Den 353. dagen i året

Med tolv dager igjen av året 2007 er det ikke rart at bildet fra hytta er hvitt eller lyst, lyst blått. Juksevinter, sier Tullen, for det er bare rim og tåke som fester seg til ripsbusken og epletrærne. Solen er også så lav at strålene bare rekker til de øverste glitrende toppene. Halvmånen på østhimmelen får også sitt gjenskinn fra solen. Bildet er forøvrig tatt med mobilkamera på SE K800i.

Det skjer ikke så mye her i huset i dag. Skal på årets siste legebesøk, men det er jo bare en bagatell nå som trombosebehandlingen (DVT) er i gang på 3dje måneden. Merker ikke så mye til den lenger, og håper på klarsignal for å kaste den stramme strømpen på venstrebenet.

Historisk derimot skjedde det jo en del på den 19. desember. Apollo 17, den siste bemannnede måneferden, returnerte til jorden, mens Stoltenbergs månelanding ble visst nok et magaplask.
Altair 8800, den første personlige datamaskinen, og som studenten Bill Gates tilbød produsenten en Basic-kompilator til, ble lagt ut for salg i 1974. Storbritannia og Kina avtalte samme år tilbakeføringen av HongKong, som skjedde i 1997, rett etter vi hadde forlatt Asia. Den franske sangerinnen Edith Piaf ble født denne dagen i 1915, og for seks år siden døde maleren Jacob Weidemann. Han maler og leser sikkert juleevangeliet på julaften i år også.

Bildet til venstre er ikke for å støtte de som er spesielt interesserte i engler, men for å gi en liten melding til en av de bloggerne jeg har besøkt via GAWO´s Blog, Kathrins roseblog, hvor hun skriver

-Pussig det der med gutter og pupper!..... -Se hvilken flott puppeengel eldste bukkene bruse har laget! De er ikke gamle før de er fikserte på de greiene, det er sikkert og visst!

Jeg kan bare bekrefte at denne pussigheten bare fortsetter.

Blogging og Transplantasjoner

For ti år siden (16.12.1997) ble den første såkalte "weblog" Robot Wisdom presentert online av Jorn Barger, selv om noen også vil hevde at historien starter ti år før dette gjennom nettstedet Rec.Humor.Funny. I dag finnes mer enn 100.000.000 aktive blogger, og de anvendes til mange og meget interessante formål.

"It's the easiest, cheapest, fastest publishing tool ever invented," said Jeff Jarvis, news blogger, media pundit and director of the interactive journalism program at the City University of New York's Graduate School of Journalism. "The people have a voice they didn't have before."

I to artikler i WIRED kan dere lese mer om
Bloggingens fremtid og ikke minst få noen gode råd om Blogging fra den
originale Bloggeren Jorn Barger selv.

Selv har jeg blogget siden 23. mars 2005, og har gjennom snart 400 poster fortalt i tekst og bilder mye om meg selv, mine opplevelser og saker som jeg har vært opptatt av.
I tillegg har jeg presentert noen av mine malerier i min Globale Blog som på engelsk har vært online siden august 2005.

Samme år tok jeg initiativ til en blog for FHLT hvor saker av interesse for transplanterte ble tatt opp. Denne bloggen har på to år vært besøk nesten 14500 ganger, men ble lagt ned i høst siden foreningens ledelse ikke har forstått det Jeff Jarvis (se overfor) så tydlig poengterer.

I dag finnes det blogger utenfor det organiserte tx-miljøet som aktivt "arbeider med" og "markedsfører" behovet for organtransplantasjoner. I tillegg har vi hjemmesidene til LHL, LNT og Stiftelsen Organdonasjon som alle de som ikke vet hvilken spesiell julegave de kan gi, bør besøke.
Kanskje er det en ide å benytte Donorkort som ekstra julegave i år.

