Priviligert eller bare del av velferdssystemet

De siste 10 dagene har jeg vært på besøk hos leger, i allmen- og spesialisthelsetjenesten, seks ganger. Er det på grunn av at de såkalte køene er borte, eller tilhører jeg de prioriterte prestisje tilfellene som omtales i Lægeforeningens Tidsskrift.

Det har kanskje en sammenheng.
Jeg må ofte besøke Tannlegen da min medisinbruk spiller russisk rullett med verktøyene i munnen. Jeg må ofte komme til INR-kontroll på grunn av Marevan-bruk etter den dype vene trombosen. Jeg har rutinemessig kontroll av begynnende hudkreft / solare kreatoser, og flere ganger om året har jeg full "EU"-sjekk av blodverdier og indre organer på Hjerte- og Nyre-medisin ved Rikshospitalet. Ikke nok med det. Kirurgisk avdeling ved samme hospital ringer meg opp og tilbyr brokk-operasjon fordi de har litt "ledig" kapasitet og jeg tilfeldigvis bor i Oslo.

Kanskje det dermed er tilnærmet bevist det som fremkommer i Tidsskriftets artikkel:

I tidligere studier er det påvist et klart prestisjehierarki blant medisinske spesialiteter i Norge. En ny studie viser at dette også gjelder for ulike sykdommer (1). 305 erfarne sykehusleger (79%), 500 allmennleger (65%) og 490 sisteårs medisinstudenter (64%) rangerte 38 sykdommer og 23 spesialiteter ut fra hvilken prestisje de mente helsepersonell ville gi hver enkelt.

Svarene viste at hjerteinfarkt, leukemi og hjernesvulst lå på topp blant sykdommene og nevrokirurgi og thoraxkirurgi blant spesialitetene. Fibromyalgi og angstnevrose var de lavest rangerte sykdommene, geriatri og hudsykdommer og veneriske sykdommer tilsvarende blant spesialitetene.

Jeg er uansett glad for at "systemet" passer på meg, og for å gjenta det som proffen sa etter transplantasjonen: "Vi har investert så mye i deg, at vi ikke kan la deg dø", og takk for det.