Fotos fra 2005

I min serie over fotominner vies dagens blogg til året 2005.
I motsetning til 2003 og 2004 med alle utenlandsreisene, ble 2005 noe mer hjemmelig, selv om det ble plass til besøk både i Wien, Gøteborg og København.
Det første fotoet i dag er således fra Larkollen syd for Moss i februar hvor vi feiret Turids 70års dag.Det føles litt rart å åpne innlegget med en solnedgang, så jeg skynder meg å legge til et bilde fra torskefisket i Borgundfjorden i Ålesund hvor båtene ligger klar for å sette garn i mars.I april var vi nok en gang på Bjorli og hadde vinterleker med Gamlegjengen. Tullen måtte selvfølgelig ta en treningstur i den hvite nysneen.I samme måned besøkte vi Wien og inntok den berømte sjokoladekaken på Hotel Sacher.Sommerferien 2005 gikk til Danmark med hovedvekt på Skagen. Bildene fra Grenen og de andre flotte minnene fra sollyset øverst på Jylland, finnes i mitt foto galleri så her tar jeg bare med et nytt solnedgangsbilde. Denne gang fra 11. etasje i hotellet på Frederiksberg i København. At sommeren i Oslo var tørr dette året, viser vel dette bildet fra Solvang.Til slutt tas med et bilde fra Hardangervidda i november hvor snø og kulde ligger skinnende over Lægreid, og månen er dukket opp på vesthimmelen over Krækkja.I morgen blir det anno 2006.

Minner fra 2003 - 2004

Denne blogposten sent søndag bare viser at jeg nå har klart det jeg trodde ikke var mulig, å presentere - public - de viktigste hendelsene i ferie/tur aktiviteten i 2003 og 2004. De neste årene vil bli presentert i morgen, og selvfølgelig er alle Bildene lagt ut på mitt  FOTO GALLERI som både personer med Mac og PC skulle kunne se.

Det første bildet er fra sommerferien i 2003 hvor Berlin, Praha, Firenze, Piza, Verona, Kitzbuhl og Hamburg ble besøkt. Bildet ovenfor viser Keisergebirge nord for Kitzbuhl.

I mars 2004 var vi i Madrid med museumsbesøk som det helt store, men inntrykkene fra terrorhandlingen ved Atocha stasjonen glemmer vi aldri.I juni 2004 var jeg sammen med de flotte pensjonistene i DNV på en ukes tur til Toscana. Med nyhetene om den "gule" marmoren på den nye operaen i Oslo friskt i minne, tar jeg med et bilde fra Carrara-fjellene der marmoren kommer fra.
Litt senere i juni var vi på tur til Irland og Dublin. James Joices hjemsted i Sandycove er avbildet på fotoet over, og under har Gamlegjengen det helt Hipp - Hipp - Hurra hos AnneKath og Asbjørn på Øya.
En vakker helg i September dro vi til Hemsedal og fikk med oss en tur opp på toppen av Skogshorn, 1728 moh. Derfra fikk vi god sikt til Jotunheimen i nord.
Den Iberiske halvøy avsluttet feriereisene i 2004. Først til Spania og Antons flotte sted ved Manilva Beach som ligger like syd for Puerto De la Duquesa som neste bilde er hentet fra. Bilder fra Sevilla er også inkludert i den filen på biblioteket.
Deretter feiret vi bursdag i Lisboa som det siste bildet i serien viser.

Så nå er det bare å vente med spenning på hvor vi reiste i 2005 og 2006 om dere ikke selv finner det ut ved å besøke mitt nye fotobibliotek på dotMac

2 Eks og en prisvinner

I går kveld var vi invitert til lukket visning og kåring av vinneren i StatoilHydros Kunststipend 2007 i Kunsnerforbundet. Slikt syns vi er morsomt selv om ikke de utstilte objektene normalt hører til den kunstformen vi normalt går for å se.