Som Jula på Kjærringa

Tittelen i dag er vel et kjent norsk "saying", men som dere ser er vi allerede kommet langt i forberedelsene til neste helg.
Handlelappen er skrevet, handlet, omskrevet og handlet på nytt. Faktisk ligger det enda en reskrevet lapp på kjøkkenbordet med varer som må i hus før jul, men nå er hovedingrediensene kun de varene som må kjøpes fersk eller med senere utløpsdato. Julegaver er det også stort sett kontroll på.
Vi er mao i rute som mange andre familier før jul, og i år er det jo handledager helt frem. Det er ikke det vi spiser mellom jul og nyttår som er problemet, det er verre med det vi forbruker mellom nyttår og jul.

I dag kommer jeg med den annonserte kavalkaden av tårn og spir som besøket ved Monolitten ga inspirasjon til. Det er jo ganske slående at på alle våre turer er kirkespir, rådhustårn, høye hoteller og skylines noe av det som vi ofte foreviger. Kanskje ikke så rart at jeg er uenige i de som vil ha lavhus i Bjørvika, og begrensinger på 12 etasjer for bygg i Oslo. Jeg syns natur (les fjelltopper) og kultur (les høyhus) er spektakulære. At jeg samtidig bor sammen med en som vil til topps på alt dette (med vertigo) og angrer fælt på vei ned, gjør vel det hele enda mer merkelig.
Her følger en kavalkade av forevigede objekter som strekker seg mot skyene.

Vi begynner med Klokketårnet på Aker Brygge samtidig som tvilling-tårnene på Oslo Rådhus reiser seg majestetisk i bakgrunnen:Deretter reiser vi til Danmark og ser tårnet på Himmelbjærget, 147 moh:På vei sydover i Europa passerer vi Brussel og ser det fantastiske Hotel de Ville på Grand Place kneise over husene og gaten "vår":I Italia kommer vi ikke utenom det skjeve tårn i Pisa:Siden vi ikke har vært i Afrika og heller ikke Amerika, må ferden gå østover til Malaysia og minareten ved den nasjonale moskeen i Kuala Lumpur:Hotel Westin Plaza i Singapore (heter nå Paffles The Plaza) hører selvfølgelig med:Og lengst øst på koninentet får vi en plass til toppen av Hotel Raddison i Shanghai der det reiser seg med den postmoderne sience fiction lignende kuppelen over Folkets Park: Siden det er jul, og for mange i naboskapet et selvfølgelig samlingspunkt den 24., avslutter vi runden med Uranienborg kirke nok en gang. Uansett religiøs (eller mangel på) oppfatning tror jeg det er få som vil nekte for at dette er et vakkert bygg:

3dje søndag i advent - julekorttid

Med dette bildet fra Monolittplatået i Vigelandsparken mot "vår egen" kirke - Uranienborg - hadde jeg tenkt å vie dagens blog til en kavalkade over kirketårn og andre tårn som vi har besøkt og foreviget på våre utflukter i inn og utland.

Det må utsettes til i morgen, for med postmannen i går kom denne hilsenen fra Wales og Helene.
4 og et halvt år, første års skoleelev og vår hjerteknuser nummer en må få all oppmerksomhet på denne tredje søndag i advent.

Samtidig meddeles at personer uten e-postadresser knapt kan regne med julekort herfra i år. En gang må vi ta de papirløse mulighetene aktivt i bruk. Og i år starter vi.

Juletreet er forøvrig i ferd med å bli pyntet. Jeg har hugget peisveden, fugleneket har naboene i fjerde bært opp trappene, og spisebordet kar fått duken med "fins det noen snille barn her" som dekke. Pinnekjøttet er i hus sammen med nesten alt som hører til både for lillejulaften-buffeten og selve julekvelden. Til og med krukken med julegodteri er innkjøpt. Førstedags juletorsken må vi fortsatt vente litt på, men hva har vi ellers adventstiden til.

