Med deling av dette herlige bildet fra Wales som min datter Rikke var utløserfinger for, og etter en formiddag som i allfor stor grad har vært preget av nettsurfing rundt temaet prostatakreft, kom jeg over følgende klipp i BBC News:
Stephen Schork, a former floor trader on the New York Mercantile Exchange and the editor of an oil market newsletter, said one floor trader bought 1,000 barrels, the smallest amount permitted, and sold it immediately for $99.40 at a $600 loss.Det fikk meg til å reflektere over at regjeringen i statsbudsjettet opererer med en oljepris på 360 kr pr.fat., eller 300 milliarder til pensjonsfondet. Med dagens nivå (540 kr) ville det gi staten en merinntekt på nesten 200 milliarder kroner. Det er mye penger det!
"They absolutely overpaid," he told Radio Four's Today Programme.
"He paid $600 for the right to tell his grandchildren that he was the first in the world to buy $100 oil."
Tenk hva de som bestemmer i landet kunne utrettet dersom de var villig til å gjøre noen klare prioriteringer. Vi kunne oppnådd masse innen helsevesenet, skolen, kulturen og infrastrukturen her i landet.
Det får i hvert fall meg til å fnyse av Inge Lønning som vil øke skatten på sykdom fordi privatpersoner har råd til det, og Vidar Davidsen som vil øke det generelle skattenivået " Poenget er ikke å øke skattene for å øke dem, men for å sikre at vi har muligheter til å gjennomføre ambisjonene om et bedre samfunn, sier Davidsen til Dagsavisen."
Mulighetene har vi i massevis, men ambisjonene blir bare politikerprat.
2 comments:
Noe vi kan i dette landet er å bruke penger. Men hva vi bruker pengene til, både privat og offentlig, er jo noe vi kunne vurdert.
Hørte på nyhetene at nå etter jul er det mange som opplever problemer med å gjøre opp for seg. Og verst er det i Oslo visst nok.
Hvordan man bruker penger, både offentlig og ikke minst privat, kan diskuteres oppad vegge og nedad stolpe.
Det viktigste er å ta vare på det menneskelige opp i alt dette. hjelpe hverandre der det trengs.
Post a Comment