På bildet er prisvinneren Camilla Løv flankert av to tidligere Eks-er.
Til Venstre på bildet med sjekken står personaldirektør Jens R. Jensen fra StatoilHydro. Jens var kollega tidlig på 80-tallet da vi arbeidet sammen i DNV. Jens var fersk fra psykologistudiet, og tilførte mye ny kompetanse i personalseksjonen. En turbulent tid, men mye læring ble tilført.

Til Høyre på bildet står en annen Eks. Tidligere museumsdirektør på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Sune Nordgren, som vel de fleste husker ga opp å modernisere Nasjonalgalleriet etter mye motstand fra meget konservativt hold.

De fire nominerte hadde selv valgt hvilke verk som skulle representere dem på utstillingen, og vinnerens skulptur er her til venstre.

Prisen er på 500.000 kr, og vil du ble bedre kjent med Camilla Løws arbeider er det bare å se HER







Kveldens tur til Oslo sentrum og Kunstnerforbundet gikk forøvrig via Rådhusplassen hvor det såkalte julemarkedet er reist i år. Vi er ikke særlig interessert i markedsprodukter hverken her eller i utlandet, så vi kan ikke anbefale stedet, men noen bilder fra "stemningen" fikk vi med oss:
Nå er det forøvrig tid for å åpne første luke i adventskalenderen.

Sky Watch Friday

I flere uker har jeg forsøkt å finne ut hva som ligger i "Sky Watch Friday". Flere av de nettstedene jeg ofte besøker drives av folk som mer enn vanlig er opptatt av å TA BILDER, og vise dem frem for andre over nettet. Noen kaller seg til og med fotografer (amatører eller noe mer). På fredager presenteres de under headingen: Sky Watch Friday.

Selv har jeg tatt bilder fra tidlig på 60-tallet. Jeg har brukt papirbilder og dias for å forevige hendelser eller opplevelser. Mine venner ble etterhvert så vant til at mitt kamera var tilstede, at de selv droppet å ta med sine egne. Jeg har til og meg forsøkt meg i mørkerommet uten at det førte til noe. Etterhvert ble det stort sett bare bilder av barnas utvikling. 80 og 90 tallet er således godt dokumentert, og til og med systematisert i flere album, men hvem setter seg ned og ser i dem.

Så kom den digitale revolusjonen og den fotografiske interessen våknet på nytt. Mange tusen eksponeringer er deretter utløst, og over tid samlet i mitt fotobibliotek. Med iLife 08 og Leopard har jeg tatt meg tid til å rydde og systimatisere. Resultatet er at jeg nå har laget en ny webadresse hvor noen av bildene kan sees av andre. Flere av fotoene er muligens slike som andre viser med vignetten Sky Watch Friday, så velbekomme :

Arne´s Photo gallery

(siden vil bli oppdatert)

Feiringklinikken "Best in test"

Som mange kjenner til hadde jeg gleden av å sitte i Styret for Feiringklinikken i noen år like etter hundreårskiftet. I en kundeundersøkelse fra 2003 vedrørende pasientopplevd kvalitet kom sykehuset helt på topp i Norge. Feiringklinikken skåret høyest i alle kategorier, bortsett fra informasjon. Det var to private revmatismesykehus som hadde høyere skår den gangen.

Undersøkelsen (hvert 3dje år) ble gjentatt i 2006 og Feiringklinikken er fortsatt "Best in Test". (her de tre beste: bronsje, sølv og gull) Jeg forstår godt at både eiere, ledelse og ansatte er stolte av resultatene. Seks områder er målt: Leger (83,3), Pleie (86,7), Infoprøver (75,9), Standard (85,7), Pårørende (85,0) og Organisering (78,3). Skalaen som går fra fra 0 - 100, viser at klinikken ligger bedre eller signifikant bedre enn landsgjennomsnittet for alle områdene.
Hele papporten kan leses her, og trykker du på tabellen nedenfor, vil et større format fremkomme:Dette spesialsykehuset for voksne hjertesyke driver med utredning, behandling, rehabilitering og rådgiving. For oss hjertetransplanterte kunne det kanskje være et forslag at klinikken kunne ta til seg en ny aktivitet: Årlig kontroll (EU-test) av vår (TX-Cor) helsetilstand. Kompetanse på område vil de raskt kunne bygge opp, og etterhvert som volumet blant oss øker (snitt overlevelse i dag er >50% for forlenget liv i 12 år) kan det vise seg at Rikshospitalet trenger avlasting og ikke minst konkurranse.