Kong Haakon og månen

En av de flotteste portrettskulpturene eller statuene vi har i Oslo (og Norge), er Nils Aas´ hovedverk av Kong Haakon VII.
Foran Utenriksdepartementet på 7. juni plassen, med blikket rettet mot Rådhusplassen og Akershus Slott, og med lua i hånden (til tross for uniformsreglementet i hæren) syns jeg bildet med ny-månen i bakgrunnen var flott nok for en plass her i bloggen.
Månen vil være full på julaften i år. Min erfaring er at det nesten alltid er klart vær i fullmåne, så skal vi ha julesnø, må noen skynde seg.



I dag var det minus 9 på Blindern klokken 7, og utenfor vinduet her på Briskeby har det vært -8,7 grader. Himmelen er fortsatt blå (til Rune) og skyformasjoner får vente til lavtrykkene kommer. På hytta har vel kulden i natt tatt livet av de små spirende Solbærknuppene jeg fant tidligere i uken. Varmen fra solen er ikke særlig sterk, men så lenge det svinger rundt null slik det har vært stort sett i hele desember kan noen og enhver bli lurt til å kle seg ufornuftig.

Som i går avsluttes dagens melding med vissheten om at i neste uke (22. des.) har sola snudd.

EXTRA - Fredagsblog - EXTRA

Etter å ha laget min egen blogpost for denne fredagen, kom jeg over denne videoen som jeg bare må informere alle andre om. Trykk på lenken her og se:Chris Sharma´s klatring med fingrene.
Bildene er utdrag fra videoen laget av Josh Lowell and Corey Rich.

Fredagens himmel er også blå

Frognerparken er vel et av landets mest berømte parkanlegg. Den dekker 460 mål med plener, gangstier, badeanlegg, tennisbaner og idrettsplass. Sentralt i parken ligger anlegget med Vigelands skulpturer Denne delen kalles Vigelandsparken og dekker 320 mål.

Frognerparken tilhørete egentlig Frogner Hovedgård og gården har en historie mange hundre år tilbake i tiden. Det er beskrivelser av gården fra 1500 tallet. Gården hadde mange eiere opp gjennom tiden. Mest kjent er Kammerherre Bernt Anker som kjøpte gården i 1790, utvidet gårdsbygningene og la under gården en samlet innmark på ca 3000 mål, en av de største gårder i Norge på den tiden. Fire år etter vårt eget hus sto ferdig på Briskeby og byen ekspanderte videre vestover, kjøpte Christiania Kommune gården i 1896. Eiendommen den gang var på 664 mål. Oslo Bymuseum flyttet inn i 1909.

Etter jubileumsutstillingen i 1914 ble det strid om Frognerparkens fremtid, og Gustav Vigeland ble bedt om å komme med et forslag som kommunen aksepterte. Resultatet av dette ble et fantastisk kustanlegg med 212 skulpturer som stort sett sto ferdig i 1947. Det er dette anlegget vi i dag kaller Vigelandsparken.
Siden det i dag er fredag tar jeg gjerne mine lesere med på den turen med kamera som jeg i går gjennomførte ved lunsjtider. Det har vært vanskelig å plukke ut enkelte bilder fra lysbilde-showet, og gode forslag fra dere mottas gjerne med takk. Om dere ikke har software eller bredbånd for å se videoen, kan dere også se disse bildene på mitt fotobibliotek

Til slutt minnes (om nødvendig) dere på at solen når sitt laveste på himmelen om en uke, og tiden for å ta spektakulære bilder kan være akkurat nå.

Når skyggene blir lange og kulda alt er her

"Når nettene blir lange og kulda setter inn,
da sier vesle musemor til ungeflokken sin,
hvis ingen går i fella, men passer seg for den,
skal alle sammen snart få feire jul igjen."

