å spise lutefisk med kolleger. Så ble det party med venner og Venners venner før vi tok mot til oss å lage lutefisk hjemme til to.
I år har vi for første gang holdt lutefisk party for 6 personer hjemme i spisestuen.
4kg lutefisk, mandelpoteter, ertestuing, sennep, baconfett med selvfølgelig juleøl, bayer og pils sammen med Linje og Gammel Oppland. HERLIG.
Yoghurt surprise med Solvang bringebær, portvin, kaffe og armagnac fra the Parliament (Underhuset) avsluttet en hyggelig kveld.
Det kan bli tradisjon av slikt når alle gjestene syns det var kjempekoslig.
Hva mer i helgen. Jo. På FHLT´s blog har jeg laget en link til et nytt diskusjonsforum, som jeg også har fått på lufta, for foreningen for Hjerte og Lynge Transplanterte. Innholdet i forumet skulle langt på vei være dekkende for de som følger med på transplantertes hverdag.
Se:
