Asia turen. Stopp 2 = Singapore del 2

Dag 7. Rundt omkring.
For ikke å skuffe mine lesere må jeg vel nevne at vi etter middag på Lago seafood BQ i går, tok en tur på Raffles Long Bar , og betalte mer enn nødvendig for et par glass Chardonney. Hotellet er imidlertid så vakkert at et bilde også er på sin plass her.Lørdagen begynte imidlertid som så mange av våre dager i Singapore med en tur i Botanisk Have. Her var vi vanligvis ved halv syv-tiden (før jobb) da heten fortsatt var relativt levelig, og spesielt mellom mine to første hjerteinfarkt, etter utblokkingen, trimmet vi hver dag i denne flotte parken.
For 12 år siden hadde de nettopp åpnet den innerste delen med Swan Lake. Dit gikk vi også denne gang og Tullen fikk nok en mulighet til å gå på Bananslang.Det var nesen uholdbart varmt i parken denne lørdagen så vi kom oss videre til Holland V(illage). Dette populære stedet for expatriates er for tiden midt oppe i en byggeperiode med en ny MRT-stasjon på vår gamle parkeringsplass. Stedet er litt forandret siden sist vi var der, baren JohnKims som Trine arbeidet litt i er borte, men følgende overhørte kommentarer fra to expat-damer hos Lims, forteller vel alt: "Haven´t we met here before" "Oh, yes. What else is it to do on a Saturday".

Fra Holland V tok vi en taxi til det nyeste av det nye i Singapore. Kjøpesenteret Vivo City. Her er det blant annet en takterrasse som gir oss mulighet til å se over til "So Expensive and Nothing TO SAve" - Sentosa med, slik vi husker det, et fantastisk Underwater World. Det nye i år er at det i tillegg til Taubanen også går en Monorail fra ViVo over til øya.Før middag denne lørdagskvelden var vi først innom og deretter så på folk som vandret frem og tilbake på BQ fra Harry´s Bar til Elgin BridgeDag 8. Søndagsstille med litt attåt
Denne dagen var vår siste i Singapore. Mandag vender vi nesen nordover fra Ekvator til den trettiende breddegrad (på høyde med Kairo / Kanariøyene), og vi bestemte oss for å tråle Orchard Road og kjøpesentrene for siste gang. Vi ville imidlertid ha med oss det nye kultursenteret The Esplanade som ligger like ved Marina Mandarin og Suntec City/Raffles. Med tanke på vår nye Opera syns nå jeg at Singapore-Operaens aritektur virker mer spennende.Det ble som ventet varmt å gå, men føttene er jo den fremkomstmetoden vi vanligvis anvender, og dessuten gir det jo trim (uten skritteller i ferien). Ved Somerset/Emerald Hill ligger en av de få uterestaurantene i byen så det smakte ekstra godt med en Tiger da vi nådde dit.Videre oppover gaten gikk vi nok en gang innom Takashimaya og så kaoset på kjellerplanet hvor det var sko og veskesalg.Lunsjen denne dagen tok vi på Marriott, og siden vi ikke gjør som andre på LongBar/Raffles, benyttet vi denne anledningen til å kose oss med en Singapore Sling.Resten av ettermiddagen tilbrakte vi i svømmebassenget på hotellet før vi begynte vår siste kveld med en tur på det nye stedet rettover elven fra Boat Quat; Q Quay.Da passer det vel bare å nevne at også vår siste middag på dette oppholdet i Singapore, nesten 11 år etter vi måtte forlate byen og landet på grunn av hjerte og nyresvikt med påfølgende transplantasjon, ble en fornøyelse med indisk mat på Kinara. 15% rabatt fordi vi "kjenner" sjefen tok vi imot med glede. Takk for oss, er det en anledning kommer vi tilbake flere ganger.

Asia turen. Stopp 2 = Singapore del 1

Dag 4. Ankom Singapore fra KL.
Har ikke tall for hvor mange ganger vi har landet i Singapore og blitt slått av varmen (32gr) og fuktigheten (96%) som møter oss når vi kommer ut av Changi Airport for å ta taxi vestover mot sentrum av dette moderne by-landet. Slik var det også denne gangen selv om de lange køene mot Nissan-taxiene var erstattet med meget effektiv kundehåndtering og moderne kjøretøy.

På vei inn til byen kjører vi mot det kjente bildet av Singapore som et finansielt center i Sør-øst AsiaByggene til venstre på bildet er nye og ombygde kontorer. Her blir det leiligheter til priser på mellom 16 og 28 mill kr. Myndighetene har bestemt at de vil ha folk tilbake til City også på kvelds og natte-tid. Og det DE bestemmer, blir gjort.
Man kan mene hva man vil om demokrati i et slikt land, men det å være der som turist (eller expat for den saks skyld) er bare trygt og positivt slik jeg ser det.

Hva gjør man så når det er nesten 11 år siden vi måtte forlate landet på grunn av sykdom.
Vi var bestemt på å oppsøke "gamle" steder, og se om de forandringene mange snakket om, var så store i realiteten.
Vi måtte jo derfor besøke Clark Quay og Boat Quay, vi ville benytte MRTen (metroen) og handle i shoppingsentrene på Orchard Road. Vi ville gå på Raffles, Top of the M, No 5 og Suntec City samt stikke innom DNV kontorene i Science Park og se om vår gamle Condo fortsatt var bebodd.

Alt dette fikk vi anledning til og mye mer.Første kvelden på Boat Quay spiste vi Baby Kailan i østerssaus, PepperBiff og Steamed Garupa HongKong style. Vår gamle favorittmiddag. Vi ble ikke skuffet - det var like godt som vi husket.
Deretter tok vi MRT til Sommerset/Orchard Road og gikk på Emmerald Hill no 5 som var vår stampub for 12 år siden. Stemningen var som tidligere. Bare en ting var ny, puben hadde adoptert peanøttskallene på gulvet fra Long Bar på Raffles. (vinprisen var imidlertid bare halvparten av Raffles ble vi kjent med senere)

Etter et glass Chardonney gikk vi opp hele Orchard Road for å se om Meyer´s fortsatt var åpent, men møtte lukkede dører og gikk på toppen av Mandarin Hotel (Top.of.the.M.) før vi returnerte til hotellet vårt Copthorne kings

Dag 5. Gamle trakter og møte med personer
Dette ble dagen for overraskelser. Vi begynte med å ta taxi til hotellet vi ofte benyttet, Marco Polo, men det var revet og erstattet med Conominiums. Derfra gikk vi nedover Tanglin Road og stakk innom vår gamle skredder. Overraskelsen ble enorm da innehaveren Ishu Mahtani til og med husket Tullens navn, og kunne vise frem bildet han i sin tid hadde på Wall of Fame av henne i ny silkedrakt.
Deretter gikk turen oppover mot
Huset var som før men trenger nok mer oppussing enn den oppgradering de har gjort i resepsjonen med security og pynt. Svømmebassenget var som før, og til og med noen av beboerne (de vi leiet av) var de samme.

Så var det kjøp av nytt kamera som sto på programmet. Hos MYER´S i Orchard Tower er det både Juveler og det siste innen Forbruker-elektronikk til salgs for diskutable priser. Pruting er en kunst, og mange mener at man ikke skal være fornøyd før ekspeditøren gråter når du forlater butikken, men hos Myer´s kan du få god kvalitet til akseptable og gode priser. Og du blir ikke lurt, betjeningen har kompetanse på de produkter de omsetter. Selv endte jeg opp med Sanyo CG6 Xacti og er til nå fornøyd med å kunne ha kombinert video- og stillbildekamera i et format som ikke merkes å ha i bukselommen. Diamantring? snakker vi ikke om.

Etter handelen og prisforhandlingene hadde vi behov for en rolig lunsj i behagelige lokaler og Marriott ble stedet. Ikke det rimeligste, men med kvalitet (= kundetilfredsstillelse).
Med en god lunsj i kroppen gikk vi løs på butikkene i Wisma Atria, og da går tiden fort.
Etter en fortreffelig middag på den Nord-indiske restauranten Kinara (grønt tak på bildet) som vi også kjente fra vårt opphold for 12 år siden, gikk vi via Clark Quay til hotellet. Varmen og fuktigheten gjorde at vi trengte søvn.

Dag 6. Møte med Susie og DNV

Jeg hadde lovet min seketær Susie fra tiden i Asia, at dersom jeg noen gang kom tilbake til Singapore, skulle jeg ta kontakt. Hun arbeider nå som HR Manager i Barcleys Capital og vi spiste en hyggelig lunsj sammen. Susie er mor til tre, arbeidssom, kompetent og loyal. Personlig mener jeg DNV fortsatt kunne benytte hennes kompetanse, men det tilligger ikke meg å avgjøre.
Deretter dro jeg på kontoret til Veritas i Science Park og traff min gamle kollega Ragnar Hansen som var meget stolt over det hans folk i regionen har fått til i det siste. Spesielt fremhevet han resultatene i Vietnam hvor DNV nå er den dominerende aktør innen skips klassifikasjon. Mine gratulasjoner gjentas, og det hadde vært moro å kunne vært med på eventyret.
Selve kontorbygget i Science Park har gjennomgått en total renovering, og jeg må innrømme at jeg hadde litt problem med å huske helt hvordan det var på min tid. Resultatet i dag er imidlertid åpne og lekre lokalet som innbyr til miljøutvikling på det menneskelige plan.

Mens jeg var hos DNV, gikk Tullen løs på Ngee Ana City eller Takashimaya. Her kan man blant annet kjøpe en Harley-Davidson til 44.000 SGD, men det er fixed prices så vi nøyet oss med et bilde denne gangen.

Asia turen. Stopp 1 = Kuala Lumpur

Dag 1. Ankom KL etter 22 timer på reise.
Først med god tids klaring med bil hjemmefra (klokken 12 norsk tid) til Gardermoen hvor det ble forsinkelser med KLM på grunn av sent ankommet fly. Så til Schiphol/Amsterdam hvor det også ble ventetid på flyet til Asia. Flyturen tok ca 12 timer, men vi hadde 3 seter delt på to, så det ble ganske komfortabelt, økonomiklasse tiltross. Effektiviteten på den moderne internasjonale flyplassen, og med hjelp av en meget hyggelig malaisisk dame fra flysetet foran oss, samt ekspresstoget, førte oss inn i KL sentrum hvor taxi ble tilbudt (litt dyrere enn nødvendig?) og benyttet, for å føre to slitne feriegjester til Hotel Radius International.(klokken 1600 KL-tid dagen etter).Mat og lokal orientering sto på ettermiddags-programmet, og vårt første møte med KL var Monorailen.Deretter ble det italiensk mat på L´Opera En bra restaurant med hyggelig betjening og glimrende lokalisering på Jalan Bukit Bintang.

Dag 2. Hop On Hop Off - Sightseeing
Det tryggeste å gjøre i store og ukjente byer er å benytte Hop-on-hop-off busser der de finnes. Det har vi gjort i Barcelona og Sevilla, og nå i Kuala Lumpur. Rundturen tar ca 2 timer, men ny buss kommer med ca 30/45 minutters intervall, så det er tid til å se nøyere på noen av attraksjonene.
For oss ble første mål på turen KL-Tower. Dette tele og radio tårnet er 421 meter høyt (515 moh) og viser byen frem på en flott måte fra observasjonsdekket. Bildet under viser Tullen som ser ned på hotellet vårt (med det blå svømmebassenget over hånden hennes)og jeg har det berømte Twin Towers i bakgrunnenVidere på Turen hadde vi et kort fotostop ved National Palace (som var stengt)og hoppet deretter av ved Den nasjonale Moskeen: Her fikk vi samtidig sett den vakreste bygningen i KL: Den gamle Jernbanestasjonen:Moskeen gikk vi ikke inn i da Tullens antrekk ikke tillot det, og ved den gamle jernbanestasjonen (som ligger like ved) traff vi en mann som kjente både Oslo og Bergen fra TV og ville mest av alt komme og arbeide her i landet.

Neste stopp gjorde vi først når vi nærmet oss slutten på rundturen. Da hadde det striregnet lenge så det var godt twindecker bussen hadde solid tak. Her hadde vi til hensikt å se Petronas Twin Towers, men siden det var søndag var adgangen til Broen stengt.Vi måtte derfor nøye oss med shoppingsenteret i tilknytnig til anlegget, men det var jo også en vel anvendt tid.Vi bestemte oss for å gå hjem til hotellet, og det ble langt i varmen, men vi har nå alltid sverget til mye gåing for å oppleve byene vi har besøkt, så det var halv times tur med stop på L´Opera underveis. Om kvelden spiste vi i KLs Hawker Street Jalan Alor

Dag 3. 1. maiSiden Twin Towers var stengt i går tok vi rett etter frokosten en taxi (8kr) til tårnene på nytt. Her sto vi først en time i kø for å få en billett til heisen som skulle føre oss opp i 42. etg hvor den berømte "Skybridge" finnes. Det var imidlertis så mange som ønsket å komme opp at vi (fikk billett kl 1100) ikke kunne få reservert plass i heisen før 16.15! Det ble med det, og vi gikk derfor en shoppingtur i centeret og spiste deretter en fantastisk malaysisk/indisk lunsj på den meget lokale metoden (pek og motta). Maten var imidlertid fortreffelig og kommer du til KL, benytt sjangsen på dette "Hawker-stedet" like ved Citybanks bygning i Jalan Ampang. Restauranten heter Nasi Kandar Pelita Ampang Dagen avsluttet vi med en byrunde inkludert besøk i Times Square Shopping Mall som vel er det største vi noensinne har sett. Blant annet finnes et komplett "Tusenfryd" eller "Cosmos World" innendørs med berg og dal baner, etc.

Slitne og klar for en tidlig flytur til Singapore neste dag, ble det ikke noe natteliv.

Hjemme fra en flott tur til Asia

Bare en kort melding om at redaktøren nå er tilbake i Oslo etter to fantastiske uker i Asia.

Historiene og bilder vil komme etterhvert, men redaktøren er meget fornøyd med sitt nye Sanyo Digital Movie Camera Xacti CG6. Sammen med kameraene i mobiltelefonen og det "gamle" digitale, har vi tatt ca 250 bilder og videosnutter fra Kuala Lumpur, Singapore og Shanghai. Ikke alle vil gjøres offentlig tilgjengelig, men mye kan fortelles om mange av motivene.
Så følg med fremover.