Headingen er en fri omskriving av dette juleverset, og inspirert av to ting.
For det første at altfor mange fotografer kikker opp og ut for å finne motiver, mens de til daglig vasser rundt i motiver på bakken. Kanskje ville musemor sett andre ting dersom hun hadde mulighet til å forevige verden fra sitt perspektiv. Hvordan ser for eksempel en musefelle ut for sultne museunger som de skal passe seg for.

For det andre at dersom organdonasjon situasjonen hadde vært som myndighetene ønsker seg i tale, men ikke klarer å prioritere tilstrekkelig penger til, ville flere om ikke alle få feire jul igjen.

I går hørte jeg morgenkåseriet (7.25) "Ikke Pille" av forfatteren Niels Chr. Geelmuyden. Han er en av de mange som har en terminal nyresykdom (systenyrer), og trenger nytt organ for å leve videre. Om han får hjelp fra en avdød eller en levende giver vil tiden vise. Sammen med alle de andre som venter på livgivende organer ønsker jeg han God Jul og Godt Nytt År.

Det å være levende donor må være noe helt spesielt. I boken Morgongåvan fra 1998 (som jeg anmeldte i Tidsskriftet til Legeforeningen i 1999), skrev forfatteren Ingela Fehrman-Ekholm om sine erfaringer, tanker og fakta om dette temaet. Hun, som den gang var docent og overlege på den nyremedisinske klinikken på Huddinge sykehus, var både professjonell ekspert på området, og en hustru som gjennomgikk beslutningsprosessen for å gi "The gift for life" til sin kjære.

I Tidsskriftets nr.22 15.nov.2007 skriver Bjørn Hofmann om Moralske utfordringer ved bruk av levende donorer Et interessant innlegg, men like interessant vil jeg si det er å lese om Selvvurdert helse og psykiske symptomer etter hjertetransplantasjon som "Våre egne" på Hjertemedisin har utarbeidet.
Fortolkningen fra denne undersøkelsen er :

Hos personer som er hjertetransplantert er det relativt høy forekomst av psykiske problemer og redusert selvvurdert helse, noe som ser ut til å forverres over tid. Tidlig screening av psykiske symptomer kan være nyttig med henblikk på tiltak for bedre langtidsfungering. Studien er basert på tverrsnittsdata, noe som gjør det vanskelig å trekke kausale slutninger.

Skyggene på bildet får da i denne sammenheng symbolisere de skyggene som mange av oss plages med. Etter snart ti år med nytt hjerte og nytt nyre, (10 årsoverlevelsen i dag er 53%), vil jeg likevel hevde at det uansett fortsatt er godt å leve.

Gratulerer med dagen Anton - 60år i dag

Dagens blomsterbukett sendes herved til min gode venn Anton som nå fyller 60 år.
Anton er den yngste av gutta i Gamlegjengen. Vi begynte i folkeskolen sammen for en hel evighet siden, og har mer eller mindre hatt kontakt resten av livet. I de siste årene mye. Anton er Anton, på samme måte som Arne er Arne. Anton er imidlertid noe mer. Han er så snill og oppofrende at det nesten blir for mye. For han (og hans kjære Grethe) er det nærmest en selvfølge å stille hytta på Bjorli til disposisjon dersom den ikke er opptatt, og i full snøstorm over Lesjafjellet på vei til Ålesund, har det mang en gang vært fristende å overnatte der til stormen hadde gitt seg.
Likeledes har det vært med fritidsboligen i sydSpania. Bildet nedenfor er derfra da vi ferierte sammen for et par år siden. Jeg har jo i en annen blogpost skrevet om årets tur til Manilva Beach.
De glade 50-årene er nå over også for Anton, men gleden ved å være sammen skal fortsette langt inn i fremtiden.

GRATULERER MED DAGEN!

35 år siden siste månelanding - Kommer en ny

I dag for 35 år siden landet månelandings fartøyet Challenger fra Apollo 17 i et område på månen kalt Taurus-Littow. Dette var den sjette og siste måneferden. Nå venter vi på Stoltenbergs månelanding, og håper det ikke blir et mageplask i motsetning til landingen som dere kan se på video her.

