Periodedranker og periodeleser

En tabloid tittel på blogposten i dag, vil muligens noen mene når jeg samtidig viser et foto av Munchs grafiske blad Vampyr.
Bladet ble i går solgt på den tidligere omtalte auksjonen hos GWPA til den nette sum av 11.8 mill kr.
Det er godt at jeg ikke liker bilder i glass og ramme.

Den som fortsetter å lese, vil på den annen side se at det ikke er helt bak mål å gi denne posten den ovennevnte tittel.

Jeg er ikke som min bedre halvdel "lesoman". Jeg tar ikke med meg en bok i sengen, og har ikke et minibibliotek liggende på nattbordet. Jeg er etterhvert blitt en periodeleser. Min mest aktive leseperiode var den gang jeg brukte T-banen til og fra jobb. Da var jeg innom Tanum på Karl Johan hver lørdag og fikk med meg flere bøker på vei til gamle Casino i Stortingsgaten. Resultatet av det er jo også, at en av veggene i spisestuen er dekket med all slags litteratur. For ordens skyld må det tillegges at Tullens lesevaner har tilført mye over halvparten av titlene, og at det fortsatt er flere av "mine" 70-talls titler hun ikke har åpnet.

I de siste årene er det blitt mer kunstbok kjøp enn lyrikk og prosa-litteratur, og lesingen mer redusert paralellt med svekkingen av synet. I en blogpost fra siste sommer skriver jeg om min besettelse av John Rebus. Denne politimannen , hans kriminalsaker, hans by Edinburgh og hans problemer med alkoholen var en besettelse som jeg bare måtte gjennom. Og når jeg leser, gjør jeg det hele tiden så og si.

Denne høsten har jeg fordypet meg i en ny periodedranker, nemlig Jo Nesbøs Harry Hole.

Ikke bare er han stamgjest på den "brune" restauranten Schrøder ved St.Hanshaugen, men det er her han også som oftest ramler "ut på" og blir værende i sine perioder. På Schrøder får sitte i fred med sine halvlitere til behovet for sterkere saker tar overhånd,. Alkoholen er som en vampyr, og hvem vet om det også var en av de bakenforliggende tanker hos Munch da han skapte sine mesterverk.

Nesbøs romaner har gitt han mange priser, og var det opp til meg burde han også få en pris fra Oslo Kommune. Romanene er i tillegg til selv plottet og prosessene for å løse dette (edru eller ikke), også en reise til Oslos forskjellige strøk og gater. Kanskje har det noe med 40 års fartstid å gjøre, men forfatteren får leseren til å kjenne seg hjemme, enten det er i mitt gamle naboskap fra botiden på Ulsrud, eller det nåværende på Briskeby.

PS:
NÅ SNØR DET! - Og foreløpig blir det hvite liggende. Kaos venter med NSB ute av drift i tillegg.

Uranienborg høyden bak Slottet

For å prøve å forstå litt mer av bakgrunnen for den pågående spredning av Skywatch fotografier på fredager, har jeg surfet nettet uten å finne noe særlig av betydning. 

Behovet for å se opp mot himmelen og undre oss over om det er noe der ute, har vel eksistert så lenge menneskeheten har eksistert. Dessuten er jo luften over oss, himmelen, solstrålene og skyene, vakre i de fleste sammenhenger.

Det mest nærliggende å tenke på i den sammenheng, både her jeg bor, og i vår kulturelle hverdag, er de mange kirkespir som strekker seg opp mot skyene. Uranienborg Kirke er et slikt byggverk, og som i denne søte førjulstid er et yndet sted for konserter og plateinnspillinger (i tillegg til gudstjenester og begravelser selvfølgelig).

Det flotte kirketårnet med klokken som siden det ble slutt på sommertiden i år har vært parkert på 00.oo eller muligens tolv, er ofte gjenstand for fotogradering av folk som spaserer i gatene her.

Den er jo flott der den ligger på Uranienborghøyden.

Uranienborg navnet kommer fra slottet til den danske astronomen Tycho Brahe, på øya Ven i Østersjøen.  I denne sammenheng og med relasjon til "Skywatching" er det vel dobbelt interessant å vise disse bildene av noe som retter seg mot det der ute. Og hva kan vi finne om vi ser godt nok etter?
Likevel, for å holde oss litt på jorden, tar jeg i dag også med et bilde av ett av våre minnesmerker fra okkupasjonen 1940-45. På fjellveggen mellom kirkebakken og Uranienborg Terrasse finner vi denne taggingen:

Ålesund og Tutankhamun

"For en hovedstad vi har!" skrev Truls Zimmer som en kommentar til gårsdagens blog. Og Ja, jeg er enig i det utsagnet. Oslo har i grunnen alt. På godt og vondt vil muligens mange si, men uansett er det denne byen som har erobret det meste av mitt hjerte de snart 40 årene jeg har hatt bostedsadresse her.

