Har for litt siden lyttet til intervjuet med David på BBC Radio4 vedrørende hans filosofiske interesse i den digitale virkelig, og som vi alle er oppe i.
"Copyleft" som han har uttrykket i sitt Libre manifesto er blitt et tema flere av de som vurderer ny lovgiving innen Intellectual property ser til, og som sammen med Libre Commons Licences kan gjøre det tryggere for oss alle i å bruke Internett uten å frykte rettighetshaveres økonomiske krav mot uforsiktighet og tankeløshet.
Vel, i tillegg til dette vil jeg bare fortelle dem der borte i Wales at nå er det blitt mye bedre i denne kroppen. Hostekulene og frysetoktene er overtatt av andre, (influensaen har slått til i Trøndelag, og i Bergen), og gubben er tilbake til tradisjonell medisinbruk for å passe på den tilstanden en tx-pasient befinner seg i. Takk for hjelpen når krisa var der. Hils Helene!
Tuesday, February 27
Sunday, February 25
Hvordan bli en sak i det Walisiske og Britiske Parliamentet
Egentlig er vel ikke kopier av brev noe å blogge om. Min erfaring med det Walisiske helsevesen (og for den saks skyld med det norske etter hjemkomsten) gjør imidlertid at historien godt kan formidles til mine blogglesere.
Influensaens tid har herjet i Norge en stund. Slik også da vi forlot landet for å besøke barn og barnebarn i Wales i vinterferien. Jeg må innrømme at jeg ikke var helt pigg dagen før flyturen, men det var først dagen etter vi var kommet frem at jeg begynte å føle meg dårlig. Vi hadde allerede vært i kontakt med lege på telefon som etter samtalen konstaterte influensa, men ettersom Høy feber, Sterke skjelvetokter og Brystsmerter kunne tyde på noe mer alvorlig, bestemte min datter og svigersønn seg for å ringe etter ambulanse rundt midnatt. Den (faktisk 2) ankom ganske raskt, men med følgende beskjed:
David skrev umiddelbart e-mails til "sine" representanter i det Britiske Parlamenariske System, hvor han påpekte den fare befolkningen i Wales var utsatt for (med meg som case) til tross for den betydlige finansielle innsats som var brukt på NHS av regjeringen.
Så kommer det interessante.
I løpet av timer og dager kommer det rennende inn svar på mail og brev (se bildet) fra ALLE som David hadde tilskrevet (MPs i House of Commons, AMs i Wales Assambly, Shadow Finance Minister of Wales, og sin Lord i House of Lords.) Alle var aktive og ville følge opp saken direkte med helsemyndighetene. Kopier av brevene ble sendt min svigersønn, og jeg forventer å få flere oversendt ettersom tredje ledd får respondert. Uansett ser det ut som det blir en sak under National Assembly for Wales senere i år. Slikt er jo debattmat for opposisjonen.
Det morsomme er at responsen ble så god UTEN at media har fokus på tema slik det virker som det er nødvendig her hjemme.
Så til det som skjer etter vi er hjemme natt til lørdag, og en fæl natt med sterk hoste og brystsmerter.
Jeg er fortsatt syk, men det er jo helg så fastlegen er jo ikke tilgjengelig.
Da blir det 113, som ved informasjon om symptomer og tx-status sender en ambulanse. Da de hører at jeg har vært innom et sykehus i Wales, blir det imidlertid snakk om MSRA, beskyttelsesdrakter og ansiktsmasker, muligens isolat, og helst bruk av drosje fremfor ambulansebil for å komme til Diakonhjemmets Sykehus (mitt lokalsykehus forøvrig) hvor de er villig til å se på meg. Der finner de heldigvis ut at oppholdet i Singletons korridorer ikke krever isolat, og jeg får en glimrende mottakelse og oppfølging av sykepleier Heidi.
Men hva så. Undersøkelsene konstaterer at jeg IKKE har influensa.
Røntgenbildene viser at jeg heller IKKE har lungebetennelse.
Blodprøvene viser en CRP på 102, og en CK på 653 slik at legen snakker noe om muligens et hjerteinfarkt. Det tror ikke en annen lege på. Hva skal "stakkars" jeg tro.
Smertene i brystet når jeg hoster er imidlertid så sterke at jeg må BE OM NOE som reduserer dette. Ikke hadde jeg fått noe påfyll/korreksjon av antibiotika heller i løpet av dagen. Til slutt etter seks timer forlanger jeg å reise hjem med resept på en antibiotika som kan hjelpe. Det blir samme dose som i Wales, men et nytt preparat (Ery-Max i stedet for Amoxicillin). Dessuten kjøper jeg på eget initiativ noe slimløsende mixture. Jeg sov relativt bra sist natt.
Hva kommer da ut av dette? Kunnskap om og noen interessante brev fra det Britiske Parlamentariske System, denne bloggen og en mail til Tx-sykepleierne på RH hvor historien gjentas med spørsmål om råd som jeg har tillit til.
