Trine gjør videoblogging til noe mer

Som mange kjenner til holder min eldste datter på med sin doktorgrad ved University of Sussex. I tillegg er hun tilknyttet det nyetablerte HTT Research Centre for Media History, Theory and Technology som David holder på å etablere.

I den anledning har hun laget en ganske fin promo-video som kanskje markedsførerne av et eventuelt OL i Tromsø kunne lære noe av. Bra jobbet Trine

GRATULERER MED DAGEN RIKKE

I DAG HAR RIKKE ARNEDATTER FØDSELSDAG.
VI GRATULERER.

Regner med at hun er i full gang med få etablisimentet på Aker Brygge til å yte den service som øltørste kunder forventer. Feiring har hun sikkert ikke tid til, så det var bra hun hadde fire uker i Hemsedal for å lade batteriene i februar.

Synlige klimaendringer eller naturlige variasjoner

Bortsett fra et det er Astrids 50års dag i dag, og mormor ville vært 101 år dersom hun ikke hadde fått sin velfortjente hvile for fire måneder siden, har jeg i dag tenkt å skrive noen ord om det mest oppjagede politiske tema for tiden - Den globale klimaendringen.

Jeg nekter ikke for at det de kompetente forskerne har presentert via FNs Klimapanel om menneskeskapte klimaendringer også opptar meg. Heller ikke at de eksemplene som presenteres virker skremmende for den situasjonen menneskene som skal leve etter meg kan komme opp i.
At vi om noen år kan ha grunnlag for å erstatte Bondelagets kamp for subsidier til korn og melkeproduksjon med insitamenter for å dyrke vin i Norge i stor skala syns jeg imidlertid er forlokkende. At snømengden i Oslos gater denne vinteren har vært betydlig mindre og til glede for oss som parkerer på offentlig sted, nekter jeg å knytte til klimaendringer og utslipp av klimagasser.

For et år siden laget jeg denne videoen (med musikk av ABBA - takk for lånet) som viste hvordan vi hadde det på vårjevndøgn i 2006. Bildet til denne blogposten viser at i dag morges begynte vårrengjøringen her i strøket. Disse vaskebilene ser vi vanligvis først like før 17. mai, og noen ganger har de også måttet skrape bort issvuller for å komme til. Det er herlig, klima eller ikke klima.

På lørdag var vi på Aker Brygge og tok vår første utepils. Til helgen er det meldt enda finere vær, og så er det bypåske til glede for lave sko, korte skjørt, blide Oslofolk og
VÅR.

Nok en merkedag - 9 år som Cyborg

Fra dagboken fredag 27. mars 1998:

Svimmel og ikke i stand til å gå selv.
Fikk veske intravenøst. Kroppen nesten uttørret. Vesketilførselen hjelper.
12.30 Pacemaker skal innlegges av dr. Endresen. Kun lokalbedøvelse. Laget "lomme" for pacemakeren ved å grave ut hulrom ned mot kravebenet venstre side. Lette i to - 2 - timer etter en vene åpen nok for å sette inn elektrodene. Måtte ringe kirurgen for hjelp. Dr. Almedal og dr. Aakhus fant endelig en vei. Dr Forfang kom for å teste og justere rytmen til 80/140. Ble sydd igjen klokken 16.30.
Tullen var dødsredd. Det som skulle være quick fix på 90 minutter hadde tatt over 4 timer uten at noen hadde husket å informere henne som vandret ute på gangen.
Har fått tabletter mot sopp og virus i maven. MÅ få i meg næring. Veier 82,5 kg. Blodtrykket 115/75 - seponering av Renitec. Dr Stokke har vært på skitur men kommer innom og er meget fornøyd med min tilstand.

9 år er gått og batteriet til min "motor" Thera*DR 7960i, og ledningene Capsurefix 4068 - 52cm i atriet og Capsure Z 4033 - 58cm i ventrikkelen, er snart oppbrukt og modent for recharging / skifte. Jeg feirer niårs dagen som Cyborg.

"Cyborg" is a science-fictional shorting of "cybernetic organism". The idea is that, in the near future, we may have more and more artificial body parts - arms, legs, hearts, eyes - and digital computing and communication supplements. The logical conclusion is that one might become a brain in a wholly artificial body. And the step after that is to replace your meat brain by a computer brain.

Men jeg har det bra, og det er fortsatt Godt å Leve.