En liten del av hjertet (i denne sammenheng forstås i overført betydning da jeg ikke har den minste anelse om hvor mitt nåværende hjerte kommer fra) er likevel godt forankret i min fødeby Ålesund. Og der er jeg klar til å kopiere Truls: For en hovedstad Sunnmøre har.

Bildet (lett manipulert) viser «Naftadjupet» som er lokalbefolkningens betegnelse på selve Ål-sundet, som løper inn til indre havn. Under bybrannen i 1904 måtte den lokale og sterkt oppskjørtede apoteker gjøre noe med naftabeholdningen, som fylte hele kjelleren. Med gnistregnet fykende om ørene tømte han alt sammen i sundet. Huset strøk med likevel.

Denne farvespenstige fremstilling av Ålesund fra tollbua mot sankten, ville kanskje ikke museumsfolkene og byantikvaren rope for mye hurra for. Den gir meg likevel en mulighet til kopling over til et jubileum som i hvert fall er farvesprakende.

I dag for 85 år siden kloken 4 pm brøt arkeologen Howard Carter seg gjennom den siste veggen i det som skulle vise seg å inneholde sarkofagen til guttekongen Tutankhamun.

Carter hadde startet jakten på denne, kanskje litt ubetydelige, "missing link"-faraoen i 1907. Kanskje var det bra at den betydlig større Ramses den 6. hadde fått all oppmerksomhet, og dermed blitt utsatt for gravrøveri, mens den mer ubetydelige Kong Tut ble oversett. Det har i hvert fall gitt ettertiden et fantastisk innblikk i datidens prakt knyttet til "det øvre skikt" i samfunnet. For mer kunnskap og forståelse av det gamle Egypt kan jo denne dokumentasjon av Carters utgraving gi.

Toppen av Oslo - Tryvannstårnet

For noen dager siden ga jeg en hentydning til at Tryvannstårnet kunne skimtes i tåkeskyene. I dag tok jeg likegodt turen opp de 588 moh og tok dette bildet av det 118 meter høye fjernsynstårnet. Da jeg så meg rundt på parkeringsplassen, ble det klart at noen bilder i tillegg ville ikke gjøre skam på bloggen, så slik ser det ut der oppe tidlig søndag ettermiddag.

Bursdagsgavenes formål delvis realisert

Hva gir man til sekstiåring som "har alt".

Dette spørsmålet er det ikke bare jeg som stiller meg. Det ble også stilt av flere som ville markere min egen sekstiårsdag med en oppmerksomhet. Opplevelsesferie har jo vært populært en tid, men siden jeg ikke vil opp i tandemhopp med fallskjerm, og stort sett for tiden er ganske stasjonær på grunn av mitt economy class syndrome, blir likvide midler (og god vin) et anbefalt tiltak.

Penger må imidlertid ganske raskt omsettes i konkrete "ting" eller Gadgets slik at det ikke bare blir borte i bensin, egg, brød, ost, dopapir og andre husholdningsartikler. Mine valg for å realisere de hyggelige gavene går for så vidt frem av bildet.

Selv om jeg foreløpig bare besitter en "gammel" iMac G4 fra 2004 (en ny MacBook kommer nok over nyttår), har det vist seg mulig å kjøre Leopard på den. Litt treg da operativsystemet Mac OS X 10.5.1 egentlig er laget for Intelprosessorer. Det går likevel bra så lenge. At det ble nødvendig med kjøp av iLife 08 ligger vel i kortene.
I tillegg har midlene gått til anskaffelse av en 500 GB LaCie d2 Quadra Hard Drive. Med Airport extreme er der således mulig å benytte dette halve terralageret til å ta vare på informasjon fra hele maskinparken i mitt lokale nettverk, og med Time Machine som del av Leopard, åpner dette for mange tidligere umulige muligheter.

Dessuten har jo en del av midlene gått til TomTom GO 720T som hittil har vist seg fortreffelig både vedrørende stifinnerfunksjonen og ikke minst "Handfree" funksjonen for mobiltelefon og SMS på turene. Man kan også spille musikk fra iPod via GPSen og kommer iPhone til Norge blir det vel nok et Gadget i hus.

Som dere ser åpner likvide midler også for"gaver" til sekstiåringer, og takk for det.