Aker brygge

Været er som forventet

God helg - Været blir bra hvorenn dere er

Værutsiktene for den sørlige halvdel av Norge syns bra i de kommende timer dersom vi skal tro på meldingen fra met.no

Temperaturen er allerede 15 grader utenfor vinduet, og formiddagen er ennå ikke over. Det kan bli skikkelig hett (og travelt) på Aker Brygge i ettermiddag og kveld for ikke å snakke om i morgen. Det er jo hyggelig nå som vi snart avslutter april og går in i den deilige mai måned.

Noen ganger er det synd på folket oppe i nord, men etter noen få dager med tropevarme også der oppe i løpet av sommeren, blir de så fornøyd at de igjen kan hovere og fortsette å spare penger til de milliardene de skal sløse bort på et OL, som de nok aldri får. Tenk om myndighetene hadde vært like rundhåndet med midler til helse og forskning innen hjerte- og lunge medisin.

Naboskapet er kulisser

Nok en gang er naboskapet gjenstand for innspilling av en film (eller?).

Klokken er halv ti på kvelden og det hele dreier seg om to jenter som sykler bortover en gate mot en belyst kirke.
Gatene er sperret av, og brannvesenet har vasket gaten for timer siden.

Det tas flere opptak, og bilene som inngår i kulissene forandrer seg. Bare den samme lange unge mannen i frakk går over forgjengerfeltet i krysset før jentene kommer.


Så er det hele over, vi kan ta kvelden og vente på en eller annen film som dukker opp en gang i fremtiden.

Dagen derpå - Vel overstått og takk

I dag er det dagen derpå eller dagen etter vår kjempehyggelige jubileumsmiddag med Gamlegjengen. Nå er det ikke helt på sin plass å bruke min imitasjon av Munchs bilde for å fortelle om følelsene i ettertid. Til det var samlingen på Cafe Christiania for vellykket. (bilder fra restauranten kan man finne ved å gå inn på "Galleri" i den foranstående link.)

Feiringen av Tullens jubileum som på dato faller sammen med vårt 30-års samboerskap bør vel heller sees i lys av Krøyers maleri Hipp Hipp HurraHva fikk vi så at spise og drikke:
Appetittvekker: Løyromtoast med musserende Bellavista fra Italia
Forrett: Helstekt breiflabb med Asparges og lakserogn, med Sancerre La Chatellenie fra Loire
Hovedrett: Helstekt kalveytrefilet, kantarellstuing og røsti med Barbera d’Alba Torreglione fra Piemonte
Breaker: Eplelasagne med kanelkrem
Dessert: Sjokoladekomposisjon, fondant, sjokoladeis og mer.

At vi selvfølgelig hadde cafe avec og hva mer kroppen i tillegg orket, nevnes ikke.

En STOR honør til restaurant- og kjøkkensjef: Bente, til vår alltid hyggelige og glimrende servitør Terje, og resten av betjeningen på restauranten som ga oss en flott opplevelse og en minnerik kveld.

Mailøvet spretter i April

Selv om temperaturen midt i solveggen nå klokken halv ni på morgenen bare er 4,8 grader C, er det herlig å våkne til skyfri knallblå himmel, og oppdage bjørkeløvet spretter på trærne i bakgården. Det virkelige vårtegnet er kommet.

Vi bruker å tenke 17. mai og bjørkeløv, men i år er det April som gir oss denne gleden.
(sa noen pollenplager? En ting om gangen. Plager har vi da nok av, la oss glede oss over det vi kan. Livet - som trærne så tydlig viser oss.)

Nyopphengingen på Nasjonalgalleriet

Etter den iltre debatten rundt den første "nye" opphengingen av kunst i Nasjonalgalleriet, må jeg medgi at jeg likte den bedre enn den som museumsvokterne har skreket seg til å få gjen-opphengt nå.
Opphengingen som er kalt Kunst 3 (nr 1 var den kontroversielle og nr 2 var på samtidsmuseet/bankplassen) er tilbake til den mangeårig velkjente Museumstilen med Munch-salen og Landgaard-salen, men også en tilnærmet kronologisk reisebeskrivelse av norsk billedkunst fra J.C.Dahl og frem til Kai Fjell og Arne Ekeland. (det er like ok å gå baklengs inn i historien) I en "venners-sal" er impresjonistenes foregangsmenn presentert, men jeg må si at jeg likte bedre å se disse Europeiske Mestrene (Manet, Renoir, Degas, Monet, Cezannne, pluss Gauguin, van Gogh og Picasso) sammen med våre egne store samtidige.