Store ord flyr forbi i kampen for å vise muskler og engasjement i miljø / klima saken. I en kommentar til blogposten i går (klipp fra Aftenposten) var det noen som gir uttrykk for skepsis til det massehysteri som nå preger våre lokale politikere og blant mange journalister.

En liknende hendelse var jeg selv med på 25. april 1974 i Nadderudhallen, da folkeaksjonen for en ny livsstil og rettferdig fordeling av verdens ressurser hadde sitt åpne massemøte. Vi hadde nærmest tårer i øyne da vekkelsesmøtet var ferdig, og vi skulle ut og forandre oss selv og verden. I dag er Fremtiden i våre Hender blitt en organisasjon som arbeider for miljøansvar i stedet for ny livsstil. Om det er fordi vi ikke vil eller klarer å endre livsstil, og miljøansvar er mer inn, vil jeg ikke fabulere om.

I politisk kvarter i morges kom imidlertid noen av de vitenskapelige skeptikerne litt til orde (selv om også debattlederen tydlig mente de tok feil), og påpekte at det eneste edruelige medium innenfor klimadebatten (om noen fortsatt aksepterer debatt) i Norge i dag er Forskning.no Gå inn på disse hjemmesidene og få mer kunnskap enn tabloidenes overskrifter.

På den andre side har Helse og Omsorgsministeren lagt opp til en annen månelanding om hun lykkes med de intensjonene som ligger i Statsbudsjettet vedrørende virksomheten innen Transplantasjoner.

I framlegg til Statsbudsjett for 2008 foreslås det at antall organdonasjoner skal økes for at flere skal få tilbud om livreddende behandling. Målet er å øke det årlige antallet donasjoner til 30 per en million innbyggere, det vil si. cirka 140 donasjoner hvert år. Til sammenligning var det 76 donasjoner i 2006 og så langt i år har det vært 86 donasjoner. Hver donasjon gir i gjennomsnitt til 3 til 4 transplantasjoner. Målsetningen i statsbudsjettet for 2008 innebærer således en økning på 300 transplantasjoner i året basert på i og gjennomsnitt 3 organdonasjoner per uke.

Dette klipper vi fra et styrenotat på RH som også estimerer det årlige behov for transplantasjoner til

Nyrer 275
Lever 70
Hjerte 40
En lunge 10-15
To lunger 20-30
Pancreas 10-15

mens vi i de siste årene har ligget på i overkant av to hundre.Denne månelandingen ønsker vi skal lykkes, og håper i det lengste at alle beslutningsnivåer innen helseNorge gir sin tilslutning til og midler for at målet om å øke de årlige donasjonene til 30 per million innbyggere lykkes raskt, selv om det sikkert er fåfengt å håpe på én dedikert prosent av det man slår om seg med i regnskogfondet.
Det ville vært noe å bruke tiden sin på kjære journalister, men det gir jo ikke en tur til Bali.

Nobelprisen og "grønne" biler

Siden det i dag er Nobelpris utdeling, seremoni og masse prat om miljøutfordringer, klimakvoter og regnskogbevaring, velger jeg en litt annen profil for balansens skyld.

Hva kan vi gjøre, er det mange som etterspør.