Lørdag morgen, trim og litt folkeopplysning

Det er fortsatt en uke til adventtiden begynner. Likevel er juledekorasjonene utplassert i butikkvinduer og granbar, stjerner og klokker opphengt i gatene. Grantrær er plassert på sentrale plasser og torg i hovedstaden, lysene er hengt opp og det vil ikke forundre meg om de også skal tennes denne helgen.

Morgenhimmelen er stålblå denne lørdagen, og sola fra de østlige sider av Oslo, sender sine kalde stråler mot de øverste delene av bebyggelsen "bak slottet."

Foran Slottet var det som vanlig vaktavløsing klokken kvart på to i går. De stramme gardistene så ut til å ha tatt Lill Babs oppfordring fra 80-tallet på alvor. "Knip i Sjerten" var et av meldingene på Vinylen, da hun som en følge av Jane Fondas Workouts oppfordret voksne kvinner å "Gympe". Antrekkene med trange tights og Tanga utenpå, er det bare noen få som fortsatt ikler seg i helsestudio. Å bevege seg hjemme etter JF-videoen er tillatt også for de som ikke tør delta på felles Aerobik.

Begrepet "Bak Slottet" er av noen sett på som synonymt med beste vestkant, og ofte brukt ved salg av boliger. Fra Entra Eiendoms hjemmesider har vi klippet

Langs Parkveien og Wergelandsveien ble Nordens eldste byvillaområde anlagt i 1846-47. «Villastrøget bag Slottet» kalte slottsarkitekt Hans Linstow området og intensjonen var å avgrense Slottsparken fra de omkringliggende private eiendommene.

Slottet skulle danne skillet mellom by og land. Ideen om at bypaleet var knyttet til byen og villaen til landet, var kjente motiver fra arkitekturhistorien og typisk for tidens arkitekturoppfatning. Linstow hentet ideen om bebyggelsen bak slottet fra England. Villastrøkene av engelsk type ble beskrevet som «a general layout of the estate with houses of various styles set around an open lanscaped area». Det var et mål å gjøre villaene så forskjellige «at de kunne passe og uttrykke hver manns karakter, stilling og historie». Det ble et strøk med små trevillaer som lå på linje, trukket inn fra gaten med hage foran.

Murtvangen fra 1878 forandret stedets landlige karakter vesentlig. Idylliske trehus i sveitserstil ble erstattet med tre etasjers murvillaer inspirert av de nye bypaleene i klassisismen og nyrenessansen.

Etter hvert ble husene seende slik ut. Så nå vet dere det.

Skrivesperre eller er det kvalitetskrav som tynger

I dag skulle jeg skrive om Kakelinna.
Mens regnet fosset ned i går kveld, og temperaturen skulle opp i pluss 7 grader (det ble 6.6 på Blindern i max), fant jeg frem mine blogposter for ett år og to siden. Hvordan var været da, tenkte jeg.

Så våknet jeg til lettere vær. Ca null pluss, og med potensiale for noen få flere grader i solskinnet utover dagen. Da får Kakelinna vente, selv om jeg nok mener det var årets første som fløy over byen i natt.

Da ble det heller å skrive litt om hva jeg kan tenke meg å gjøre på denne gudskjelovkvelden som Steinfeldt sier i Dagsnytt Atten.
En tur på visningen hos GWPA og titte litt nærmere på de to Heramb-bildene som skal auksjoneres på tirsdag, frister jo. Det ene, er det foto av her, og det heter Norsk og er fra 1953. Den gang arbeidet han seg ut av kubismen, og over i en friere form for abstraksjon, som for eksempes maleriet Gammel eik som ble solgt hos Kåre Berntsen for noen uker siden til 380.000 er et godt eksempel på. Heramb er og blir min favorittmaler.

Siden været er spådd så lovende er det vel en forpliktelse å ta med kameraet og arbeide videre med iPhoto i helgen. Gårsdagen gikk stort sett med til å rydde opp i gamle digitale "ikke så gode" bilder. 500 bilder havnet i bøtta i første omgang, men siden det er 3600 tilbake, trengs det nok en grundigere opprenskning. Synd det ikke er like lett å kaste de gamle dressene som er blitt strammere over maven de siste årene.

Så var det ikke umulig å skrive en blogpost likevel, og etter den hyggelige samtalen med yr.no og met.no, ble det faktisk litt kvalitet ut av det også.

Ha en fin start på helgen.

Novemberkaktus og iPhoto 08

Etter overgangen til Mac OS X Leopard har det blitt vanskelig å unngå investering i Mac´s iLife 08 med nye versjoner av både iPhoto, iMovie, iWeb, iDVD og GarageBand.

