I dag tok hun meg på sengen, anemone som sent i går blogget om anonymitet ved blogging.Siden vi fikk en liten clash tidligere i uken, har jeg gått svanger med en blogpost om det å være "helt åpen" eller litt åpen eller totalt anonym når vi skriver, og ikke minst kommenterer andres blogger.
Jeg skrev en post om bloggingens opphav i desember 2007 hvor jeg også henviste til Jorn Bargers gode råd for Bloggere. Hans råd nummer 4 er:
4. Being truly yourself is always hipper than suppressing a link just because it's not trendy enough. Your readers need to get to know you.
Jeg har således valgt å være så lite "masquerading"(pretend to be someone one is not) som mulig, og ikke minst unngå det man synger i The phantom of the Opera
Masquerade!Spesielt når jeg kommenterer en annens blog føler jeg at jeg ikke bør skjule min identitet og opptre anonymt. Det er det selvfølgelig full anleding til i denne web-verden, og vi kan også velge bort dette selv ved settinger, men jeg syns at legger jeg hodet på blokken ved å skrive, bør jeg også tåle at noen mener noe om teksten og bildene.
Paper faces on parade...
Masquerade!
Hide your face so the world will never find you...
Et annet "prinsipp" jeg har, er ikke å kommentere kommentarene. Kommentarfeltet er de besøkenes forum. Jeg har selvfølgelig anledning til å fjerne spam, (fra ubehagelige og anonyme kilder) men en kommentar verdsetter jeg fordi den besøkende ikke bare har tittet, men også vist meg oppmerksomhet og energi ved å gi meg tilbakemeldinger jeg forhåpentligvis kan lære noe av.
Ikke minst har det vært gledelig og nyttig gjennom fotonettverkene, og slik det fremkom på et portugisiske nettsted etter at redaktøren hadde funnet disse maleriene på flickr. Det ga meg inspirasjon til flere malerier i samme stil, og trygghet på at det er noen der ute som liker det jeg gjør. Og hvem jeg er?
Slik så jeg i hvert fall ut på Wessels Plass i går.
4 comments:
Jeg tror ikke noen kan beskylde deg for å være anonym og skjule dine meninger! Jeg deler langt på vei dine synspunkter (her i alle fall...), men jeg må si at jeg av og til tillater meg å kommentere kommentarene - ikke minst når disse inneholder direkte spørsmål eller misforståelser. En blog kan også i en del tilfeller fungere som en erstatning for et diskusjonsforum.
Jeg selv er heller ikke akkurat anonym eller vanskelig å kjenne igjen, spesielt siden jeg har puttet fjeset på toppen. Det jeg imidlertid prøver å være svært nøye på, er å skille mitt "profesjonelle" jeg fra mitt "private" jeg. Dette er min hobby - ikke mitt yrke.
En annen følge er at jeg heller ikke legger ut familien eller andre uten deres tillatelse. Andre følger ikke samme politikk - dem om det. Dersom vi alle hadde samme nese, ville det være en kjedelig verden :-)
Ellers takk for hyggelige kommentarer til gårsdagens innlegg!
Stilig type !!
Skjønte i grunn at du ikke var en sånn Carl Berner Plass mann :-)))
Og har du av deg hatten misstenker jeg at du ikke har så mye hår også.
For av en eller annen grunn tiltrekkes jeg mest av mannfolk uten hår.... (må bli et innlegg om det en vakker dag)
Fra spøk til alvor. Dette innlegget var bra ! Tenkt mye på de samme ting innimellom siste dager vi to.
Vel... vetr du hva skrekken min er...?? At min blogg skal bli 5-min pause kvile blant sykehusets ansatte. At de kan gosse seg og knise uhemmet av denne tullete kjærringa. Det er nok at de snakker om matpakka mi ( hm... må bli ett innlegg om den også :-).
Egentlig en litt rar tanke i grunn. For det er jo mannesker som kjenner mine andre kvaliteter og noen av dem er jeg jo faktisk trygge på også... Allikevel er det denne redelsen som sitter som sitter så i ryggmargen.
Hva Gudmund i Nordland og Ingebjørg i Fauske og Petter i Sandefjord mener om det jeg blogger om driter jeg i. Men folk jeg kjenner....
Hvorfor kjenner en det på den måten med folk som en møte fysisk også mon tro ?
Vel, ett avsnitt, unnlot jeg i går. Og vil høre din mening. For blant de jeg blogger med dannes det også forventninger og mønstre som ellers i samfunnet. Noen forventes å være morsomme, en skal liksom være så estetisk, en så ditt og en så datt....helt utrolig hvordan en tar "roller" også her inne synes jeg...
Nei, nå har jeg en oppgave og begynne på..
Men du.. en ting tenkte jeg på da du skrev om nyretransplanterte her i går... Tror du det en forskjell på hvilket organ en mottar, hvordan en føler seg etterpå ???
(forsto jeg deg rett?)
Fin kveld til deg min nye venn, og neste gang...uten hatt !!
Meg igjen... :-)
Les nå kveldens innlegg. Missliker du det, slettes det mer enn gjerne.
Ett lite spørsmål til..
Overbevist om at en flott fyr som du har barn og barnebarn...?
Hvis du med din visdom og livs bagasje skulle gitt dem ett råd, hva ville det ha vært?
Du og du som du sikkert blir lei av maste mitt...
Post a Comment