Det er bare ett problem: Han har norsk kone.

Noen ganger får jeg helt hetta. Hvor vanskelig går et an å være i byråkratiet. Nå må vi se å komme oss inn i EU for i hvert fall å få krav på å rydde opp i særnorske tullerier.

I dagens Aftenposten kan vi lese om italienske Matteo Gazzolo.

Han og kona Lise Lotte Krøger sjekket med den norske ambassaden og UD og trodde de hadde forberedt seg godt.

- I Italia skrøt jeg alltid av hvor enkelt og åpent alt er i Norge, men nå slår det meg bare at det er mye vi som nordmenn ikke tenker over, sier hun.
Hun giftet seg med Gazzolo for syv år siden. Nå flytter de til Norge i god tid før sønnen begynner på skolen. Hun har bodd i Italia i over tyve år, men vil at sønnen skal vokse opp i Norge.
Hun har fått seg vikarjobb i en barnehage, inntekten er lav, så en ekstra inntekt ville betydd mye for familien.
- Særlig fordi vi nå får mindre i barnetrygd fordi jeg har oppgitt at jeg er gift. Så Matteo regnes med av myndighetene når vi skal få penger, men ikke når han selv vil ha jobb. Det er så rart, sier Krøger.

Min svigersønn og datter ville vært i samme situasjon ettersom Trine er norsk og gift med britten David. Kanskje de nå nå tenke helt nytt dersom Helene skal få muligheten til å vokse opp i norsk skolesystem som de begge ofte har snakket om. Og vi som trodde at Norge trengte høyt utdannet arbeidskraft.

Familien må søke om familiegjenforening. Ventetid: 8 måneder, uten personnummer, selve adgangen til viktige offentlige tjenester og bevis på at du finnes i Norge.

Hadde han kommet som arbeidsinnvandrer, uten å være gift norsk, ville han som EU-borger hatt rett til å arbeide mens oppholdstillatelsen ble behandlet i løpet av cirka fire måneder, kanskje bare noen uker, hos politiet.

Dette er en sak som sikkert blir fulgt opp på en aktiv måte i media, så følg med. Vi er mange som har gifte barn i utlandet.