Periodedranker og periodeleser

En tabloid tittel på blogposten i dag, vil muligens noen mene når jeg samtidig viser et foto av Munchs grafiske blad Vampyr.
Bladet ble i går solgt på den tidligere omtalte auksjonen hos GWPA til den nette sum av 11.8 mill kr.
Det er godt at jeg ikke liker bilder i glass og ramme.

Den som fortsetter å lese, vil på den annen side se at det ikke er helt bak mål å gi denne posten den ovennevnte tittel.

Jeg er ikke som min bedre halvdel "lesoman". Jeg tar ikke med meg en bok i sengen, og har ikke et minibibliotek liggende på nattbordet. Jeg er etterhvert blitt en periodeleser. Min mest aktive leseperiode var den gang jeg brukte T-banen til og fra jobb. Da var jeg innom Tanum på Karl Johan hver lørdag og fikk med meg flere bøker på vei til gamle Casino i Stortingsgaten. Resultatet av det er jo også, at en av veggene i spisestuen er dekket med all slags litteratur. For ordens skyld må det tillegges at Tullens lesevaner har tilført mye over halvparten av titlene, og at det fortsatt er flere av "mine" 70-talls titler hun ikke har åpnet.

I de siste årene er det blitt mer kunstbok kjøp enn lyrikk og prosa-litteratur, og lesingen mer redusert paralellt med svekkingen av synet. I en blogpost fra siste sommer skriver jeg om min besettelse av John Rebus. Denne politimannen , hans kriminalsaker, hans by Edinburgh og hans problemer med alkoholen var en besettelse som jeg bare måtte gjennom. Og når jeg leser, gjør jeg det hele tiden så og si.

Denne høsten har jeg fordypet meg i en ny periodedranker, nemlig Jo Nesbøs Harry Hole.

Ikke bare er han stamgjest på den "brune" restauranten Schrøder ved St.Hanshaugen, men det er her han også som oftest ramler "ut på" og blir værende i sine perioder. På Schrøder får sitte i fred med sine halvlitere til behovet for sterkere saker tar overhånd,. Alkoholen er som en vampyr, og hvem vet om det også var en av de bakenforliggende tanker hos Munch da han skapte sine mesterverk.

Nesbøs romaner har gitt han mange priser, og var det opp til meg burde han også få en pris fra Oslo Kommune. Romanene er i tillegg til selv plottet og prosessene for å løse dette (edru eller ikke), også en reise til Oslos forskjellige strøk og gater. Kanskje har det noe med 40 års fartstid å gjøre, men forfatteren får leseren til å kjenne seg hjemme, enten det er i mitt gamle naboskap fra botiden på Ulsrud, eller det nåværende på Briskeby.

PS:
NÅ SNØR DET! - Og foreløpig blir det hvite liggende. Kaos venter med NSB ute av drift i tillegg.