Arbeidsmiljøloven § 13-1 og Seniorpolitikk i Ålesund

Abandoned, forgotten and waiting for springtime.

Dette kunne gjerne vært et helt alminnelig foto i disse nedbørstider. En som ikke kom seg ut i tide, eller bare et bide med noe rødt i.

Blogposten i dag handler imidlertid om noe av det samme. De som ikke kom seg ut i tide, eller som noen hadde glemt ved feil fokus.

Ålesund kommune har ifølge Likestillings- og Diskrimineringsombudet handlet i strid med Arbeidsmiljøloven § 13-1. Dette kommer frem i en UTTALELSE I SAK OM DISKRIMINERENDE SENIORPOLITIKK Kommunen har i sin fokus på å spare penger ikke tenkt konsekvenser fullt ut. Ansatte over 65 år som ikke har kunnet nytt godt av politikken med å gi mulige AFP-kandidater spesialordninger for å stå i aktiv tjeneste tre år lenger, har følt seg diskriminert på grunn av alder, og LDO har uttalt at de har hatt grunn til det. Hva som videre skjer juridisk og politisk gjenstår å se.

Å tenke konsekvenser er vel også en del av skattesaken som i disse dager pressen er opptatt med vedrørende vår tidligere "mor Gro". I sin iver etter å følge loven ved å være borte fra landet i mange nok dager i året, slik at hun kunne nyte godt av skattefritaket statspensjonister har ved å være bosatt i Frankrike, har hun ikke sett konsekvensene når hun samtidig har valgt å benytte velferds- og helsesystemene her i landet. Heller ikke konsekvensene av fravær fra nærmeste familie som flyttingen til Nice medførte, har tydligvis blitt vurdert godt nok. Nå flytter hun og mannen hjem med noen riper som tåles. Det er nesten som alle ripene biopsiene i våre nye hjerter får. Vi tåler det meste og glemmer raskt. De rødgrønne tetter nok et skattehull.
Hadde jeg vært statspensjonist, eller kommende sådan, ville jeg blitt litt sur ved ikke å kunne få de samme godene. Et liv i Juan le Pins og Antibes ville passet meg fortreffelig, spesielt i disse dager hvor snø og slaps, brøytekanter og takras preger livet i hovedstaden.