EU - Romatraktaten 50 år

I dag er det femti år siden 12 europeiske ledere fra seks land undertegnet Roma-traktaten om det Europeiske Fellesskap (EF, EEC, EU). Forholdet mellom Norge og den Europeiske Unionen i dag skal jeg ikke gå nærmere inn på her, men Utenriksdepartementets hjemmesider viser litt av regjeringens argumenter om hvorfor EU også er viktig for Utenforlandet Norge. enten vi mener nei eller JA!

For mine yngste lesere kan en liten historiebeskrivelse være på sin plass:
I 1962 vedtok Stortinget at Norge skulle søke medlemskap i EF, men President de Gaulle i Frankrike nedla veto mot brittisk medlemskap i januar 1963, og det ble da heller ikke aktuelt for norsk medlemskap.
I 1970 vedtok Stortinget på nytt å søke om medlemskap. Jeg kan vel langt på vei si at utviklingen i tiden frem mot folkeavstemningen 25. september 1972 (53,5% nei), kom til å bety mye for min egen politiske plattform. Denne prosessen og redselen mot "Unionen" ble til et bastant Nei til EF den gangen.
I 1992 sendte regjeringen nok en gang søknad om medlemskap i EU. Unionen hadde utviklet seg til noe helt annet enn det vi fokuserte på i 1972, og det samme hadde jeg. I folkeavstemningen 28. november 1994 (52,2% nei) befant vi oss i Asia, og holdningen var klart JA, men jeg deltok ikke.
I 2007 er Norge fortsatt utenfor. Mens Europeiske ledere fra øst og vest, fra rike og nærmest fattige land, samles til feiring i Berlin i dag, er vår egen Statsminister i Kina. Det må jo føles rart for EU tilhengeren Stoltenberg, men noen mener jo at mens vi har sagt nei til å delta i den europeiske utviklingen sier vi ja til den globale. Der er det jo godt å komme med Nisselua, Landbrukssubsidiene og Statskirka.

Det mest urovekkende er vel egentlig at jeg nå tilhører tvilerne til medlemskapet. Fra Nei til Ja og nå TjaNei. Vi har det jo bra her på berget på grunn av oljen vår (og fisken) som vi helst ikke vil dele med noen bortsett fra utenlandske storkonsern som aksjeeiere, men vi hører jo egentlig hjemme i det vestlige fellesskapet og de verdier det representerer uansett hvordan grensene i Europa tegnes.
Det er vel egentlig dette det dreier seg om: Å være med når beslutninger tas eller bare leve med konsekvensene av beslutningene
Godt det ikke er folkeavstemning på gang i denne Stortingsperioden.

Uansett Gratulerer med dagen Europa!

St.Patrick´s day

I dag feirer de Irske og grønne menneskene i Oslo som ellers rundt om i verden.

St. Patrick´s Day blir feiret med musikk parader og masse øl-drikking. Oslo Caledonian Pipe Band ledet an i prosesjonen på Karl Johan, og helgenen selv ble kjørt med hest og kjærre like bak.
Til slutt i paraden gikk disse glade deltakerne som også Dagsrevyen fikk dekket.

På en slik grønn dag er det vel også på sin plass å minne om de globale utfordringer som klimaendringene gir.
Har du tatt Klimatesten i VG?

Jeg vet ikke om mitt reslutat er bra eller dårlig, men slik ser det i hvert fall ut.
Kan noen forstå hvorfor statsministeren nekter å la seg teste?

Som om det var en overraskelse

Så har vi nok en gang fått det bekreftet, Vi er opptatt av Status.

I en artikkel på VG-nett kan vi lese:

I Sverige mente hele 66 prosent av trafikantene at status var viktigste årsak til å kjøpe en SUV. I Finland mente 36 prosent at status var motivet, mens det i Norge var 57 prosent som mente at dette hadde med status å gjøre. Blant SUV-eieren selv var det bare 19 prosent som oppga at de var opptatt av statusen, slik at tallet falt fra 57 til 51 prosent når eierne ble inkludert.

Vi tilhører altså de 81 prosentene, men syns det er veldig ok med en RAV4. For noen dager siden kunne vi lese at det spesielt var kvinner som likte denne bilen, og det kan vi også bekrefte her i familien.

Sosiologene Kjetil Rolness og Trond Blindheim har på forbrukerrådets hjemmesider en artikkel som også ble publisert i Forbrukerrapporten desember 2006 som dekker statussymboler og hva det er med oss som er opptatt (eller ikke) av slike ting.
Ja, ja, det er godt at det bare er en sporty firehjustrekker med frontbøyle og langlys som inngikk i overraskelsen denne gangen.

