Ålesund og Tutankhamun

"For en hovedstad vi har!" skrev Truls Zimmer som en kommentar til gårsdagens blog. Og Ja, jeg er enig i det utsagnet. Oslo har i grunnen alt. På godt og vondt vil muligens mange si, men uansett er det denne byen som har erobret det meste av mitt hjerte de snart 40 årene jeg har hatt bostedsadresse her.

En liten del av hjertet (i denne sammenheng forstås i overført betydning da jeg ikke har den minste anelse om hvor mitt nåværende hjerte kommer fra) er likevel godt forankret i min fødeby Ålesund. Og der er jeg klar til å kopiere Truls: For en hovedstad Sunnmøre har.

Bildet (lett manipulert) viser «Naftadjupet» som er lokalbefolkningens betegnelse på selve Ål-sundet, som løper inn til indre havn. Under bybrannen i 1904 måtte den lokale og sterkt oppskjørtede apoteker gjøre noe med naftabeholdningen, som fylte hele kjelleren. Med gnistregnet fykende om ørene tømte han alt sammen i sundet. Huset strøk med likevel.

Denne farvespenstige fremstilling av Ålesund fra tollbua mot sankten, ville kanskje ikke museumsfolkene og byantikvaren rope for mye hurra for. Den gir meg likevel en mulighet til kopling over til et jubileum som i hvert fall er farvesprakende.

I dag for 85 år siden kloken 4 pm brøt arkeologen Howard Carter seg gjennom den siste veggen i det som skulle vise seg å inneholde sarkofagen til guttekongen Tutankhamun.

Carter hadde startet jakten på denne, kanskje litt ubetydelige, "missing link"-faraoen i 1907. Kanskje var det bra at den betydlig større Ramses den 6. hadde fått all oppmerksomhet, og dermed blitt utsatt for gravrøveri, mens den mer ubetydelige Kong Tut ble oversett. Det har i hvert fall gitt ettertiden et fantastisk innblikk i datidens prakt knyttet til "det øvre skikt" i samfunnet. For mer kunnskap og forståelse av det gamle Egypt kan jo denne dokumentasjon av Carters utgraving gi.