Jeg har avbestilt Aftenposten, så går det litt mindre papir der - nei, det var nok i protest mot all reklamen. Jeg har stengt oljebrenneren og fyrer med ved og strøm - nei, det var kanskje pga kos og letthet, selv om det faktisk ble varmere i huset med rundbrenneren. Jeg avbestilte bursdagsfeiringen i Roma for ikke å fly så mye - nei, det var visstnok pga blogproppen i beinet, og jeg avsto fra å kjøre dieselbil da jeg kjøpte ny SUV - nei, det var visstnok pga automatikken, så det hjelper nok heller ikke.
Dessuten syns jeg fem øre mer i bensinavgift er ok - nei, jeg hater avgiftsøkninger. Den dagen forslaget kom var literprisen 12.26. Dagen etter var den 11,11 så kanskje skulle vi se etter "tech that would benefit the environment instead of paying lip service to the green trend."
Derfor er det godt å se at bilindustrien satser på "Grønne" biler selv om Ferrari fortsatt har beholdt sin røde farve. Fremtidens Ferrari blitt litt mer miljøvennlig skal vi tro reklamen, og Elektriske biler som denne konverterte Shelby Cobra kunne jo vært noe dersom de ni milliardene (3 mrd x 3 år) regjeringen bruker på utlandet i stedet på helseforholdene her i landet, også hadde vært tilgjengelig når politikerne diskuterer bedre veier. Eller hva med en STOR skipstunnel gjennom Stadlandet.

Det er greit med fredspriser til tidligere visepresidenter som allerede har midler til å gjøre karriere med PowerPoint-presentasjon og gardintrapp, etter han ikke ble president og kunne vært ansvarlig for USA´s konfliktsaktiviterer rundt om i verden. Krigshandlingene raser jo uansett. Våpenindustrien må jo ha fullskala lab.tester for å gjøre drapsmaskinene enda mer rafinerte. Først nå vet vi jo at klasebombene våre ikke bare har en prosent blindgjengere, men minst 10%! Som om ikke ett lemlestet barn var mer enn nok.
Lykke til med fredsprisarrangementet.

2. søndag i advent

Nok en ettermiddag dimmes lyset over hovedstaden. I gråværet blir det ikke den samme himmelen som gårsdagens ettermiddag da vi, på vei hjem fra en hyggelig lunsj med PreCato og familie, passerte Viktoria Terasse med julelys og solnedgang.
Takk for lunsjen PerCato. Alltid hyggelig at du tar kontakt når du er på besøk hos jentene dine i Oslo. Håper også at pinnekjøttet smakte. På kjøkkenet her dufter det nå herlig fra tilsvarende gryter som blir middagen vår i dag.

Andre søndag i advent er også en hektisk sports søndag på TV. Paralell kjøring mellom stafetter i Hochfilzen (skiskyting) og Davos (langrenn) samt hopp i Granåsen, gjør det slitsomt å sitte med venstrebeinet høyt. Vanskelig også med all swappingen mellom nrk1 og nrk2.

Hyggeligere derfor i går kveld hvor vi etter førjuls-Jazzen på fru Burum hadde kortkveld med Bitte og Terje. God mat og god drikke hører med på disse kveldene, og nå er det bare å forberede neste kveld her hjemme noen uker ut i Januar 2008. At jeg selv er den store vinneren i år som i fjor betyr mest for de som ikke vinner.
Det er vel typisk at blindemann må ta bildene selv om det ikke er Bridge vi spiller akkurat her.

Al Gore og Airport Express

I går laget media i Norge (helst Oslo) en stor sak av at Nobelpris vinneren i år tok Flytoget fra Gardermoen til Nasjonalteateret. Og ikke bare det, han brukte beina fra stasjonen til Grand Hotel. Deretter måtte han hvile!

Vi brukte Flytoget mye tidligere. Vi syns det var enkelt og greit, og vi kom alltid frem til avtalt tidspunkt. Bortsett ved sene ankomster og forsinkelser. 24/7 hører jo ikke hjemme i Jernbaneforbundets vokabular. Problemet ble bare at i tillegg til prisen på selve togturen, måtte vi ha taxi til og fra stasjonen. I motsetning til den tidligere visepresidenten har vi som oftest bagasje å dra på.

Hva er så vår konklusjon, vi bruker bilen til parkeringsplass P2 eller P3, og bruker gratis buss til og fra terminalen. Vi har det mer komfortabelt, bruker mindre tid OG penger. Anbefales ikke til miljøteoretikere, men til de som liker at det skal være litt godt å leve både før og etter reiseoppholdene.