Rosene blir bare vakrere og vakrere

David sier alltid at, er man blogger må man lage en ny blogpost hver dag.

Siden jeg ikke føler for å blogge om Vallas avgang fra LO-tronen da den saken blir dekket nok i andre media, og helgen har bare bestått av 60års lunsj med Tullen på fredag, kortkveld med Bitte og Terje på lørdag og besøk med kontroll av hytta søndag, har jeg bare et oppdatert foto av blomsterbuketten fra forrige blogpost å komme med.

Ja forresten, kanskje en henvisning til min andre blog også hører med, da jeg har brukt mye av tiden i helgen på maleriet av Rondane.

Den internasjonale Kvinnedagen og Verdens Nyredag

Med den flotte buketten med 60 roser som Tullen fikk av kollegaene på dagen sin, markerer vi her i bloggen at det i dag er Den Internasjonale Kvinnedagen.

90 år er gått siden de russiske kvinner feiret dagen og dermed eskalerte situasjonen til februar-revolusjonen. Før dette hadde kvinnene i New York kjempet for stemmerett (1908) og den første internasjonale kvinnekonferansen (1910) ble avholdt i Jagtvei 69 i København. At Jagtvei 69 (Ungdomshuset) nå er lagt i grus med de opptøyene det har medført, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal kommentere.

Den andre viktige markering på 8. mars er Verdens Nyredag. Som kombinert Hjerte og Nyre-transplantert kjenner jeg godt til betydningen av nyresvikt. At dette også er en arvelig sykdom bekymrer likeledes.
Jeg har dekket dette temaet på Bloggen til FHLT.

GRATULERER MED DAGEN

I dag fyller en rekke betydningsfulle personer år.

Forfatterne Gabriel Garcia Marquez er 79 år, og Jan Kjærstad er 54 år.
Språkfolkene Finn-Erik Vinje og Per Egil Hegge er henholdsvis 71 og 67 år.
Sopranen Dame Kiri Te Kanawa er 63 år og Tullen er 60.

Gratulerer med dagen.


500 år før Tullen ble født, ble Nicholas V pave, og andre høydepunkter fra denne dagen kan hentes fra Wikipedia.
Her er en liten hilsen på dagen:

More hospital emergencies delays

Som en oppfølging av beskrivelsen fra det Walisiske Helsevesen, og spesielt ambulansesituasjonen jeg selv ble en del av for en uke siden, legger jeg her inn en lenke til BBC News / Wales fra i dag. Kaoset jeg havnet opp i, bare vokser.

Har også snakket med Diakonhjemmet siden sist (dr. G. ringte meg for oppfølging selv om jeg hadde fortalt dem da jeg forlot sykehuset lørdag kveld, at jeg ville ta kontakt med RH Hjertemedisin på mandag). Det viktigste fra den samtalen er vel at det nå står helt klart i min journal at Diakonhjemmet SKAL kontakte transplantasjons legene på RH dersom jeg skulle havne på deres sykehus på nytt.

Forøvrig er jeg betydlig bedre.

Takk for sist og all hjelp

Har for litt siden lyttet til intervjuet med David på BBC Radio4 vedrørende hans filosofiske interesse i den digitale virkelig, og som vi alle er oppe i.

"Copyleft" som han har uttrykket i sitt Libre manifesto er blitt et tema flere av de som vurderer ny lovgiving innen Intellectual property ser til, og som sammen med Libre Commons Licences kan gjøre det tryggere for oss alle i å bruke Internett uten å frykte rettighetshaveres økonomiske krav mot uforsiktighet og tankeløshet.

Vel, i tillegg til dette vil jeg bare fortelle dem der borte i Wales at nå er det blitt mye bedre i denne kroppen. Hostekulene og frysetoktene er overtatt av andre, (influensaen har slått til i Trøndelag, og i Bergen), og gubben er tilbake til tradisjonell medisinbruk for å passe på den tilstanden en tx-pasient befinner seg i. Takk for hjelpen når krisa var der. Hils Helene!

Hvordan bli en sak i det Walisiske og Britiske Parliamentet

Egentlig er vel ikke kopier av brev noe å blogge om. Min erfaring med det Walisiske helsevesen (og for den saks skyld med det norske etter hjemkomsten) gjør imidlertid at historien godt kan formidles til mine blogglesere.