18,2 mm nedbør og litt snø

Da jeg i går satt og skrev om mine tanker rundt politi- etterforskere, tok det som nevnt til å snø utenfor vinduene. Huff og huff, tenkte jeg og måtte gå inn i bloggen for tidligere år for å se når jeg blogget om det fenomenet i de årene. Det viste seg da at det var omtrent på samme tid at snøen begynte å gjøre november/desember mørket litt lysere.

For to år siden fikk vi på denne tiden også advents kalenderen fra Kaare Bentsen. Det samme fant jeg i postkassen i går sammen med invitasjonen til årets juleutstilling som også dekker en spesialutstilling av ølboller.
Åpningen og tenning av julelysene i galleriet skjer lørdag 1. desember kl 12,00. Dit skal vi selvfølgelig, og med sang av Hildegunn Coucheron og pianospill av Solfrid Molland blir det forhåpentlig en stemningsfull inngang til julen.

Snøfallets første dag har jo egentlig ingen betyding bortsett fra at det gir mulighet til å flanere litt på tastaturet. Dessuten vet vi jo at den første snøen sjelden blir liggende. Slik også i Oslo. På Blindern siste døgn falt det 18.2 mm nedbør. Det meste kom som regn, slik at resultatet selvfølgelig er at det hvite i gatene nå er helt borte. Bløtsnøen som kom i går hadde imidlertid vært gull vært for Harry om han hadde vært på jakt etter en ettersøkt. Sporene var klare for avtrykk:

Periodedranker og periodeleser

En tabloid tittel på blogposten i dag, vil muligens noen mene når jeg samtidig viser et foto av Munchs grafiske blad Vampyr.
Bladet ble i går solgt på den tidligere omtalte auksjonen hos GWPA til den nette sum av 11.8 mill kr.
Det er godt at jeg ikke liker bilder i glass og ramme.

Den som fortsetter å lese, vil på den annen side se at det ikke er helt bak mål å gi denne posten den ovennevnte tittel.

Jeg er ikke som min bedre halvdel "lesoman". Jeg tar ikke med meg en bok i sengen, og har ikke et minibibliotek liggende på nattbordet. Jeg er etterhvert blitt en periodeleser. Min mest aktive leseperiode var den gang jeg brukte T-banen til og fra jobb. Da var jeg innom Tanum på Karl Johan hver lørdag og fikk med meg flere bøker på vei til gamle Casino i Stortingsgaten. Resultatet av det er jo også, at en av veggene i spisestuen er dekket med all slags litteratur. For ordens skyld må det tillegges at Tullens lesevaner har tilført mye over halvparten av titlene, og at det fortsatt er flere av "mine" 70-talls titler hun ikke har åpnet.

I de siste årene er det blitt mer kunstbok kjøp enn lyrikk og prosa-litteratur, og lesingen mer redusert paralellt med svekkingen av synet. I en blogpost fra siste sommer skriver jeg om min besettelse av John Rebus. Denne politimannen , hans kriminalsaker, hans by Edinburgh og hans problemer med alkoholen var en besettelse som jeg bare måtte gjennom. Og når jeg leser, gjør jeg det hele tiden så og si.

Denne høsten har jeg fordypet meg i en ny periodedranker, nemlig Jo Nesbøs Harry Hole.