Når det gjelder flytog rundt om i verden kan vi her formidle de fire dårligste og fem beste flytogene i verden:
Four Worst Airport to City Subway Connections

Five Best Airport to City Rail Connections

Av de beste har vi benyttet Heathrow - London og Charles de Gaulle - Paris, mens vi ble advart mot Pudong - Shanghai blant de verste, så der tok vi taxi helt frem til hotellet for bedre pris.

Hvor Gardermoen - Oslo befinner seg på listen vites ikke, og bildet er tatt i Lisboa hvor jeg ikke tror det går flytog fra flyplassen som ligger på en høyde nesten i centrum av byen.

Fredagspost med natur- og kultur bilder

Siden det nok en gang er fredag, er det jo på sin plass å finne frem et naturmotiv i billedarkivet hvor himmelen har en sentral plass. Jeg har imidlertid i dag også presentert sjøen, eller nærmere bestemt Aspøyvågen og Borgundfjorden, i fredagsbildet. Det sentrale er vel likevel (bortsett fra gubben selv fotografert av hans vakre kone) de flotte Sunnmørsalpene som skinner i ettermiddagssola. Klikk på bildet og det kommer i større format.
Fra syd til høyre ser man fjellene i Hjørundfjorden og videre nordover toppene mot Sykkylven og østover mot Stordal og Tafjordfjella. Finnes det lokalfolk som kan navnene på alle toppene i bakgrunnen (Asbjørn og "Gutta på tur" har nå mulighet til å bruke kommentarfeltet) er dette folkeopplysning av beste sort. For SkyWatch lesere finnes det flere flotte bilder fra Sunnmørsalpene via denne lenken til Rune Werner Molnes

Men det er vel ikke bare natur som bør omtales før gudskjelov kvelden kommer. Det nærmer som vel de fleste vet jul, og da kommer de lekreste butikkvinduer frem. Nederst i Bogstadveien har det i de siste årene etablert seg minst 4 lingerie butikker med mindre enn 50 meters avstand. Markedet må være stort.
Vinduene er lekre, og man trenger ikke bli kalt gammel gris selv om man er over 60 og mener denne kulturelle virkelighet også er verd en Friday-watching.

For de som ennå ikke har valgt julegave til sin elskede får de hermed dette kulturtipset gratis.

Et annet tips for de som befinner seg i Oslo, er førjuls-jazzen på fru Burum som finner sted i morgen ettermiddag. Etter besøket i Bogstadveien, gir jo turen dit shopperne også en mulighet til å besøke den andre store handlegaten på Frogner, Skovveien.

Ha en forførisk god weekend.

Forsmak på vinterkaos

Siden det bare er torsdag, får bildet av fjell og fjord vente til i morgen. Hadde derfor ikke planlagt å skrive her i dag. Så skjer det noe utenfor vinduene som det blir verd å meddele andre om: Brannutrykning.

Nå er blålys ikke så uvanlig, men brannfolkene på stasjonen benytter sjelden lydsignalene ved utrykking før de har kommet vel ut i Holtegaten. Gode naboer. I dag var et meget decibel kraftig unntak.
Veien var stengt av en flyttebil som ikke bare var parkert med møbler midt i gaten, men som også måtte rygge for å åpne ferdselen for utryknings kjøretøyene. Heldigvis var det få biler bak på hver side, og ikke minst at snøen ikke ligger så lenge her i nesten 8 grader.
Det kan bli verre når kaldsnøen er kommet og brøytekantene stjeler enda flere meter av veien. Enveiskjøring takk!

Henrik >2 kilo og hjemme

Vårt andre barnebarn, Henrik Isak Bjørkmann Berry, ble som søsteren, for over fire år siden, født svært tidlig. De utfordringene foreldrene da stilles overfor, er formidable. Det er derfor kjempehyggelig at utviklingen stort sett har gått som forventet. Erfaringene fra forrige gang har nok hjulpet, men alle prosesser er ulike så vår beundring for Trine og David kan ikke uttrykkes med ord.

