Erik er 60 år - Gratulerer med dagen

Ikke siden Honey Rider i Ursula Andress skikkelse steg opp fra havet i den første James Bond filmen "Dr.No" (1962) har man vel sett et lignende scoop av en i dag 60 år gammel person.

GRATULERER MED DAGEN, ERIK

U.A. er 10 år eldre enn Erik, men at han holder seg bra er det vel ikke tvil om. Dessuten er han en kjempehyggelig venn og en flott vert på Morken hvor han med sin Kirsti sørger for at gjester altid føler seg velkommen.
Ha en fin feiring begge to.

Julebord sesongen på gang

Selv om det fortsatt er fire måneder til jul, er det på tide å sette i gang forberedelsene.
Lutefisksesongen må vel vente enda en måned, og ribbe og pinnekjøtt behøver ikke komme i hus enda, men bestilling av julebord (dersom du vil på det riktige stedet til riktig tid), er det bare å skynde seg for å komme i gang med.

I år som i fjor planlegger vi å ha en fin helg på Dr.Holms på Geilo. Da kombinere vi både bursdag og advent med et overdådig "BORD" med alt hva øyne kan tåle. Verre er det vel med magen, men som den vise sa: Det er ikke det man spiser mellom jul og nyttår som er farlig, det er det man spiser mellom nyttår og jul. Så er det jo lett å bestemme seg for at julen starter med julebordet 18. november.
Ettersom hotellet i år har utvidet med oppusset basseng og et flott Spa tilbud, er det ikke sikkert at Hardangervidda blir besøkt. Det kommer jo an på om snøen også har kommet på riksvei 7.
Uansett om noen har tenkt på det samme som jeg eller ikke, det er tid for å kontakte bookingene for Julebordet 06.

Sommeravslutting og flytting hjem

Med Tullarbo i et kunstig høstlys (iPhoto er bra) blir denne helgen brukt til å flytte hjem til Oslo Vest. Fra våre 30 kvm på Solvang inntar vi denne helgen vår romslige og velutrustede leilighet på Briskeby.
Nå er det slutt på å gå ut i regnet for tisse om natten. Nå er det slutt på de ekstra labbene på beina når gulvkulden kryper oppover leggen. Nå er det slutt på badet i kjøkkenskuffen og dusjen 100 meter lenger oppe i Snarveien. Nå er det slutt på å gå ut i bærbusker og frukttrær for å spise økologisk av markens grøde. Bringebærene og Ripsen er frosset ned og klare til herlige desserter senere i vinterhalvåret. Eplene som i år ikke er oppspist av rognebærmøll, er klare for høsting, og plommene blir som vanlig modne til Trines bursdag.
Det er høst, selv om temperaturen er over 20 i Oslo sentrum, og aktiviteten på Aker Brygge er som om det var midtsommer enda.
Takk for i år Tullarbo. Vi gleder oss allerede til slutten av mai neste år.

It is a small world

Fra min datters kommentar til min forrige blogpost kopierer jeg:

"even weirder, and this is where this is relvant to your blogpost, it turned out that the man actually *taking* the photo - the man sitting with david's friend Richard and his mates - was no other than Ian Ranking, the famous (but obvisouly not *that* famous) author!

it is a small world..."

Dermed er det dokumentert at David ikke har noen unskyldning for ikke å ha sjekket markedet for single malt Whisky innen han på nytt besøker oss i Norge. Ian Rankin nevner de fleste kjente og ukjente merker i sin helt John Rebus´ utrettelige kamp mot kriminalitet og bakrus. Rankin er tydligvis en ekspert på øl og et lite glass av de scotske dråper ved siden av, og med Richard som mellommann (om nødvendig) antar jeg at førstehånds kjennskap vil resultere i den beste recomendation possible.

Om han skulle ha behov for et utgangspunkt for sin vurdering, er det bare å plotte Destilleriene inn på TomTom og starte reisen.
Edinburgh er muligens verd en markering på vår liste over ovale weekendønsker.

Høydepunkter fra sommeren 2006

Sommeren er over for Tullen. I hvert fall sommerferien.
I dag morges forlot hun Tullarbo under en regntung himmel for å møte opp til den første planleggingsdagen på skolen før ungdomskole elevene kommer på mandag.
Sommeren i år har vært fantastisk, og lesere av denne bloggen har vel fått med seg at vi har vært friske, fått masse sol og varme og hatt det svært bra. Vi har bodd på Tullarbo siden siste helg i mai og vil være der oppe ut august. 3 måneder i en liten kollonihavehytte er nok. Så lenge det er fint vær (og det har vi hatt i mengder denne sommeren) er det 100 ganger bedre, enn når regnet fosser ned og temperaturen synker til nærmere 5 grader om natten.