Ikke bare er han stamgjest på den "brune" restauranten Schrøder ved St.Hanshaugen, men det er her han også som oftest ramler "ut på" og blir værende i sine perioder. På Schrøder får sitte i fred med sine halvlitere til behovet for sterkere saker tar overhånd,. Alkoholen er som en vampyr, og hvem vet om det også var en av de bakenforliggende tanker hos Munch da han skapte sine mesterverk.

Nesbøs romaner har gitt han mange priser, og var det opp til meg burde han også få en pris fra Oslo Kommune. Romanene er i tillegg til selv plottet og prosessene for å løse dette (edru eller ikke), også en reise til Oslos forskjellige strøk og gater. Kanskje har det noe med 40 års fartstid å gjøre, men forfatteren får leseren til å kjenne seg hjemme, enten det er i mitt gamle naboskap fra botiden på Ulsrud, eller det nåværende på Briskeby.

PS:
NÅ SNØR DET! - Og foreløpig blir det hvite liggende. Kaos venter med NSB ute av drift i tillegg.

Uranienborg høyden bak Slottet

For å prøve å forstå litt mer av bakgrunnen for den pågående spredning av Skywatch fotografier på fredager, har jeg surfet nettet uten å finne noe særlig av betydning. 

Behovet for å se opp mot himmelen og undre oss over om det er noe der ute, har vel eksistert så lenge menneskeheten har eksistert. Dessuten er jo luften over oss, himmelen, solstrålene og skyene, vakre i de fleste sammenhenger.

Det mest nærliggende å tenke på i den sammenheng, både her jeg bor, og i vår kulturelle hverdag, er de mange kirkespir som strekker seg opp mot skyene. Uranienborg Kirke er et slikt byggverk, og som i denne søte førjulstid er et yndet sted for konserter og plateinnspillinger (i tillegg til gudstjenester og begravelser selvfølgelig).

Det flotte kirketårnet med klokken som siden det ble slutt på sommertiden i år har vært parkert på 00.oo eller muligens tolv, er ofte gjenstand for fotogradering av folk som spaserer i gatene her.

Den er jo flott der den ligger på Uranienborghøyden.

Uranienborg navnet kommer fra slottet til den danske astronomen Tycho Brahe, på øya Ven i Østersjøen.  I denne sammenheng og med relasjon til "Skywatching" er det vel dobbelt interessant å vise disse bildene av noe som retter seg mot det der ute. Og hva kan vi finne om vi ser godt nok etter?
Likevel, for å holde oss litt på jorden, tar jeg i dag også med et bilde av ett av våre minnesmerker fra okkupasjonen 1940-45. På fjellveggen mellom kirkebakken og Uranienborg Terrasse finner vi denne taggingen:

Ålesund og Tutankhamun

"For en hovedstad vi har!" skrev Truls Zimmer som en kommentar til gårsdagens blog. Og Ja, jeg er enig i det utsagnet. Oslo har i grunnen alt. På godt og vondt vil muligens mange si, men uansett er det denne byen som har erobret det meste av mitt hjerte de snart 40 årene jeg har hatt bostedsadresse her.

En liten del av hjertet (i denne sammenheng forstås i overført betydning da jeg ikke har den minste anelse om hvor mitt nåværende hjerte kommer fra) er likevel godt forankret i min fødeby Ålesund. Og der er jeg klar til å kopiere Truls: For en hovedstad Sunnmøre har.

Bildet (lett manipulert) viser «Naftadjupet» som er lokalbefolkningens betegnelse på selve Ål-sundet, som løper inn til indre havn. Under bybrannen i 1904 måtte den lokale og sterkt oppskjørtede apoteker gjøre noe med naftabeholdningen, som fylte hele kjelleren. Med gnistregnet fykende om ørene tømte han alt sammen i sundet. Huset strøk med likevel.