Også for dere som ikke til daglig er bitt av Maconomien anbefaler jeg en demonstrasjon av dette produktet. Det virker faktisk også på PC maskiner.
Heldigvis har jeg både venner og familie som støtter investeringene (ikke av de helt store hver for seg), men tilsammen gjør det IT verden enklere for en som trives foran skjermen .

Samtidig blomstrer Novemberkaktusen i kroken på spisestuen. Hva er da mer naturlig enn å presentere et bilde av denne inneplanten. Forsmak på juleblomstene er det jo også.

Mellom himmel og "helvete"

Bloggtittelen i dag er muligens ikke 100% passende, men et blikk ut av vinduet på morrakvisten viser nok en typisk grå novemberdag.

Det samme var tilfelle i går.
Værmeldingen sa det skulle bli en fin solrik dag på Østlandet, men her nede i Oslogryta betyr det som oftest ganske grått på denne tiden av året. Morgentåke kaller noen det, men den varer frem til lunsj og ved to-tiden har skumringen gjort sitt for at det oppleves like grått.

Da er det godt at det er et uttrykk hos værfolkene som heter lettere i høyden.
På det første bildet i dag ser vi Vettakollen med sitt tåkeslør. Ser dere godt etter kan Tryvannstårnet skimtes i skyene til venstre på bildet. Trærne ved kafe Utsikten på Solvang 4, skinner fortsatt i sin gyldne drakt.

Havebyen ligger også fri for tåken. Det er frost og rim på bakken, men løvet på trær og hekker er ryddet og lagt i komposten. Familiene har flyttet hjem og lekeplassen er tom for barn. Det er bare midlertidig fordi barnehavene på Nordberg ofte besøker "eventyrbyen", som de kaller området, gjennom hele året. Det er stille der oppe på denne tiden. Selv fuglene snakker med lav stemme.
På hytteveggen vår har de fleste rosene gitt opp for sesongen. De lyser i gult og rødt fra midten av juli til ut september. En enslig snart uttørket Flammentanz har nok blitt lurt av klimaendringene, og blir det røde punktet som Rune er glad i.

Og nedenfor denne fredfulle og lyse plassen kan vi se den tjukke tåken fortsatt ligge over byen. Frostrøyk fra fjorden muligens. Forurensing fra diesel og CO2, samt svevestøv fra de trafikktette ringveiene, men mest mangel på vind slik at tåkeskyene kan flytte på seg.

Mellom himmelranden på Vettakollen og fjordbunnen ved Aker Brygge finnes det altså en plass der "ingen kan bu" fordi bestemmelsene i kontrakten med Oslo Kommune sier at det bare er sommerresidenser eller kollonihaver, og vann og kloakk ikke er tilpasser forholdene når kulden setter inn. På besøk kan vi imidlertid gå. Med eller uten kamera.

Organdonasjon er livreddende behandling

En gladmelding på tampen av dagen:

Divisjonsdirektør Terje Dybvik i Akuttdivisjonen har vært med og opprettet Seksjon for organdonasjon.
Ullevål universitetssykehus anser organdonasjon som livreddende behandling. Derfor er det nå laget sykehusovergripende prosedyrer for å sikre god faglig praksis. De nye prosedyrene trer i kraft 1. desember 2007 og innebærer blant annet skolering av alle ansatte som er involvert i organdonasjon.

Ullevål er det sykehuset i landet som utfører flest organdonasjoner. Hittil i år har sykehuset gjennomført donasjoner fra 28 pasienter. Sykehuset vil nå satse ytterligere for å etablere et høyt faglig miljø rundt donasjon.

- Transplantasjonene utføres på Rikshospitalet, men Ullevål har som det største traumesykehuset i Norge et spesielt ansvar for dette arbeidet. Vi gjør derfor en satsning for å bedre organiseringen og sikre en enhetlig praksis. Vi har i år opprettet Seksjon for organdonasjon, som har utarbeidet nye sykehusovergripende prosedyrer. Denne seksjonen vil blant annet skolere og sertifisere leger og sykepleiere som jobber med organdonasjon, sier divisjonsdirektør Terje Dybvik i Akuttdivisjonen.
Publiseringsdato: 20.11.2007.

Takk til Arild Engen, LNT for tipset om nyheten.

OPPDATERING
Med referanse til dagens første post, og denne om Organdonasjon, må jeg gjøre mine lesere oppmerksom på en ny artikkel fra Wired Magazine. It's a new era for stem cells. Dette kan være et breakthrough og få stor betydning fremover da "Stem cells may someday be used to cure degenerative diseases, grow new organs and even replace limbs."

Manga, Wired Magazine og Blogging

Dagens blogpost begynner med det Japanske kalligrafiske tegn fra 1798 - Manga - som vel enklest kan oversettes til tegneserie eller stiper som vi i dag sier hos oss.