Influensaens tid har herjet i Norge en stund. Slik også da vi forlot landet for å besøke barn og barnebarn i Wales i vinterferien. Jeg må innrømme at jeg ikke var helt pigg dagen før flyturen, men det var først dagen etter vi var kommet frem at jeg begynte å føle meg dårlig. Vi hadde allerede vært i kontakt med lege på telefon som etter samtalen konstaterte influensa, men ettersom Høy feber, Sterke skjelvetokter og Brystsmerter kunne tyde på noe mer alvorlig, bestemte min datter og svigersønn seg for å ringe etter ambulanse rundt midnatt. Den (faktisk 2) ankom ganske raskt, men med følgende beskjed:

Singleton Hospital had "shut" and now refused to to take any more ambulance patients. Morrison Hospital was full, and we would have to wait more than 2 hours in corridor to wait to be seen. Ambulance delays were caused by queues to unload passangers at Singleton.

Vi beslyttet likevel å ta en taxi til det nærmeste sykehuset, hvor jeg ble sett på av lege etter ett par timer. Han fikk tatt en blodprøve og jeg fikk antibiotika da han denne gangen mente det var snakk om en infeksjon i bryst/lunger. Stabiliseringsdose med beskjed om å søke lege etter hjemkomst til Norge.

David skrev umiddelbart e-mails til "sine" representanter i det Britiske Parlamenariske System, hvor han påpekte den fare befolkningen i Wales var utsatt for (med meg som case) til tross for den betydlige finansielle innsats som var brukt på NHS av regjeringen.

Så kommer det interessante.
I løpet av timer og dager kommer det rennende inn svar på mail og brev (se bildet) fra ALLE som David hadde tilskrevet (MPs i House of Commons, AMs i Wales Assambly, Shadow Finance Minister of Wales, og sin Lord i House of Lords.) Alle var aktive og ville følge opp saken direkte med helsemyndighetene. Kopier av brevene ble sendt min svigersønn, og jeg forventer å få flere oversendt ettersom tredje ledd får respondert. Uansett ser det ut som det blir en sak under National Assembly for Wales senere i år. Slikt er jo debattmat for opposisjonen.

Det morsomme er at responsen ble så god UTEN at media har fokus på tema slik det virker som det er nødvendig her hjemme.

Så til det som skjer etter vi er hjemme natt til lørdag, og en fæl natt med sterk hoste og brystsmerter.

Jeg er fortsatt syk, men det er jo helg så fastlegen er jo ikke tilgjengelig.
Da blir det 113, som ved informasjon om symptomer og tx-status sender en ambulanse. Da de hører at jeg har vært innom et sykehus i Wales, blir det imidlertid snakk om MSRA, beskyttelsesdrakter og ansiktsmasker, muligens isolat, og helst bruk av drosje fremfor ambulansebil for å komme til Diakonhjemmets Sykehus (mitt lokalsykehus forøvrig) hvor de er villig til å se på meg. Der finner de heldigvis ut at oppholdet i Singletons korridorer ikke krever isolat, og jeg får en glimrende mottakelse og oppfølging av sykepleier Heidi.

Men hva så. Undersøkelsene konstaterer at jeg IKKE har influensa.
Røntgenbildene viser at jeg heller IKKE har lungebetennelse.
Blodprøvene viser en CRP på 102, og en CK på 653 slik at legen snakker noe om muligens et hjerteinfarkt. Det tror ikke en annen lege på. Hva skal "stakkars" jeg tro.
Smertene i brystet når jeg hoster er imidlertid så sterke at jeg må BE OM NOE som reduserer dette. Ikke hadde jeg fått noe påfyll/korreksjon av antibiotika heller i løpet av dagen. Til slutt etter seks timer forlanger jeg å reise hjem med resept på en antibiotika som kan hjelpe. Det blir samme dose som i Wales, men et nytt preparat (Ery-Max i stedet for Amoxicillin). Dessuten kjøper jeg på eget initiativ noe slimløsende mixture. Jeg sov relativt bra sist natt.

Hva kommer da ut av dette? Kunnskap om og noen interessante brev fra det Britiske Parlamentariske System, denne bloggen og en mail til Tx-sykepleierne på RH hvor historien gjentas med spørsmål om råd som jeg har tillit til.

Det var høstferien 2007.

Karnevalet i Rio i gang

Årets spesielle begivenhet under Karnevalet i Rio er jo at Sambaskolen

i år har satset på Baccalao som tema. Selvfølgelig er aktiviteten sponset av klippfisk eksportørene på Møre, og resultatet av kostymedesignernes arbeid kan dere se ved å trykke på denne Imperatriz leopoldinese linken.