Denne farvespenstige fremstilling av Ålesund fra tollbua mot sankten, ville kanskje ikke museumsfolkene og byantikvaren rope for mye hurra for. Den gir meg likevel en mulighet til kopling over til et jubileum som i hvert fall er farvesprakende.

I dag for 85 år siden kloken 4 pm brøt arkeologen Howard Carter seg gjennom den siste veggen i det som skulle vise seg å inneholde sarkofagen til guttekongen Tutankhamun.

Carter hadde startet jakten på denne, kanskje litt ubetydelige, "missing link"-faraoen i 1907. Kanskje var det bra at den betydlig større Ramses den 6. hadde fått all oppmerksomhet, og dermed blitt utsatt for gravrøveri, mens den mer ubetydelige Kong Tut ble oversett. Det har i hvert fall gitt ettertiden et fantastisk innblikk i datidens prakt knyttet til "det øvre skikt" i samfunnet. For mer kunnskap og forståelse av det gamle Egypt kan jo denne dokumentasjon av Carters utgraving gi.

Toppen av Oslo - Tryvannstårnet

For noen dager siden ga jeg en hentydning til at Tryvannstårnet kunne skimtes i tåkeskyene. I dag tok jeg likegodt turen opp de 588 moh og tok dette bildet av det 118 meter høye fjernsynstårnet. Da jeg så meg rundt på parkeringsplassen, ble det klart at noen bilder i tillegg ville ikke gjøre skam på bloggen, så slik ser det ut der oppe tidlig søndag ettermiddag.

Bursdagsgavenes formål delvis realisert

Hva gir man til sekstiåring som "har alt".

Dette spørsmålet er det ikke bare jeg som stiller meg. Det ble også stilt av flere som ville markere min egen sekstiårsdag med en oppmerksomhet. Opplevelsesferie har jo vært populært en tid, men siden jeg ikke vil opp i tandemhopp med fallskjerm, og stort sett for tiden er ganske stasjonær på grunn av mitt economy class syndrome, blir likvide midler (og god vin) et anbefalt tiltak.

Penger må imidlertid ganske raskt omsettes i konkrete "ting" eller Gadgets slik at det ikke bare blir borte i bensin, egg, brød, ost, dopapir og andre husholdningsartikler. Mine valg for å realisere de hyggelige gavene går for så vidt frem av bildet.

Selv om jeg foreløpig bare besitter en "gammel" iMac G4 fra 2004 (en ny MacBook kommer nok over nyttår), har det vist seg mulig å kjøre Leopard på den. Litt treg da operativsystemet Mac OS X 10.5.1 egentlig er laget for Intelprosessorer. Det går likevel bra så lenge. At det ble nødvendig med kjøp av iLife 08 ligger vel i kortene.
I tillegg har midlene gått til anskaffelse av en 500 GB LaCie d2 Quadra Hard Drive. Med Airport extreme er der således mulig å benytte dette halve terralageret til å ta vare på informasjon fra hele maskinparken i mitt lokale nettverk, og med Time Machine som del av Leopard, åpner dette for mange tidligere umulige muligheter.

Dessuten har jo en del av midlene gått til TomTom GO 720T som hittil har vist seg fortreffelig både vedrørende stifinnerfunksjonen og ikke minst "Handfree" funksjonen for mobiltelefon og SMS på turene. Man kan også spille musikk fra iPod via GPSen og kommer iPhone til Norge blir det vel nok et Gadget i hus.

Som dere ser åpner likvide midler også for"gaver" til sekstiåringer, og takk for det.

Lørdag morgen, trim og litt folkeopplysning

Det er fortsatt en uke til adventtiden begynner. Likevel er juledekorasjonene utplassert i butikkvinduer og granbar, stjerner og klokker opphengt i gatene. Grantrær er plassert på sentrale plasser og torg i hovedstaden, lysene er hengt opp og det vil ikke forundre meg om de også skal tennes denne helgen.