Jeg har tidligere hatt en post om stripen Zitz fra papirutgaven i Aftenposten, og som også kan leses daglig ved å gå inn på seattlepi.com. Her finner du også en rekke andre "Comics", som jeg har stor fornøyelse i å følge.

I Wired Magazine 15.11. kan man lese mer om hvordan Manga nå erobrer Amerika.
Det er også en annen del av nettstedet som noen muligens ville se på som Manga, nemlig De beste konspirasjons teoriene.

Imidlertid, den informasjonen som fikk meg til å blogge om dette i dag, var følgende spørsmål:

I'm a physician, and sometimes I blog on the efficacy of certain treatments. Can a reader sue me if my opinions turn out to be wrong?

Jeg og mange med meg skriver noen ganger i egen blogg og ikke minst i diskusjonsfora om medisinske problemstillinger vi har lest om, er "utdannet" i, eller opplevet gjennom egen sykdommshistorie. Ikke alt er muligens 100% korrekt, og det er forskjell på profesjonelle og lekfolk, men hva ville skje dersom amerikanske tilstander for fullt la sin klamme hånd over vårt samfunn og "alt" kunne bli gjenstand for prøvelse i retten. Skrekk og gru.

Var noen interessert i "svaret" på spørsmålet over kan jo Wired Magazine 15.11 også her være til hjelp.

Oppdatert og i gang med Leopard 10.5.1

Det tok litt tid, men nå er også denne iMac på lufta med Apples siste versjon av OS X 10.5.1

jubileumsmiddag med familien

Vi er ikke mange i nærmeste familien, og da det desverre ikke var mulig for de i Wales å komme over for å delta, ble det en liten men dog hyggelig markering av 60 års passeringen.

Bløtkake med 6 lys og nok Cremant som oppvarming før Cafe Christiania dekket opp til julemat pluss, pluss (forøvrig en halv time med 240 norske supportere hoiende i restauranten før landskampen mot Tyrkia), og en liten nightcup sammen med Brit og mailing med utlandet ble til en riktig så hyggelig jubileumsmiddag.

Flott at de som må reise et stykke, syns det er hyggelig å være sammen med oss. Gaver fikk jeg jo også, og siden jeg driver med oppgradering av IT utstyr og andre dippedutter, var det flere bidrag i så måte.
Blant annet fikk jeg Apples nye operativsystem Leopard fra barna. Om jeg ikke kommer på nett i nærmeste fremtid, kan det henge sammen med oppgraderingen som starter like etter publiseringen av denne bloggen. Jeg er spent på om min iMac G5 PowerPC orker det nye og avanserte OS 10.5. Teoretisk skal det gå, og nå får vi se.

Drastiske beslutninger godt å legge bak seg

Så har jeg tatt en drastisk beslutning. 

Jeg har avsluttet en av de bloggene som det har gitt meg mye å fungere som redaktør for.

FHLT Bloggen eller bloggen som jeg mente og trodde skulle være bloggen for Foreningen for Hjerte - Lunge Transplanterte, har i siste utgave av foreningens medlemsblad ingen henvisning til nettadressen. I siste årsrapport fra Styret ble bloggen heller ikke nevnt med ett ord. Dette kan ikke forstås på noen annen måte enn at  foreningens daglige ledelse og Styret har besluttet at bloggen ikke inngår som del av deres kommunikasjons strategi. Det er en beslutning jeg ikke bestrider at de har rett til, men som jeg selvfølgelig beklager.

I over to år har jeg skrevet over 230 innlegg, og bloggen er besøkt av over 14000. Om det er bra eller ikke, får andre vurdere, men på ett tidspunkt går man tom. I to måneder har jeg ventet på at det nye styret skulle ta et initiativ, og få overført redaktøransvaret (blogadresser, passord, og muligens opplæring) til en annen slik det ble snakket om på siste Årsmøte. Det har imidlertid vært taust på alle vis. Fjerningen av referansen er eneste tilbakemelding.

Konsekvensene er således at også jeg tar den drastiske beslutningen om 

å erklære bloggen Død,  

henvise lesere til andre blogger og hjemmesider som også dekker temaet, og 

som drives av personer med innsikt og nå med litt mer glødende interesse enn meg.

Jeg ønsker disse bloggerne godt vær og mange besøkende i tiden fremover.

Jeg har alltid vært glad for saker jeg har kunnet legge bak meg.

Gratulasjoner fra nært og fjernt - Takk

Selve 60 års dagen er vel overstått.
Alderen er der fortsatt.
Minnene fra lykkeønskene og hilsenene likeledes.