Imidlertid er opphengingen verd et nytt besøk, og jeg vil helt sikkert besøke salene mange ganger.
Det nye denne gangen er at Galleriet har lettet på fotoforbudet som rådet tidligere. Det ga meg mulighet til med mobilkamera å knipse opphengingen av to av mine største favoritter: Munchs "Dagen derpå" og "Aske".
Går du mot tiden møter du Kai Fjells hovedverk "Kalven reiser seg" i første sal

blogpost nummer 2 - minnedager

Noen ganger må jeg lage to blogposter på samme dag.
Tidligere i dag har jeg skrevet om vanskeligheter med familiegjenforening, men ettersom jeg for noen dager siden også berørte den første intense langweekenden sammen med min kjære kone, må jeg legge til noe mer om den i dag.
Jeg nevnte ikke i den bloggen at Tullen på soveværelset sitt på Sinsen, der hun hadde leilighet i 1977, også hadde piano som hun dengang benyttet hyppigere enn i dag. Lørdag formiddag i den nevnte weekend sjokkerte hun en søvnig elsker med denne slåtten. At Kjempeviseslåtten begynner "rolig" og slutter på denne måten viser bare hvor stor hun også var som pianist. Det er ikke mange som tør begynne og fullføre dette musikkstykket.

Hvorfor jeg må skrive om det? Det er i dag 110 år siden komponisten Harald Sæverud ble født. En av Trines gamle favoritter var også en Sæverudkomposisjon, memlig Rondo Amaroso. Dette stykket spilte forøvrig også Tullen som 11-åring i Universitetets Aula.

I tillegg til disse minnene, vil jeg også nevne at da Kong Haakon, Kronprins Olav og Regjeringen var på flukt nordover mot Åndalsnes i 1940 bodde de mellom 17. - og 21- april på Sandbu Gård i Vågå. Vi hadde gleden av å besøke Kjell Holm på gården hans i august sist år. Bildet viser undertegnede foran kongens seng på gården.

Det er bare ett problem: Han har norsk kone.

Noen ganger får jeg helt hetta. Hvor vanskelig går et an å være i byråkratiet. Nå må vi se å komme oss inn i EU for i hvert fall å få krav på å rydde opp i særnorske tullerier.

I dagens Aftenposten kan vi lese om italienske Matteo Gazzolo.

Han og kona Lise Lotte Krøger sjekket med den norske ambassaden og UD og trodde de hadde forberedt seg godt.

- I Italia skrøt jeg alltid av hvor enkelt og åpent alt er i Norge, men nå slår det meg bare at det er mye vi som nordmenn ikke tenker over, sier hun.
Hun giftet seg med Gazzolo for syv år siden. Nå flytter de til Norge i god tid før sønnen begynner på skolen. Hun har bodd i Italia i over tyve år, men vil at sønnen skal vokse opp i Norge.
Hun har fått seg vikarjobb i en barnehage, inntekten er lav, så en ekstra inntekt ville betydd mye for familien.
- Særlig fordi vi nå får mindre i barnetrygd fordi jeg har oppgitt at jeg er gift. Så Matteo regnes med av myndighetene når vi skal få penger, men ikke når han selv vil ha jobb. Det er så rart, sier Krøger.

Min svigersønn og datter ville vært i samme situasjon ettersom Trine er norsk og gift med britten David. Kanskje de nå nå tenke helt nytt dersom Helene skal få muligheten til å vokse opp i norsk skolesystem som de begge ofte har snakket om. Og vi som trodde at Norge trengte høyt utdannet arbeidskraft.

Familien må søke om familiegjenforening. Ventetid: 8 måneder, uten personnummer, selve adgangen til viktige offentlige tjenester og bevis på at du finnes i Norge.

Hadde han kommet som arbeidsinnvandrer, uten å være gift norsk, ville han som EU-borger hatt rett til å arbeide mens oppholdstillatelsen ble behandlet i løpet av cirka fire måneder, kanskje bare noen uker, hos politiet.

Dette er en sak som sikkert blir fulgt opp på en aktiv måte i media, så følg med. Vi er mange som har gifte barn i utlandet.

Noen ganger feirer vi oss selv

Torsdag 14. april 1977 - 30 år siden - møttes to personer på gamle Casino i Stortingsgaten, Oslo. Den ene spiste middag, Kalvefilet Oscar, den andre tok bare en øl. Hva som senere skjedde er untatt offentligheten, men 30 år senere bor de fortsatt sammen i ekteskap, har fått to døtre de er veldig stolte av og blitt besteforeldre.

30 års samboerskap må jo markeres selv om feiringen først finner sted om en uke med Gamlegjengen på plass i Oslo. Da er det forøvrig også 40 år siden Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band var ferdig innspilt i studio, og selv om den først ble sluppet første juni 1967 er den verd et bilde sammen med de andre jubilantene.
Hør litt av musikken HER

Twitter nok en gang

Det er nok ikke siste gang dere hører om Twitter. På morgenkvisten i dag tikket det inn en mail fra den ansvarlige for dette produktet, og som dere kan lese er Twitter det heteste IT-produktet for tiden:

We Won Some Stuff
While we were in Texas, Twitter won the SxSW Web Award. We were excited when we went on stage but Jack kept our speech short,
"We'd like to thank you all in 140 characters or less--and we just did!" After SxSW, Twitter-fever started to spread. This morning, we were informed that Twitter has been selected as an Official Honoree in The 11th Annual Webby Awards. Now we feel kinda fancy but a lot of this attention is because you guys keep Twittering and inviting friends to Twitter. You rock!