Med tre av våre gode venner i Sør Amerika, og Ordføreren - Arve - midt i karnevalet i Rio, skulle det bare mangle at ikke denne begivenheten skulle bli markert her i bloggen.
De to farverike kostymenene som vi tar med her, heter henholdsvis Skrei og Viking,
og de danser til denne flotte Sambaen

Samtidig ønsker vi alle som har vinterferie en fin tid uansett hvor den avholdes.

Det varmer i solkroken - påskevær snart

På denne tiden av året bruker det å være flere enn ett spor etter elgbesøkene på Solvang. Forholdene for dyrene må være bra i Oslo-marka denne sesongen.
I morgen er det også Dortemesse eller Gudenes dag, og det er få som husker helt tilbake til 6. februar i 2006 når de maser om klimaendringer og varme vintre. Takk og pris for vinteren i år så langt selv om kjentfolk på Vestlandet har gitt uttrykk for at det kan da være måte på mengder med regn.

Det beste med februar akkurat nå, er at lyset har vendt tilbake. Vi kan tilogmed se hvor det er glatt på fortauene om morgenen og skumringen kommer først etter fem på ettermiddagen. Snart kommer våren, og "om lidt er Kaffen klar."

David intervjuer Jørgen Habermas

Arne Næss Norges mest betydningsfulle filosof i det forrige århundre fylte 95 år sist lørdag. Jeg forelsket meg for noen år siden i hans bok "Livsfilosofi".
Arne Næss skriver her blant annet: "Jeg tror svært mange reflekterer altfor lite over sitt liv og sin tilværelse. Det er stor forskjell på å fungere som menneske og å være bevisst om at det er akkurat nå du lever".

Dette har betydd mye for meg i min etter-transplanterte tilstand. Det er nå jeg lever og det er mine valg som er avgjørende for hvordan resten av mitt liv skal bli. Jeg har lært å si at - det er DETTE - jeg prioriterer.

I disse dager hvor FNs Klimapanel har presentert store utfordringer for menneskene og livet på jorden, kan vi gjerne la tankene gå tilbake til kampen om Mardøla i 1970 hvor Arne Næss var en av lenke-demonstrantene som ble båret av bort av poitiet.

Nok om det.
En annen filosof, tyskeren Jørgen Habermas, kanskje mest kjent for sin "Public sphere" (the part of life in which one is interacting with others and with society at large), ble intervjuet av vår svigersønn David nylig.
Kanskje er min og andres blogging et lite bidrag i denne interaksjon.

Intervjuet kan sees på You Tube.

3066 personer reddet av organtransplantasjoner siste ti år

At organdonasjon nytter er vel ingen som kjenner meg uenige i.
For snart 10 år siden kom jeg gjennom ett av HelseNorges smaleste nåløyer; Jeg kom på ventelisten over personer som om mulig skulle få tilgang på donororganer.
Jeg trengte dengang både nytt hjerte og nytt nyre, og om ikke det var vanskelig nok, måtte jeg få organene i samme kombinerte operasjon. Etter ca 12 måneders ventetid ble jo dette mulig, og nå er jeg, som dere lenge har forstått, i full aktivitet i min nye "tilstand".

Siden den gang, da jeg var hjertetransplantert nr. 294 og nr 1 med kombinert hjerte / nyre i Norge, er tallet på alle typer transplanterte kommet opp i ca 3100 flere. Ca 570 personer har med nytt hjerte fått livet forlenget siden starten i 1983, og bare i de ti siste årene er også 145 mennesker reddet fra døden ved at noen pårørende har sagt JA til å donere lunger.

I FHLT-bloggen har jeg skrevet litt mer om de tallene som Rikshospitalet har sendt ut ved årsskiftet. Se spesielt utviklingen av den vanskelige situasjonen nyresyke er i.
At gjennomsnittlig nesten en tredel av de som er spurt om donasjon de siste ti år, sier Nei, er bekymringsfullt, men så lenge man ikke klart har gitt uttrykk for sin mening (for eksempel gjennom å fylle ut et Donorkort) kan vi vel ikke laste pårørende dersom de selv er i tvil.

Alle dere som er innom bloggen min, og leser dette, oppfordres derfor til å stikke innom fastlegen eller et apotek og spørre om donorkortet, eller benytte linken som finnes ved å trykke på Donorkoret og skrive det ut derfra. Jeg regner ikke med å måtte spørre dere om det er gjort neste gang vi treffes.