Selve ferien startet 21. juni med Italia-turen. Denne ga en mengde inntrykk, men høydepunktene var vel
Amalfikysten mellom Napoli og Salerno,


Gamlebyen i Matera, med I Sassi (steingrottene) :


Trulliene i Alberobello:


og hotel San Diego på Marateakysten.


Det neste høydepunktet blir besøket av Helene.

Hun er en herlig jente som i hvert fall sammen med oss har vært BLID. Det er vel det enkleste ordet vi kan sette på henne, selv om hun også kan være bestemt og vil teste grenser. I hele sommer har hun vært frisk og har trivdes oppe på hytta sammen med bestefar og mormor. Klær og sko var det første hun kastet og etterhvert hjalp hun til med bærplukking og ble fortrolig med badebassenget. Spesielt når hun kunne leke med mormor oppe i det:

Mer om Helene og tiden på Solvang finner dere i tidligere blogposter.

At sommerferien også har inneholdt tur til Hvaler og Stockholm, samt lesing av 4 bøker for Tullen og fire for Arne, hører også med. Uten Tv har tiden ute i naturen blitt krydret med krim og annet. Ian Rankins bøker om John Rebus anbefales.

Slutten av ferien ble mange høydepunkter. Nesten for mye på en gang, men besøket på Sandbu Gård i Vågå ble stort.
Både gården som så, men mest fordi vi fikk anledning til å møte eieren og samleren; den 86år gamle Kjell Holm.
Skål og Takk for at vi fikk komme og høre deg fortelle om noe av det du har opplevet.

NaturKulturTur med Gamlegjengen

Ferien 2006 går mot slutten.
Det forhindrer ikke at noen av de største øyeblikkene fra en herlig og opplevelsesfull sommertid har funnet sted sist helg.

Sammen med Gamlegjengen har vi vært ved Gålåvannet (Peer Gynt i friluft), på Sandbu (gård fra 1100 tallet) i Vågå, på Morki i Bjorli (med rømmegrøt og spekemat hos Kirsti og Erik), besøkt Bud i Romsdalen (hvor min stamfar Mads Paulsen levde midt på 1500-tallet), kjørt Atlanterhavsveien til Kristiansund, vært gjennom tunneler og over broer på hjemveien, som gikk over Hjerkin/Folldal og langs Rondane (og Harald Solbergs vakre motiv).

Bildet viser en glad Gamlegjeng som hadde æren av å få besøke Kjell Holm på hans fantastiske gård Sandbu i Vågå.

Helgen har vært en samling av naturopplevelser, kultur gjennom en spektakulær fremføring av Ibsens Peer Gynt (for 99. gang med S.Sturla Hugnes) med Griegs musikk til og en lang biltur. Detaljer kan komme, men her er noen flotte bilder fra helgen:

Skibladner på vei til Lillehammer

Juvet under Harpefossbroa

Tilskuerne på Peer Gynt var forberedt på regn, og det kom:

Kaffe smaker i solen på Morken

Over fjellet fra Lesja til Vågå Slådalsvegen:

Sandbu gård, Vågå

Gårdstunet på Sandbu:

Terje Fagermos soverom på Sandbu

Sandbu har fått EU´s kulturpris i 2002: (For å lære mer om Sandbu må dere bla dere frem via tidligere vinnere og slå opp på 2002. Det er det verd å gjøre)

Inventar fra en av de 24 bygningene hvor velkomstskålen ble inntatt.

Under flukten fra tyskerne i 1940 ble Kong Haakon og Kronprinsen forhindret på grunn av dårlig vær over fjellet mot Åndalsnes. De bodde således i perioden 17. - 21. april 1940 på Sandbu. Kongefamilien er fortsatt nære venner med Kjell Holm.
Kongerommet er godt ivaretatt.

Kjell Holm har fått bygget er kapell på gården hvor det årlig holdes Olsokmesse.
Dette er den gamle altertavlen fra 1660.


En brå overgang fra den vakre og helt unike gården til Kjell Holm i Vågå, via en hyggelig kveld med Gamlegjengen på Morken (inkludert privat oppsetting av Peer Gynt med Anton som Peer) til Fuglefjellet på Bud i Romsdalen.
Nostalgi for en som savner fuglefjellet i Ålesund, men som også tør innrømme at han hatet dritten fra det den gang han bodde der.