Twitter In The News
The Financial Times ran a front page article about Twitter followed by a flurry of coverage from The New York Post, TIME Magazine, Newsweek, The New York Times, MIT Technology Review, USA Today, and others. The local television news even came by our office one afternoon. Now my next door neighbors think I'm some
kind of expert (don't tell them the truth!).

Going Hollywood

Som jeg har nevnt tidligere finnes det mange slike aktiviteter på nettet. Noen viser seg å være en blaff, mens andre "setter" seg i miljøet og blir etter en tid umulig å være uten. Dengang text-meldingene (SMS) kom var mange, som posten-kunden, "Skeptisk". Hva skulle vi forresten med MMS den dagen det ble annonsert.
I går hørte vi at 8 av 10 barn på ti år hadde egen mobiltelefon her i landet, og at det for det meste er mødrene som ønsker å gi barna et slikt verktøy for å vite hvor de er og gjør.
Twitter er stort sett det samme, men ikke bare mellom sender og mottakter, men fra sender og ut til flere samtidig over hele verden. Og vil du følge aktiviteten til en kjent Twitter over tid, har du også den muligheten.

Er det så et behov for det? Det vil vise seg, markedet bestemmer, men som det fremgår av informasjonen har det i hvert fall vakt oppsikt så langt.

1. påskedag og vinteren er tilbake

Så hadde værmeldingen rett igjen. Det var meldt nedbør som sludd og snø, og etter at vi hadde vært en liten tur på hytta (hvor det var 3 pluss grager og sol), ble det raskt værskille. Nå er det 0,1 grad her i byen og snøen legger seg både på biltak, plener og grener. Vi fyrer i peisene, og tenker det er oktober hvor lutefisken smaker ekstra godt.
Det er imidlertid ikke lutefisk, men klippfisk tilberedt på samme måte med ertestuing og baconfett. Mens lutefisken "bakes" i langpanne, kokes klippfisken som vanlig torsk. Fastheten er fortreffelig, og vi gleder oss til Per Cato kommer på besøk med mer av denne delikatessen som i Portugal og SørAmerika kalles Baccalao. Fruen syns også det smaker.

Twitter og Tvittervision

Hva i all verden er dette?

To av IT-verdens siste "leketøy" er Twitter og Twittervision.

Jeg ble av min IT-Media forskende datter og hennes gemal gjort oppmerksom på denne nye kommunikasjons kanalen på webben for en tid tilbake. Everyone is Twitter-ing minnet meg om den tiden (for 3 år siden?) da Blogging var i sin spede begynnelse. Trine hadde tatt verktøyet i bruk som oppkjøring / dagbok til sin bryllupsfeiring og verden eksploderte i bloggere på kort tid. I løpet av ett år var det ca 70 mill bloggere, og idag er bloggere og blog blitt et normalisert ord blant folk flest. Jeg redigerer jo som kjent også Bloggen for transplanterte og den har vist at bloggen overskrider Hjemmeside mulighetene mange, mange ganger.

Et annet verktøy var / er Flickr som har gitt mange av oss en stor mulighet til å formidle bilder og markedsføre kunst på en helt ny måte over hele verden. Synlighet er viktig i de fleste situasjoner. Derfor har vi også Site counters på våre sider

Mange slike verktøy er kommet på banen i vår streben etter å være synlig all over, og som sagt er Twitter et slikt nytt leketøy, som ganske raskt har overtatt eller kan overta chat / SMS /MMS /text verktøyenes plass, og til langt mindre kostnader. Telefonselskapene klarer ikke å henge med.

Så kommer sideprodukter av Twitter, og i påsken fikk jeg nok et tips fra David. Han fortalte at midt inne i det sensurbelagte Kina var Twitters aktive, og synlige på Twittervision. Det medførte at jeg raskt overvåket om mine egne Twittermeldinger kunne oppdages, og plutselig i ca. 2 sekunder kom jeg frem på verdenkartet (se bildet).

Jeg vet jo at noen er redd for å synliggjøre seg og sin lokalisering, og syns man bør begrense "Storebrors" muligheter til å spore våre liv. Det er ok. Jeg etterlater meg elektroniske spor overalt allerede. For noen år siden het det "Jeg vil se mappa mi", og nå bør det kanskje hete "Jeg vil kjenne mine fotavtrykk". Desverre tror jeg den kampen er tapt for lengst. Bli med på den moderne verdens gleder og bli en Twitter du også.