Det var høstferien 2007.
Influensaens tid har herjet i Norge en stund. Slik også da vi forlot landet for å besøke barn og barnebarn i Wales i vinterferien. Jeg må innrømme at jeg ikke var helt pigg dagen før flyturen, men det var først dagen etter vi var kommet frem at jeg begynte å føle meg dårlig. Vi hadde allerede vært i kontakt med lege på telefon som etter samtalen konstaterte influensa, men ettersom Høy feber, Sterke skjelvetokter og Brystsmerter kunne tyde på noe mer alvorlig, bestemte min datter og svigersønn seg for å ringe etter ambulanse rundt midnatt. Den (faktisk 2) ankom ganske raskt, men med følgende beskjed:
Singleton Hospital had "shut" and now refused to to take any more ambulance patients. Morrison Hospital was full, and we would have to wait more than 2 hours in corridor to wait to be seen. Ambulance delays were caused by queues to unload passangers at Singleton.Vi beslyttet likevel å ta en taxi til det nærmeste sykehuset, hvor jeg ble sett på av lege etter ett par timer. Han fikk tatt en blodprøve og jeg fikk antibiotika da han denne gangen mente det var snakk om en infeksjon i bryst/lunger. Stabiliseringsdose med beskjed om å søke lege etter hjemkomst til Norge.
David skrev umiddelbart e-mails til "sine" representanter i det Britiske Parlamenariske System, hvor han påpekte den fare befolkningen i Wales var utsatt for (med meg som case) til tross for den betydlige finansielle innsats som var brukt på NHS av regjeringen.
Så kommer det interessante.
I løpet av timer og dager kommer det rennende inn svar på mail og brev (se bildet) fra ALLE som David hadde tilskrevet (MPs i House of Commons, AMs i Wales Assambly, Shadow Finance Minister of Wales, og sin Lord i House of Lords.) Alle var aktive og ville følge opp saken direkte med helsemyndighetene. Kopier av brevene ble sendt min svigersønn, og jeg forventer å få flere oversendt ettersom tredje ledd får respondert. Uansett ser det ut som det blir en sak under National Assembly for Wales senere i år. Slikt er jo debattmat for opposisjonen.
Det morsomme er at responsen ble så god UTEN at media har fokus på tema slik det virker som det er nødvendig her hjemme.
Så til det som skjer etter vi er hjemme natt til lørdag, og en fæl natt med sterk hoste og brystsmerter.
Jeg er fortsatt syk, men det er jo helg så fastlegen er jo ikke tilgjengelig.
Da blir det 113, som ved informasjon om symptomer og tx-status sender en ambulanse. Da de hører at jeg har vært innom et sykehus i Wales, blir det imidlertid snakk om MSRA, beskyttelsesdrakter og ansiktsmasker, muligens isolat, og helst bruk av drosje fremfor ambulansebil for å komme til Diakonhjemmets Sykehus (mitt lokalsykehus forøvrig) hvor de er villig til å se på meg. Der finner de heldigvis ut at oppholdet i Singletons korridorer ikke krever isolat, og jeg får en glimrende mottakelse og oppfølging av sykepleier Heidi.
Men hva så. Undersøkelsene konstaterer at jeg IKKE har influensa.
Røntgenbildene viser at jeg heller IKKE har lungebetennelse.
Blodprøvene viser en CRP på 102, og en CK på 653 slik at legen snakker noe om muligens et hjerteinfarkt. Det tror ikke en annen lege på. Hva skal "stakkars" jeg tro.
Smertene i brystet når jeg hoster er imidlertid så sterke at jeg må BE OM NOE som reduserer dette. Ikke hadde jeg fått noe påfyll/korreksjon av antibiotika heller i løpet av dagen. Til slutt etter seks timer forlanger jeg å reise hjem med resept på en antibiotika som kan hjelpe. Det blir samme dose som i Wales, men et nytt preparat (Ery-Max i stedet for Amoxicillin). Dessuten kjøper jeg på eget initiativ noe slimløsende mixture. Jeg sov relativt bra sist natt.
Hva kommer da ut av dette? Kunnskap om og noen interessante brev fra det Britiske Parlamentariske System, denne bloggen og en mail til Tx-sykepleierne på RH hvor historien gjentas med spørsmål om råd som jeg har tillit til.
Det var høstferien 2007.
Friday, February 16
Karnevalet i Rio i gang
Årets spesielle begivenhet under Karnevalet i Rio er jo at Sambaskolen
i år har satset på Baccalao som tema. Selvfølgelig er aktiviteten sponset av klippfisk eksportørene på Møre, og resultatet av kostymedesignernes arbeid kan dere se ved å trykke på denne Imperatriz leopoldinese linken.