Morgenhimmelen er stålblå denne lørdagen, og sola fra de østlige sider av Oslo, sender sine kalde stråler mot de øverste delene av bebyggelsen "bak slottet."

Foran Slottet var det som vanlig vaktavløsing klokken kvart på to i går. De stramme gardistene så ut til å ha tatt Lill Babs oppfordring fra 80-tallet på alvor. "Knip i Sjerten" var et av meldingene på Vinylen, da hun som en følge av Jane Fondas Workouts oppfordret voksne kvinner å "Gympe". Antrekkene med trange tights og Tanga utenpå, er det bare noen få som fortsatt ikler seg i helsestudio. Å bevege seg hjemme etter JF-videoen er tillatt også for de som ikke tør delta på felles Aerobik.

Begrepet "Bak Slottet" er av noen sett på som synonymt med beste vestkant, og ofte brukt ved salg av boliger. Fra Entra Eiendoms hjemmesider har vi klippet

Langs Parkveien og Wergelandsveien ble Nordens eldste byvillaområde anlagt i 1846-47. «Villastrøget bag Slottet» kalte slottsarkitekt Hans Linstow området og intensjonen var å avgrense Slottsparken fra de omkringliggende private eiendommene.

Slottet skulle danne skillet mellom by og land. Ideen om at bypaleet var knyttet til byen og villaen til landet, var kjente motiver fra arkitekturhistorien og typisk for tidens arkitekturoppfatning. Linstow hentet ideen om bebyggelsen bak slottet fra England. Villastrøkene av engelsk type ble beskrevet som «a general layout of the estate with houses of various styles set around an open lanscaped area». Det var et mål å gjøre villaene så forskjellige «at de kunne passe og uttrykke hver manns karakter, stilling og historie». Det ble et strøk med små trevillaer som lå på linje, trukket inn fra gaten med hage foran.

Murtvangen fra 1878 forandret stedets landlige karakter vesentlig. Idylliske trehus i sveitserstil ble erstattet med tre etasjers murvillaer inspirert av de nye bypaleene i klassisismen og nyrenessansen.

Etter hvert ble husene seende slik ut. Så nå vet dere det.

Skrivesperre eller er det kvalitetskrav som tynger

I dag skulle jeg skrive om Kakelinna.
Mens regnet fosset ned i går kveld, og temperaturen skulle opp i pluss 7 grader (det ble 6.6 på Blindern i max), fant jeg frem mine blogposter for ett år og to siden. Hvordan var været da, tenkte jeg.

Så våknet jeg til lettere vær. Ca null pluss, og med potensiale for noen få flere grader i solskinnet utover dagen. Da får Kakelinna vente, selv om jeg nok mener det var årets første som fløy over byen i natt.

Da ble det heller å skrive litt om hva jeg kan tenke meg å gjøre på denne gudskjelovkvelden som Steinfeldt sier i Dagsnytt Atten.
En tur på visningen hos GWPA og titte litt nærmere på de to Heramb-bildene som skal auksjoneres på tirsdag, frister jo. Det ene, er det foto av her, og det heter Norsk og er fra 1953. Den gang arbeidet han seg ut av kubismen, og over i en friere form for abstraksjon, som for eksempes maleriet Gammel eik som ble solgt hos Kåre Berntsen for noen uker siden til 380.000 er et godt eksempel på. Heramb er og blir min favorittmaler.

Siden været er spådd så lovende er det vel en forpliktelse å ta med kameraet og arbeide videre med iPhoto i helgen. Gårsdagen gikk stort sett med til å rydde opp i gamle digitale "ikke så gode" bilder. 500 bilder havnet i bøtta i første omgang, men siden det er 3600 tilbake, trengs det nok en grundigere opprenskning. Synd det ikke er like lett å kaste de gamle dressene som er blitt strammere over maven de siste årene.

Så var det ikke umulig å skrive en blogpost likevel, og etter den hyggelige samtalen med yr.no og met.no, ble det faktisk litt kvalitet ut av det også.