Fødselstidspunktet, 18. september kl 15.21 og vekten 970 gram, er et tilbakelagt stadium. For et par dager siden kom Henrik hjem med 2090 gram etter 76 dager spesialovervåking og behandling. Vi er nesten like lykkelige som foreldrene over at alt har gått bra så langt.
Welcome home, Henrik!
I går hadde vi vår første videochat med familien i Wales, og bildet er tatt som et snapshot av displayet her i Oslo.

Siden det snart er jul, og juleblomstene begynner å sette sitt preg på farvene i stuen, sender vi våre lykkeønskninger til Wales via denne buketten av røde tullipaner.

Anno 2006

Til tross for at det i går var akkurat 40 år siden den første hjertetransplantasjon ble utført (pasienten levde bare 18 dager), skal jeg også denne morgenen fortsette med min korte presentasjon av mitt nyetablerte fotobibliotek som dere er hjertelig velkommen til å titte innom. Nå er tiden kommet til opplevelser i 2006.

Jeg begynner med et stemningsbilde fra Kolonihaven som viser at det tross klimaforhandlinger på Bali, er mulig å oppleve snørike vintre av den gamle sorten. Panikken i media og blant politikere som har vanskeligheter med å løse lokale saker, tar jeg med ro.Snøryddingen i mars har jeg tidligere dokumentert som en billed-video.

Vår første utenlandstur i 2006 gikk til København. Der er vi jo både titt og ofte, men denne gangen ble vi møtt med en kunst-festival hvor skulpturene også hadde inntatt Høybro plass. Her er det virkelig snakk om SkyWatching.Den lange utenlandsturen dette året gikk til Syd Italia og Puglia. Vi var innom Napoli og tok båt til øyene utenfor, men besøket rundt Amalfi kysten og på Støvelhelen med Albarobello og Trullihusene, ga de mest spektakulære minnene.Dette er fra vakre Posetano på Amalfikysten. Langt der nede skuer vi en båt.
"Skjærgården" rundt Capri minnet mest om et troll eller kanskje en rugende storfugl?
Otranto er den sydligste byen på "Helen", og like syd for denne må man snu og vende nesen nordover igjen. De røde vinene fra Salento halvøya er blant de beste fra Puglia.
På vestsiden av halvøyen besøkte vi Gallipoli, og fikk med oss hvordan italienere feirer en fotballseier i verdenmesterskapet. Det var noe helt annet enn den roen man finner ved den gamle borgen.Vel hjemme i gamlelandet passer det med et bilde fra Skjærhalden som sikkert mange har hørt om i NRKs Reiseradio-sendinger. Herfra går båteskorten over til Vestfold.Høstens utflukter i 2006 ble en kjempetur til Brussel etter først å ha besøkt Nordvestlandet, og Sandbu gård i Vågå hvor eieren Kjell Holm hadde åpnet sine dører. Han var en fremragende vert og viste oss rundt på denne fantastiske gården som allerede i 1177 omtales som en gammel gård.At gården i 2002 fikk den Europeiske Unions Kulturarv Pris bør vel også nevnes.

Billturen til Brussel starter blant annet med en passering av Uddevallabroen som strekker seg mot the Sky.Bildene fra Brusselopplevelsene finnes i .mac My Gallery biblioteket, men her tar vi med et nattbilde fra Grand Place som også tilhører kulturarven. Denne gang er det Unescos verdensarv.Høsten avsluttes med nok en tur til Sunnmøre, og vi ser fra ferja over Storfjorden at nysnøen nå kryper nedover Strandafjellet.Deretter er det bare å gjede seg over at om vel to uker står det tradisjonelle lilljulaften bordet klart her hjemme. Da er nok et begivenhetsrikt år omme, men det kommer vi tilbake til i 2008.