Påskevær med problemer for mange

Problemer under kolonnekjøring er det flere som har opplevd. Etter en ferie på Hovden for ca 2o år siden måtte vi ha hjelp av kolonnekjøring med store brøytebiler foran og bak på veien til Haukeliseter. Da opplevet også vi hvor raskt problemene eskalerte når Kittan i bilen foran kjørte i snøveggen fordi han ikke så meteren foran seg.
I denne påsken har en rekke bilturrister på Hardangervidda opplevet det samme. Denne kommentaren har vi hentet fra Aftenpostens nettsted:

Det var ved 21-tiden at de ansatte ved Halne Fjellstove fikk vesentlig flere gjester å ta hånd om. Strøm-Erichsen mener at det er snakk om mellom 150 og 200 personer, kanskje nærmere 200, mens Vegtrafikksentralen mener at det dreier seg om i overkant av 150.
Litt tidligere hadde 50 biler kjørt seg fast under kolonnekjøring i begge retninger på Hardangervidda.
Et trafikkuhell i den ene kolonnen førte til at flere biler som kom etter, kjørte seg fast i snøen, ifølge NTB. Vegtrafikksentralen hadde onsdag kveld håp om at bilistene skulle få dra videre i løpet at kvelden eller natten.

Bildet er hentet fra det samme stedet (ved Halne) en dag i november 2005. Vi tok turen opp på vidda fra Dr. Holms på Geilo julebordslørdagen. Været snur raskt i fjellet, og forskjellene er store i Norge. Her på Østlandet har vi hatt strålende vær i 14 dager nå.
På VG nett kan vi lese at dramaet nå på fredag syns å være over for de værfaste.

En ung pike på trilletur i påskesolen

Dagens lille blogpost kommer fra Wales hvor påskesolen gir Helene muligheten til en tur med dukkevogn.Det er godt at hun stopper for trafikklysene og selvfølgelig er det moren som er ansvarlig for Videoen som det bare er morsomt å se på.
Kanskje skulle også hun ha en skritteller.

Solvanghistorie og Solkroken på Tullarbu

Som nevnt i Twitter-ruten i går ettermiddag, klarte vi med tre besøk til hageavfallstasjonen på Grefsen å bli kvitt alt løv, siste års bringebærris og grenkutt fra epletrær og roser. (at vi i samme økta fikk bilen vasket bade inn og utvendig blir en kuriositet opp i alt det andre).
Det som imidletid i går hendte for første gang denne våren var at “Grevinnen av bar bakke” inntok solkroken i noen delige 10-minutter.. Den litt sure nordavinden kommer ikke til der, så historisk er det mange påskebilder med dette motivet.

Det som imidlertid er interessant med årets bilde er at fruen sitter å leser fra “Solvang Kolonihager avd 4 Beretning 1930 – 2000”.
I dette lille heftet kan vi lese om forholdene her oppe (langt fra byens larm) for mer enn 75 år siden. Ekstra morsomt blir jo det når vi på søndag også fikk besøk av sønnen til den første eieren av hytta vår. Han kunne fortelle at han hadde bilde av seg selv som toåring tatt i 1931 da faren bygget den 22kvm store grunnhytta. Han kunne også fortelle at grunnmur og kjeller hadde vært et problem da det ikke var så mye sement tilgjengelig i 30-åra. Selv om vi 76 år etter kan dokumentere at kjelleren er en utfordring, må arbeidet den gang ha vært godt nok til at hytta fortsatt står der. At epletrærne er nesten like gamle, gir oss forståelse av hvorhor kvaliteten på frukten ikke helt holder mål lenger.

Fra Beretningen ( I sin tid laget av avdøde Finn Larsen som eiet den eneste hytta uten forandringer fra starten) kan vi forøvrig kopiere:

* Regnskapsboken for 1930 viser at første utgiftsbilag var datert 28. juni og gjalt innkjøp av stempel for kr 6,50. Det første inntektsbilaget var fra 1. juli med salg av høy for kr.50,-
* For å få flere inntekter til avdelingen ble det på pliktarbeid i 1931/1932 oppført en hytte til utlodning (i dag 504). Det var vanskelig å få solgt loddene. Overskuddet ble i underkant av kr 2.000, ca halvparten av forventet
* Det ble spart der det spares kunne. Av økonomiske grunner ble to flaggstenger innkjøpt på rot.
* Dansegulv på forsamlingsplassen ble bygget i 1932. Det var dans så å si hver lørdag med 10 øre for hver dans og 50 øre for hele kvelden.
* I protokollene er det et par ganger referert klagebrev fra Gaustad Asyl. Det ble hevdet at barn fra Kolonihaven forulempet kreaturene i Gaustadskogen. Gjerdene matte derfor være i orden.
*(fra krigsårene) Alle plener forsvant og alle friarealer ble nyttiggjort til potet og grønnsaksdyrking. Enkelte forsøkte seg også med tobakksplanter…. Mange anskaffet kaniner….. En hytte ble inndratt av Erstatingsdirektoratet etter krigen. Avdelingen fikk kjøpt den tilbake for kr 3.000. I slutten av førtiårene ble det krevet attest for nasjonal holdning under krigen for å bli tildelt hytte på avdelingen

Hytta vår er bare eiet av fire familier siden starten (de to første var far og sønn), og kanskje går også vårt medlemskap over til en av døtrene våre om de ønsker å stelle denne vidunderlige pletten på ca et halvt mål. Epletrærne er 75 år gamle, og burde muligens vært sprøytet. (I begynnelsen brukte eieren nikotin for det formålet. Vi har aldri sprøytet så det er mye rognebærmøll i stammene, men ekte økologisk frukt med flekker og mark). Bringebærplantene nesten like gamle, men de bærer ca 25 kilo Askerbær hver sesong. Innendørs i stua har vi de gamle stolene som Asbjørn skaffet oss for tretti år siden, men bildene er malt på hytta i løpet av de siste årene.