Med tre av våre gode venner i Sør Amerika, og Ordføreren - Arve - midt i karnevalet i Rio, skulle det bare mangle at ikke denne begivenheten skulle bli markert her i bloggen.
De to farverike kostymenene som vi tar med her, heter henholdsvis Skrei og Viking,
og de danser til denne flotte Sambaen
Samtidig ønsker vi alle som har vinterferie en fin tid uansett hvor den avholdes.
i år har satset på Baccalao som tema. Selvfølgelig er aktiviteten sponset av klippfisk eksportørene på Møre, og resultatet av kostymedesignernes arbeid kan dere se ved å trykke på denne Imperatriz leopoldinese linken.
Med tre av våre gode venner i Sør Amerika, og Ordføreren - Arve - midt i karnevalet i Rio, skulle det bare mangle at ikke denne begivenheten skulle bli markert her i bloggen.
De to farverike kostymenene som vi tar med her, heter henholdsvis Skrei og Viking,
og de danser til denne flotte Sambaen
Samtidig ønsker vi alle som har vinterferie en fin tid uansett hvor den avholdes.
Monday, February 5
Det varmer i solkroken - påskevær snart
På denne tiden av året bruker det å være flere enn ett spor etter elgbesøkene på Solvang. Forholdene for dyrene må være bra i Oslo-marka denne sesongen.
I morgen er det også Dortemesse eller Gudenes dag, og det er få som husker helt tilbake til 6. februar i 2006 når de maser om klimaendringer og varme vintre. Takk og pris for vinteren i år så langt selv om kjentfolk på Vestlandet har gitt uttrykk for at det kan da være måte på mengder med regn.
Det beste med februar akkurat nå, er at lyset har vendt tilbake. Vi kan tilogmed se hvor det er glatt på fortauene om morgenen og skumringen kommer først etter fem på ettermiddagen. Snart kommer våren, og "om lidt er Kaffen klar."
I morgen er det også Dortemesse eller Gudenes dag, og det er få som husker helt tilbake til 6. februar i 2006 når de maser om klimaendringer og varme vintre. Takk og pris for vinteren i år så langt selv om kjentfolk på Vestlandet har gitt uttrykk for at det kan da være måte på mengder med regn.
Det beste med februar akkurat nå, er at lyset har vendt tilbake. Vi kan tilogmed se hvor det er glatt på fortauene om morgenen og skumringen kommer først etter fem på ettermiddagen. Snart kommer våren, og "om lidt er Kaffen klar."
Friday, February 2
David intervjuer Jørgen Habermas
Arne Næss Norges mest betydningsfulle filosof i det forrige århundre fylte 95 år sist lørdag. Jeg forelsket meg for noen år siden i hans bok "Livsfilosofi".
Arne Næss skriver her blant annet: "Jeg tror svært mange reflekterer altfor lite over sitt liv og sin tilværelse. Det er stor forskjell på å fungere som menneske og å være bevisst om at det er akkurat nå du lever".
Dette har betydd mye for meg i min etter-transplanterte tilstand. Det er nå jeg lever og det er mine valg som er avgjørende for hvordan resten av mitt liv skal bli. Jeg har lært å si at - det er DETTE - jeg prioriterer.
I disse dager hvor FNs Klimapanel har presentert store utfordringer for menneskene og livet på jorden, kan vi gjerne la tankene gå tilbake til kampen om Mardøla i 1970 hvor Arne Næss var en av lenke-demonstrantene som ble båret av bort av poitiet.
Nok om det.
En annen filosof, tyskeren Jørgen Habermas, kanskje mest kjent for sin "Public sphere" (the part of life in which one is interacting with others and with society at large), ble intervjuet av vår svigersønn David nylig.
Kanskje er min og andres blogging et lite bidrag i denne interaksjon.
Intervjuet kan sees på You Tube.
Arne Næss skriver her blant annet: "Jeg tror svært mange reflekterer altfor lite over sitt liv og sin tilværelse. Det er stor forskjell på å fungere som menneske og å være bevisst om at det er akkurat nå du lever".
Dette har betydd mye for meg i min etter-transplanterte tilstand. Det er nå jeg lever og det er mine valg som er avgjørende for hvordan resten av mitt liv skal bli. Jeg har lært å si at - det er DETTE - jeg prioriterer.
I disse dager hvor FNs Klimapanel har presentert store utfordringer for menneskene og livet på jorden, kan vi gjerne la tankene gå tilbake til kampen om Mardøla i 1970 hvor Arne Næss var en av lenke-demonstrantene som ble båret av bort av poitiet.
Nok om det.
En annen filosof, tyskeren Jørgen Habermas, kanskje mest kjent for sin "Public sphere" (the part of life in which one is interacting with others and with society at large), ble intervjuet av vår svigersønn David nylig.
Kanskje er min og andres blogging et lite bidrag i denne interaksjon.
Intervjuet kan sees på You Tube.
Subscribe to:
Posts (Atom)