Fra fjernt og nært har blomster, kommentarer i bloggen, egne blogposter, textmeldinger på mobilen, telefonensamtaler og e-mailer, bilder og videoer bekreftet at det fortsatt finnes folk der ute som både husker at jeg hadde bursdag, og som tok seg bryet med å fortelle meg det. Og mer kommer går det rykter om.
Slikt gleder.
Helene sendte meg denne videoen med "Happy birthday, bestefar":


Takk for alle lykkeønskningene:
Per Cato og Vigdis, Asbjørn og Anne Katharina, Susie og barna, Anton og Grete, Toril, Rune E, Per Harald og Siri, Truls, Nina V, Atle og Cafe Christiania, Erik og Kirsti, Arve, Harald P, Gunnar R, Gunnar L, Mads, GAWO, Brit, Gerd og Arne, Bitte og Terje, Kittan og Sissel, Tullen, Rikke og Tor, Trine, David og Helene, samt alle de andre via,via hilsenene som ble formidlet.

Som nevnt hadde noen lagt ved bilder sammen med hilsenen, og bildet til høyre på bloggen i dag kommer fra Gunnar R (DNV) som er foreviget i Hanoi Vietnam. Fotoet minner meg om vår første tur til China vinteren 1995, og fotoet jeg den gang tok av ham foran Mao-mausoleet i Beijing. Han må like disse gamle avdøde "heltene".

Det neste bildet er fra Susie i Singapore som sammen med barna har tatt opp gleden ved å skape noe gjennom bruk av farver på lerret. Susies bilde har ingen tittel, men for meg gir det assosiasjoner til Australia og den aboriginske kunsten. Jeg kaller det Toowoomba etter personen i Jo Nesbøs debutbok Flaggermusmannen. Fortsett med malingen i Singapore, familie Valsalan/Cher.
Det siste bildet nedenfor er fra dåpen til Herman og Jakob (barnebarna til Asbjørn og AnneKath). I tillegg til hilsener kom Asbjørn innom på fredag med en flaske Amarone. Denne ble inntatt med velbehag til dagens middag.
Middagen besto av: Forrett: Caprese med Gruner Veltliner fra Østerrike, Lammekoteletter med fløtegratinerte poteter, sukkererter, gulrotflarn og aspargestopper med den italienske rødvinen Amarone. Herlig! At Tullen også serverte ostekake på mandelbunn med bringebær på toppen til godkaffen gjorde måltidet ekstra minneverdig.

60 år - En terskel i livet

Den franske maleren Claude Monet har bursdag i dag.
Her markeres hans 160 års fødselsdag med bildet “Impression, solei levant” (Soloppgang) som han laget 25 år gammel i 1872. Det var dette bildet som startet den impresjonistiske retningen i kunsten.
En rekke av mine venner, bekjente og tidligere kollegaer har også bursdag på den 14. november .

Dagen er viktig også for meg. Det er dagen da jeg har lagt 50 årene bak meg og ser mot soloppgangen for det neste ti-år uten å legge for mye vekt på alt det som har vært trøblete i fortiden. "Det er mange skjær i sjøen", skrev Olav H.Hauge i ett av dikta sine, og mange skjær har jeg også kommet forbi selv om det flere ganger har vært nære på. Det er fortsatt godt å leve.

Dagen brukes også til en skikkelig oppussing av utseendet på bloggen. Denne gangen har jeg valgt en åpen lys blå farve i headiingen, samtidig som jeg har gjort skriften lettere å lese ved å bruke sort skrift på hvit bunn. Synet blir ikke bedre med åra.
Den blå farven symboliserer: sandhed, fred, troskab, hengivenhed, forståelse, visdom, inspiration, venskaber, beskyttelse, smertestillelse, har jeg funnet på et dansk nettsted. Det er i hvert fall bra stikkord for de årene som jeg nå står foran.

Til alle mine lesere og alle andre: la oss heve glasset og utbringe jubilantenes skål:

Gratulerer med dagen. Som et lite post scriptum (PS) kan jeg også legge til at dette er min 330 blogpost siden starten i mars 2005. Et lite rundt tall selv om det vel ikke kan kalles noe jubileum.

Nytt i bloggens utseende

Dagens lille post er bare laget for å fortelle at utseende er litt forandret siden i går. Etter å ha prøvet uten hell, først med Twitter og deretter med Cbox, for om mulig å friste noen til en enklere måte å være i kontakt med meg over nettet på, har jeg i dag lagt en kalender inn på siden i steden. Den viser i det minste hvilken uke vi er inne i, og det har jeg savnet i min vanlige iCal.

Dessuten er det jo også et lite tips for de som ennå ikke har oppdaget at det bare er to dager til det store jubileet. Men mer om det på Onsdag.