Ha en fin start på helgen.

Novemberkaktus og iPhoto 08

Etter overgangen til Mac OS X Leopard har det blitt vanskelig å unngå investering i Mac´s iLife 08 med nye versjoner av både iPhoto, iMovie, iWeb, iDVD og GarageBand.

Også for dere som ikke til daglig er bitt av Maconomien anbefaler jeg en demonstrasjon av dette produktet. Det virker faktisk også på PC maskiner.
Heldigvis har jeg både venner og familie som støtter investeringene (ikke av de helt store hver for seg), men tilsammen gjør det IT verden enklere for en som trives foran skjermen .

Samtidig blomstrer Novemberkaktusen i kroken på spisestuen. Hva er da mer naturlig enn å presentere et bilde av denne inneplanten. Forsmak på juleblomstene er det jo også.

Mellom himmel og "helvete"

Bloggtittelen i dag er muligens ikke 100% passende, men et blikk ut av vinduet på morrakvisten viser nok en typisk grå novemberdag.

Det samme var tilfelle i går.
Værmeldingen sa det skulle bli en fin solrik dag på Østlandet, men her nede i Oslogryta betyr det som oftest ganske grått på denne tiden av året. Morgentåke kaller noen det, men den varer frem til lunsj og ved to-tiden har skumringen gjort sitt for at det oppleves like grått.

Da er det godt at det er et uttrykk hos værfolkene som heter lettere i høyden.
På det første bildet i dag ser vi Vettakollen med sitt tåkeslør. Ser dere godt etter kan Tryvannstårnet skimtes i skyene til venstre på bildet. Trærne ved kafe Utsikten på Solvang 4, skinner fortsatt i sin gyldne drakt.

Havebyen ligger også fri for tåken. Det er frost og rim på bakken, men løvet på trær og hekker er ryddet og lagt i komposten. Familiene har flyttet hjem og lekeplassen er tom for barn. Det er bare midlertidig fordi barnehavene på Nordberg ofte besøker "eventyrbyen", som de kaller området, gjennom hele året. Det er stille der oppe på denne tiden. Selv fuglene snakker med lav stemme.
På hytteveggen vår har de fleste rosene gitt opp for sesongen. De lyser i gult og rødt fra midten av juli til ut september. En enslig snart uttørket Flammentanz har nok blitt lurt av klimaendringene, og blir det røde punktet som Rune er glad i.

Og nedenfor denne fredfulle og lyse plassen kan vi se den tjukke tåken fortsatt ligge over byen. Frostrøyk fra fjorden muligens. Forurensing fra diesel og CO2, samt svevestøv fra de trafikktette ringveiene, men mest mangel på vind slik at tåkeskyene kan flytte på seg.

Mellom himmelranden på Vettakollen og fjordbunnen ved Aker Brygge finnes det altså en plass der "ingen kan bu" fordi bestemmelsene i kontrakten med Oslo Kommune sier at det bare er sommerresidenser eller kollonihaver, og vann og kloakk ikke er tilpasser forholdene når kulden setter inn. På besøk kan vi imidlertid gå. Med eller uten kamera.

Organdonasjon er livreddende behandling

En gladmelding på tampen av dagen:

Divisjonsdirektør Terje Dybvik i Akuttdivisjonen har vært med og opprettet Seksjon for organdonasjon.
Ullevål universitetssykehus anser organdonasjon som livreddende behandling. Derfor er det nå laget sykehusovergripende prosedyrer for å sikre god faglig praksis. De nye prosedyrene trer i kraft 1. desember 2007 og innebærer blant annet skolering av alle ansatte som er involvert i organdonasjon.

Ullevål er det sykehuset i landet som utfører flest organdonasjoner. Hittil i år har sykehuset gjennomført donasjoner fra 28 pasienter. Sykehuset vil nå satse ytterligere for å etablere et høyt faglig miljø rundt donasjon.

