Da David og Trine hadde med seg sin Tomtom One til Norge i sommer, var jeg nok litt skeptisk til nytteverdien. Dessuten var det litt plagsomt med alle selvfølgligheter og retnings henvisninger som "stemmen" kom med under turene i Oslo. Her var jeg jo kjent.
Vi sjekket også hvilken nytteverdi Gamlegjengens Harald og Anton hadde av GPS-navigeringen, og fikk vel egentlig til svar at hadde det ikke vært standardutstyr i deres store Audi biler, var det vel tvilsomt om de ville hatt slikt utstyr. Gamle kart påsto de også at det var.
Ettersom vi bestemte oss for å bruke bil til Brussel i høstferien, kjøpte jeg likevel en TomTom Go710 med kart over hele Europa og fotoboksvarsling og interessepunkter inkludert. I blogposter fra ferien har vi vel beskrevet hvor nyttig dette utstyret var. Det er mange ukjente motorveikryss i Ruhr distriktet som "Gry" ledet oss trygt gjennom, og som hun med høyre venstre dirigering ledet oss korrekt frem til hotellene i for oss helt nye byer.
Handfree mobiltelefon er også inkludert, og dette virker svært bra.
Vel hjemme har jeg ytterligere utforsket Go710 og oppdatert både fartsbegrensinger og interessepunkter. Jeg varsles således nå om det er bensinstasjoner som jeg har rabattkort hos, og andre mer eller mindre nyttige punkter på min vei. Bildet viser hvordan vi for eksempel varsles når en fartsstrekning er fartsovervåket mellom to bokser. Dette er en nyttig påminnelse for å forhindre kengurukjøring og panikkbremsing om farten skulle bli "for" høy.
Imidlertid fikk jeg i dag også bevist at TomTom leder meg til målet på raskeste måte. Fra Hovin til Rikshospitalet ble jeg ledet en vei jeg ikke selv visste om, og som resulterte i at jeg i Oslos morgenrusj bare brukte 17 minutter på strekningen. Nå har jeg funnet ut at det ikke er så dumt å stole på TomTom selv på strekninger man tror man kjenner svært godt.
GPS navigering er faktisk ikke bare tull.
No comments:
Post a Comment