Snø i luften

En kjølig snartur på hytta for å få med oss de siste restene av løvet før snøen kommer. Og det var sannelig på tide. Noen snøbyger sveipet over Vettakollen og la igjen noen fnugg på den frosne plenen. Det forhindret selvfølgelig ikke "Grevinnen av bar bakke" å avslutte årets sesong med løvsanking. Nå har roser og stauder fått vinterkåpen på, og da får været bli som det vil der oppe. Det viktigste er jo at gatene i byen fortsatt er bare.

Årets juleøl rangering

For ordens skyld tar vi i dag med den kåringen som Dagbladet i dag presenterer vedrørende Juleølet anno 2007.

Siden vi her i huset vanligvis holder oss til Frydenlunds Bayer også til lutefisk og ribbe (såvel fra sau som svin) skal vi ikke prøve å teste om vi deler alle juryens oppfatninger. Det virker imidlertid som vi bør være forberedt på RuneE´s Hansa Ekstra Vellagret Julebrygg 4,7%, 33 cl flaske, Mørkt på farge og med godt skum. Lett brent maltsødme i duften, fyldig og sødmerik smak, et harmonisk øl med avrundet ettersmak. Terningskast 5. Butikkvare.

For andre formål er det også i kjøleskapet plassert diverse bokser med Frydenlunds fatøl.

Kveldsblog, men før vi går til sengs

I bloggen fra 8. mail 2005 skriver jeg litt om den overraskelsen som møtte oss da vi for to og et halvt år siden skulle på vårtur til København. Vårt gamle og hyggelige Park Hotel på Jarmers Plads var uventet totalrenovert fra vi bestilte til vi ankom.

Nå heter hotellet Hotel Fox, og det omtales i en artikkel i dagens Aftenposten under vignetten "Slik får du det beste rommet. (uten å betale ekstra)".
Spørsmålet denne kvelden får jo da bli om vi sov bedre i de omgivelsene enn i vår ordinære seng. Hva ville dere ha gjort med gjeiter som skal til seters for å gjøre seg fete på rommet, tatt i betraktning at de danske frokoster sitter godt i maven også etter middag og noen Lille. Kan det tenkes at søvnen blir litt urolig?
Men hotellet er verd et besøk om bare for å ta en titt. Ha en deilig natt.

Middagsblog på Centra

Dagens middag er som vanlig kjøpt hos Centra på Majorstua. Det blir bakte lakse-butterflies med purreløk, rømme og kokte poteter. Fiskedisken til Åse har imidlertid mange fristelser så har dere ennu ikke vært innom, har dere noe å se frem til en dag behovet for fisk blir stort nok.
At butikken har god kvalitet og mangfold i produktspekteret over hele arealet, er vel en selvfølge, men på ferskvarene skal toppen måles.

Førmiddags blog ved Slottet

Formiddagens aktivitet i dag var nok et besøk hos Tannlege Eli. Veien til og fra går gjennom Slottsparken, og på vei ned de 1.9 kilometrene (ifølge TomTom) passerer jeg Dronningparken hvor bassenget er tømt for vann og løvet faller fra trærne.
På vei hjem rager Karl Johan høyt til hest, og skuer nedover mot Akershus.

Før-frokost blog fra Hovin

Et stemningsbilde fra kontoret til Tullen på Hovin, og østover i Oslo kom inn som MMS mens jeg fortsatt lå i sengen og lyttet til politisk kvarter på P2 i dag morges. Værutsiktene for resten av dagen på samme sted kommer frem av grafen nedenfor:Ha en trivelig torsdag.

4 År og behersker tonene i scalaen

Trine legger på blip.tv ut små videosnutter som det også er morsomt for oss i Oslo å titte på. Vi har jo opplevet at Helene for flere år siden elsket å sitte på pianoet vårt og høre effekten av det å trykke på tangentene.
Nå er hun kommet et trinn videre, og se og hør her hvordan hun spiller og behersker scalaen både via øret og stemmen.

Priviligert eller bare del av velferdssystemet

De siste 10 dagene har jeg vært på besøk hos leger, i allmen- og spesialisthelsetjenesten, seks ganger. Er det på grunn av at de såkalte køene er borte, eller tilhører jeg de prioriterte prestisje tilfellene som omtales i Lægeforeningens Tidsskrift.