Stolte besteforeldre i alle familier

Vi legger ikke skjul på at vi er stolte besteforeldre. Egentlig er vel mormor mer tussete enn bestefar, men vi er begge enormt glad for at Helene til tross for en tøff start på livet, er en ordentlig Gullklump som vi gleder oss til å besøke i vinterferien.
Hun er forøvrig begynt på skole med uniform og alt som hører til i en Walisisk barnehave, og nå er hun i gang med å lære seg sitt tredje språk, cymreag. Det kan jo bli en utfordring å snakke engelsk med pappa, norsk med mamma og walisisk på skolen.

Da vi var sammen med Gamlegjengen forrige helg, var fordelingen mellom oss med barnebarn og ikke (enda), 5 - 3. For et år siden ble Asbjørn og Anne Katharina besteforeldre til Emma. I januar 2007 fyllte hun ett år og de nedenforstående bildene er et fint uttrykk av hvor fort utviklingen går. Før de vet ordet av det er det skolegang, studier, ut av hjemmet og etablering av nye forhold.

Det er kanskje på sin plass å påpeke at det er Emmas utvikling jeg tenker på. De "gamle" holder seg flott uansett hvordan årene flyr.

Fra utsettelse av døden til fullverdig liv

I dag er det 20 år siden FHLT eller Foreningen for Hjerte - Lunge Transplanterte ble stiftet. Jeg gratulerer med jubileet og viser til FHLT Bloggen hvor jeg i tillegg til å skrive de fleste av innleggene, også redigerer på vegne av foreningens Styre.

Det er en fantastisk givende oppgave og som sammen med mine andre aktiviteter, kollonihave, byturer, egne blogger, maling og trening for å nevne noen, gir meg et fullverdig liv selv uten å være nødt til å gå på lønnet arbeid hver eneste dag. Det er jo liksom det som de fleste ser på som viktigst. Arbeidslinja skal være "det riktige liv" her i landet.

Som kanskje mange av mine lesere vet, er Organtransplantasjon en såkalt palliativ behandling (Palliativ (lindrende) behandling har som mål å bedre pasientenes livskvalitet og opprettholde funksjon så lenge som mulig.). Utgangspunktet har med andre ord vært ganske alvorlig, og for å sitere fra en artikkel som to av mine mange redningsmenn har skrevet for Tidsskriftet for Den Norske Lægeforening, doktorene Odd Geiran og Svein Simonsen, vedrørende kriteriene for å komme på ventelisten for hjerte transplantasjon:

Vedkommende skal ha terminal hjertesvikt med en, etter beste medisinske vurdering, forventet levetid på under ca. 6 - 12 måneder. Alle andre behandlingsmuligheter, inkludert konvensjonell hjertekirurgi med høy risiko, moderne behandling med implanterbar defibrillator og biventrikulær pacemaker, skal være vurdert, ha vært forsøkt eller være uaktuelt i det enkelte tilfelle.

Det er kanskje galt å minne om at jeg ikke er kvitt den bakenforliggende "sykdom" som forårsaket behovet for transplantasjon. Det er kanskje også galt å minne om at uten pace-maker med batteri som snart er oppbrukt (kan skiftes) og alle medisiner som inntas morgen og kveld hele året - alltid så lenge jeg lever - ville livet vært et helt annet, eller rett og slett terminert.

Likevel tenker jeg på dette i dag hvor det er 20 år siden FHLT ble stiftet. Foreningen som sammen med LHL arbeider for interessene til slike som meg, og ikke minst gjennom Stiftelsen Organdonasjon arbeider for alle de over 300 som står på venteliste for å oppnå det samme, Først en utsettelse av døden, men dernest mulighet for å skape et nytt og fullverdig liv. Status i dag er at over 550 hjertetransplantasjoner og nesten 6000 nyretransplantasjoner er gjennomført i Norge, og det er snart ni år siden jeg selv fikk denne "Gift for Life" gjennom Norges første kombinerte Hjerte/nyre transplantasjon.

Jeg skrev selv en artikkel i Tidsskriftet like etter transplantasjonen. Da var jeg litt bekymret for tiden som lå foran meg.
Likevel konkluderte jeg med:
"Uansett - Det er godt å leve", og det er det fortsatt!

Ballerina i Wales

Helene er i farta og mamma Trine har laget en video med henne som borger for multikunstnerisk fremtid. Genene skulle i hvert fall være i orden.

For de som ønsker å se vårt mirakelbarnebarn utfolde seg på parketten, er det bare å trykke HER

Vi gleder oss til Performance Live i Vinterferien.