Behovet for å se opp mot himmelen og undre oss over om det er noe der ute, har vel eksistert så lenge menneskeheten har eksistert. Dessuten er jo luften over oss, himmelen, solstrålene og skyene, vakre i de fleste sammenhenger.
Det mest nærliggende å tenke på i den sammenheng, både her jeg bor, og i vår kulturelle hverdag, er de mange kirkespir som strekker seg opp mot skyene. Uranienborg Kirke er et slikt byggverk, og som i denne søte førjulstid er et yndet sted for konserter og plateinnspillinger (i tillegg til gudstjenester og begravelser selvfølgelig).
Det flotte kirketårnet med klokken som siden det ble slutt på sommertiden i år har vært parkert på 00.oo eller muligens tolv, er ofte gjenstand for fotogradering av folk som spaserer i gatene her.
Det mest nærliggende å tenke på i den sammenheng, både her jeg bor, og i vår kulturelle hverdag, er de mange kirkespir som strekker seg opp mot skyene. Uranienborg Kirke er et slikt byggverk, og som i denne søte førjulstid er et yndet sted for konserter og plateinnspillinger (i tillegg til gudstjenester og begravelser selvfølgelig).
Det flotte kirketårnet med klokken som siden det ble slutt på sommertiden i år har vært parkert på 00.oo eller muligens tolv, er ofte gjenstand for fotogradering av folk som spaserer i gatene her.
Den er jo flott der den ligger på Uranienborghøyden.
Likevel, for å holde oss litt på jorden, tar jeg i dag også med et bilde av ett av våre minnesmerker fra okkupasjonen 1940-45. På fjellveggen mellom kirkebakken og Uranienborg Terrasse finner vi denne taggingen:
2 comments:
"The beauty is in the eye of the beholder" ;-)
Ditt (solnedgangsbilde?) av kirken er en god begynnelse.
Ja, ligger du i startgropen til å delta på Sky Watch Friday? Bildene dine er i hvertfall fine :-) og du rekker å knipse flere innen fredag.
Post a Comment