Atlanterhavsveien ved Hustadvika:

Et av Norges mest berømte malerier, Harald Sohlbergs "Vinternatt i Rondane" (1911-14) er malt med utgangspunkt fra dette stedet på veien fra Folldal til Ringebu.


Med dette avslutter vi en hyggelig langweekend sammen med gamle og kjære venner. Jeg gleder meg allerede til neste samling med eller uten natur og kultur. Bare det å være sammmen er en opplevelse hver eneste gang.
Takk for denne gang; Erik og Kirsti, Per og Vigdis, Arve og Liv, Harald og Solveig, Anton og Grete,
og i bakgrunnen venter også Helge og Astrid, Asbjørn og AnneKat.
For å se samtlige bilder fra helgen, trykk her

Helene 3 år

Helene 3 år
Originally uploaded by ArneA.

Helene er mer enn tre år nå.
Bildene vi fikk tilsendt fra et bitte liten (500 gram) altfor tidlig nyfødt barn innpakket i varmende plast, er erstattet av en flott jente som trives på ferie i Norge. Pen er hun også. Det er moro å ha henne på besøk.

Helene trives også på Solvang selv om både skarp sol og dovne innsekter kan være litt plagsomt iblant. Hun er grei å ha med å gjøre, og når hun tilogmed spiser og drikker både brødmat og middag, vann og cola, samt er fortrolig med å overnatte på Tullarbo uten mamma og pappa, blir mormor og bestefar glade. Hun har fått sitt årlige høydemerke notert på målestaven, og har enda litt å gå på for å nå meteren. Så lenge hun er frisk og rask er det bare å spise og bli stor. Klok er hun allerede.

Morsomt er det således med de tospråklige setningene hun kommer med. Går fra engelsk til norsk og tilbake uten å blunke. Hun hjelper til og med pappa´n med oversettelser. Det er verre med gamlefolket som glemmer at ikke alle snakker norsk. Om ETT år, lover David, så nå er det dokumentert.

Sommeren er på hell selv om det fortsatt er over 25 grader og nesten tropenetter. Det er masse bær på buskene, og bringebærene er plassert i fryseren. Om noen dager skal vi på PerGynt festivalen og treffe Gamlegjengen på Gålå og Bjorli. Deretter er det Atlanterhavsvegen og Hustavika, før Tullen må åpne en gammel dør (som har vært lukket i mange uker nå) og starte planleggingen for neste skoleår. Selv har jeg forderedt høstsesongens malerier med å stifte lerret på blindrammer og grunne tøyflatene. Nå er motivvalget utfordringen.

Sommerens høydepunkter vil bli blogget noe senere.

Vepsene liker Plommebladene

Veps og hytteliv hører sammen. Ikke slik å forstå at vi er så glad for det, men noen realiteter kommer vi ikke utenom. Vi har i sommer hatt et vepsebol bak det ene vannbordet på roseveggen, men så lenge de holder seg der plages vi ikke. Verre er det når vi griller og vepsen er interessert i maten på bordet. Jeg har faktisk opplevet at en veps satte seg på gaffelen mens jeg var i ferd med å føre denne mot munnen.

For noen år siden hadde vi dugnad og jeg fikk jobben med å rense opp i noe kratt utenfor gjerdet rundt havebyen. Plutselig var jeg omringet av veps. Hele beinet var full av summende insekter. Jeg hadde tråkket opp i et jordvepsebol. Heldigvis arbeidet jeg i kjeledress (takk DNV) så bittene kom til å være konsentrert om nakke og bakhode. Ubehagelig og jeg ble selvfølgelig litt redd. Ringte derfor vakthavende lege på RH og ba om råd. Som alltid veldig hjelpsomme doktorer i den institusjonen, (vi tx-folk er faktisk priviligerte), og jeg ble bare fortalt at på grunn av at jeg brukte Presnisolon kunne jeg ta det med ro. Det ville nemlig være kortison også RH ville ha gitt meg som motgift. Dersom jeg gikk i sjokk, skulle jeg imidlertid bli liggende og 113 måtte ringes. Alt utviklet seg til det beste.

Dagens Vepsebilde er derfor bare en dokumentasjon på godt naboskap. Kan dog ikke huske å ha dett så dovne vepser i trærne før. Får tro de dør eller går i hi før plommene er modne i begynnelsen av september.