- Transplantasjonene utføres på Rikshospitalet, men Ullevål har som det største traumesykehuset i Norge et spesielt ansvar for dette arbeidet. Vi gjør derfor en satsning for å bedre organiseringen og sikre en enhetlig praksis. Vi har i år opprettet Seksjon for organdonasjon, som har utarbeidet nye sykehusovergripende prosedyrer. Denne seksjonen vil blant annet skolere og sertifisere leger og sykepleiere som jobber med organdonasjon, sier divisjonsdirektør Terje Dybvik i Akuttdivisjonen.
Publiseringsdato: 20.11.2007.

Takk til Arild Engen, LNT for tipset om nyheten.

OPPDATERING
Med referanse til dagens første post, og denne om Organdonasjon, må jeg gjøre mine lesere oppmerksom på en ny artikkel fra Wired Magazine. It's a new era for stem cells. Dette kan være et breakthrough og få stor betydning fremover da "Stem cells may someday be used to cure degenerative diseases, grow new organs and even replace limbs."

Manga, Wired Magazine og Blogging

Dagens blogpost begynner med det Japanske kalligrafiske tegn fra 1798 - Manga - som vel enklest kan oversettes til tegneserie eller stiper som vi i dag sier hos oss.

Jeg har tidligere hatt en post om stripen Zitz fra papirutgaven i Aftenposten, og som også kan leses daglig ved å gå inn på seattlepi.com. Her finner du også en rekke andre "Comics", som jeg har stor fornøyelse i å følge.

I Wired Magazine 15.11. kan man lese mer om hvordan Manga nå erobrer Amerika.
Det er også en annen del av nettstedet som noen muligens ville se på som Manga, nemlig De beste konspirasjons teoriene.

Imidlertid, den informasjonen som fikk meg til å blogge om dette i dag, var følgende spørsmål:

I'm a physician, and sometimes I blog on the efficacy of certain treatments. Can a reader sue me if my opinions turn out to be wrong?

Jeg og mange med meg skriver noen ganger i egen blogg og ikke minst i diskusjonsfora om medisinske problemstillinger vi har lest om, er "utdannet" i, eller opplevet gjennom egen sykdommshistorie. Ikke alt er muligens 100% korrekt, og det er forskjell på profesjonelle og lekfolk, men hva ville skje dersom amerikanske tilstander for fullt la sin klamme hånd over vårt samfunn og "alt" kunne bli gjenstand for prøvelse i retten. Skrekk og gru.

Var noen interessert i "svaret" på spørsmålet over kan jo Wired Magazine 15.11 også her være til hjelp.

Oppdatert og i gang med Leopard 10.5.1

Det tok litt tid, men nå er også denne iMac på lufta med Apples siste versjon av OS X 10.5.1

jubileumsmiddag med familien

Vi er ikke mange i nærmeste familien, og da det desverre ikke var mulig for de i Wales å komme over for å delta, ble det en liten men dog hyggelig markering av 60 års passeringen.

Bløtkake med 6 lys og nok Cremant som oppvarming før Cafe Christiania dekket opp til julemat pluss, pluss (forøvrig en halv time med 240 norske supportere hoiende i restauranten før landskampen mot Tyrkia), og en liten nightcup sammen med Brit og mailing med utlandet ble til en riktig så hyggelig jubileumsmiddag.

Flott at de som må reise et stykke, syns det er hyggelig å være sammen med oss. Gaver fikk jeg jo også, og siden jeg driver med oppgradering av IT utstyr og andre dippedutter, var det flere bidrag i så måte.
Blant annet fikk jeg Apples nye operativsystem Leopard fra barna. Om jeg ikke kommer på nett i nærmeste fremtid, kan det henge sammen med oppgraderingen som starter like etter publiseringen av denne bloggen. Jeg er spent på om min iMac G5 PowerPC orker det nye og avanserte OS 10.5. Teoretisk skal det gå, og nå får vi se.