Det har kanskje en sammenheng.
Jeg må ofte besøke Tannlegen da min medisinbruk spiller russisk rullett med verktøyene i munnen. Jeg må ofte komme til INR-kontroll på grunn av Marevan-bruk etter den dype vene trombosen. Jeg har rutinemessig kontroll av begynnende hudkreft / solare kreatoser, og flere ganger om året har jeg full "EU"-sjekk av blodverdier og indre organer på Hjerte- og Nyre-medisin ved Rikshospitalet. Ikke nok med det. Kirurgisk avdeling ved samme hospital ringer meg opp og tilbyr brokk-operasjon fordi de har litt "ledig" kapasitet og jeg tilfeldigvis bor i Oslo.

Kanskje det dermed er tilnærmet bevist det som fremkommer i Tidsskriftets artikkel:

I tidligere studier er det påvist et klart prestisjehierarki blant medisinske spesialiteter i Norge. En ny studie viser at dette også gjelder for ulike sykdommer (1). 305 erfarne sykehusleger (79%), 500 allmennleger (65%) og 490 sisteårs medisinstudenter (64%) rangerte 38 sykdommer og 23 spesialiteter ut fra hvilken prestisje de mente helsepersonell ville gi hver enkelt.

Svarene viste at hjerteinfarkt, leukemi og hjernesvulst lå på topp blant sykdommene og nevrokirurgi og thoraxkirurgi blant spesialitetene. Fibromyalgi og angstnevrose var de lavest rangerte sykdommene, geriatri og hudsykdommer og veneriske sykdommer tilsvarende blant spesialitetene.

Jeg er uansett glad for at "systemet" passer på meg, og for å gjenta det som proffen sa etter transplantasjonen: "Vi har investert så mye i deg, at vi ikke kan la deg dø", og takk for det.

Tillegspost med Mac i iChat humør

Bare en liten tilleggspost, ettersom det nå klart kan vises at videokonferanser via iChat virker både mot Mac-maskiner som kjører Tiger og Leopard. Nå må vi få det til mot Wales også.

Om biler i dag og for 112 år siden

Egentlig har jeg lite eller ingenting å blogge om denne mandagen så langt i hvert fall. Har hørt på Forsvarssjef Disens presentasjon på TV av Forsvarsstudien 2007, og får vel høre mer om den i alle nyhetsendinger utover dagen. Sitter her også med en operativ TomTom som både viser vei, været på de fleste steder i verden, og spiller musikk på denne fra iTunes biblioteket med visning av bilder fra iPhoto. Alt lastet ned ved klikk og dra.

Sitter også og venter på å gå en tur til Tannlegen med Amoxicillin pillene inntatt. Ble "forstyrret" av PerCato som bare skulle slå av en prat. (det ble 22 minutter), men det er jo bare hyggelig. At Asbjørn sender mail og foreslår møte til helgen, et like hyggelig.

Hva bruker man så tiden til?
Jo. På Wired.com skriver de at det i dag er 112 år siden George Selden fikk den første USA lisens på en Automobil. Her er han sammen med Henry Ford.Prisen på dette kjøretøyet da eller i dag (om det finnes) vil jeg ikke ha noen formening om, men verdens dyreste bil i 2006 var denne Bugattien til ca 8 mill kroner.
OPPDATERING:

Prisen før norske avgifter er ca 8,7 millioner kroner. Med norske skilter vil prisen på bilen være rundt 13,1 millioner.
0-100 kilometer i timen går unna på under 2,5 sekunder for superbilen som er oppkalt etter den legendariske racersjåføren Pierre Veyron. Han vant 24-timersløpet på Le Mans i 1939.
Med en 16-sylindret motor (W16) på åtte liter og fire turboladere har monsterbilen 1001 hester og et dreiemoment på 1225 Nm. Det gir en toppfart på utrolige 406 kilometer i timen.

At et finnes andre kostbare kjøredoninger kan man finne på Forbes

Lørdagsbytur før advent

Som jeg skrev i går tok jeg med kameraet på lørdagens tur til byen. Stemningen i parken ved Det Kongelige Slott kan jo derfor godt være en introduksjon til denne turen.

Selv om vi forsåvidt bor midt i byen, eller som noen sier: i the Golden Triangel med handlegatene Bogstadveien og Skovveien som nære naboer, er det først når vi er ferdig med Slottsparken, og kommer ned til Karl Johan, at byen for oss urbaniserte virkelig tar til.Hit beveger vi oss vanligvis hver lørdag (i hvert fall når været er som nå), og koser oss med mennesker, restauranter, butikker og alt det andre som hører byen til.
Gårsdagens shopping fra Tullens side omtales ikke i detaljer, men med hennes sorte belte i den øvelsen, ble resultatet i hvert fall både elegant, sporty og stilig.

I flere butikker er det allerede klart for julehandel, og nissene i Glassmagasinet tok vel imot oss selv om det fortsatt er noen uker til advendtstiden begynner.