Vi gleder oss til å flytte opp etter Asiaturen i mai.

Nok en milepel i IT utviklingen

I dag kom det ingen Aftenopsten på dørmatten.
Det har det selvfølgelig heller ikke gjort alle andre dager i over tredve år. Noen ganger har det vært trykke- eller distribusjonsproblemer i avisen, og andre dager har vi stoppet eller flyttet avisen selv. I den IT frie zonen på hytta har spesielt ettermiddagsavisen Aften vært et hyggelig bidrag.

Denne dagen er det imidlertid SLUTT på abonnementet.
Vi har forlatt papirutgaven og velger å lese avisene på nett slik vi faktisk i tillegg til papirutgaven har gjort en god stund både for denne avisen og de andre store. Dessuten har vi blitt en fast leser av Sunnmørsposten som vi i de over 40 årene jeg har bodd i Oslo ikke har kjøpt i det hele tatt.

Hvorfor har denne beslutningen blitt tatt?
Ble aksjonen mot telefonkatalogen et veivalg?
Jeg kan jo ta med en mail jeg for en tid tilbake sendte redaktøren for Aften:

Noen ganger velter ei lita tue et stort lass. Andre ganger blir en liten notis i Aften slutten på et tredveårig kundeforhold.

Aften-Redaktør Hilde Haugsgjerds artikkel torsdag 22. mars, som hun håpet jeg ville sette pris på, ble det lille som skulle til for at mitt abonnement sies opp fra 1. april 2007. Den mottatte regning for neste periode betales ikke.

I lang tid har jeg vært misfornøyd med all uadressert reklame som kommer med morgennummeret til tross for at vi har reservert oss mot slikt.
I tillegg er Aften blitt mindre og mindre fylt med interessant redaksjonelt innhold til fordel på enda mer reklame. IT verden er også blitt en del av hverdagen, og på nettet kan alle de store og mindre avishusene gi meg en oppdatert nyhetsformidling med kommentarer nærmest in real time. Hvorfor så fylle søppelkassen med papir, og hvorfor ikke eventuelt kjøpe andre aviser når forsidene syns interessante.

At Aften i juli blir distribuert sammen med Aftenpostens morgenutgave, og at avisen trykkes natten i forveien, gir en enda bedre forståelse av at Aften egentlig er nok et reklameblad hvor dagsaktuelle nyheter fra Oslo er utradert.

Så denne notisen (den lille tua) var akkurat det pushet som skulle til for å avslutte mitt forhold som abonnent på Aftenposten (Morgennummer) og Aften.
Takk for meg

Så nå er det slutt og kostnadene på kr 711 x 4 = 2844 i året kan være med på å halvere Internettkostnadene mine. Kansje er det flere som går for ADSL når de ser dette i sammenheng.

Dette er ingen Aprilspøk

Det er 1. april, men ingen spøk å dra på Solvang for å sjekke tilstanden. Det er altfor fristende å gripe fatt i løvrakene og sørge for at plenen og beddene har de beste forutsetinger for vårens komme. Tullen har fått trevler i hendene, men møblene er satt ut (veldig tidlig i år) og kaffen trukket da vannet også ble satt på i dag.
Mens krokkus og scilla blomstrer på parsellen og roseknuppene rødmer, har fruen også funnet årets første hestehov. Vi er i gang, men det er lenge til vi flytter opp.
For et år siden var palmesøndag 9 dager senere. Slik så det ut på den søndagen på Solvang

Også Helene fortjener en blogpost

Nå har jeg i to blogposter kommentert noe som angår mine to døtre. Det føles derfor rett å bruke bloggingen i dag til å sende en Palmesøndags hilsen til Barnebarnet Helene. Hei på deg og god påske fra Bestefar og Mormor.

Nå er bildet som følger bloggen i dag ikke barnebarnet vårt, men reketråleren Helene som ligger ved Rådhuskaia i Oslo. Den fikk vi tatt et bilde av på vei til Aker Brygge i går. Det er jo selvsagt at fantasien da løper videre og gjør Helene til Kjæresten til den lille Redningsskøyta Elias som er en av yndlingsDVDseriene som Helene ser på i Wales. Den har også fått henne til å snakke nord-norsk i tillegg til engelsk, kymrisk og normalt norsk.
Så nå gleder vi oss til neste besøk av godjenta Helene.