Henrik uten respirator koser med mamma

Selv om Henrik fortsatt har behov for CPAP (Continous Positive Airway Pressure), en maskin koblet til nesen med et lufttrykk ned i lungene som gjør at de holder seg utspilt, ble dagen i dag stor for både mamma og alle vi andre som gleder oss for hvert fremskritt han gjør. På bloggen hans henrikisak.blogspot.com har Trine nå lagt ut en video som viser litt av de 20 minuttene han fikk være utenfor kuvøsen.

Gratulerer med fremskrittene både til mor og sønn.

Med månen i masta og med Moljå i nord

Dagens blogg henvender seg til min kjære fødeby, Ålesund. I Sunnmørsposten kan vi i dag lese at det er planlagt et hotell på 13.2 kvm, ett rom, i vår alle så kjære Moljå. (Fyrlykta på bildet)

Tenk å ligge ved Aspå en midtsommerkveld
når det glitrer av sol over fjorden
Og det synger i lufta fra måse og tjeld
og i bunnen av båten der ligg´ en makrell
og spreller så sagte med sporden.
Ja, med månen i masta og med Moljå i nord
e de det samme, det samme kor i verda e bor

Slik står det i sangen til J.O. Flatmark, og da blir det litt hjemlengsel selv om Oslo nå er blitt min egen hjemby. For hva står det i siste verset

Men når fjorden den står i et eineste rokk
og sørvesten den spiller tocata
da rever e storseil, da firer e fokk
for sjøl måsane skriker at no e det nok,
når taksteinen fyker i gata

Men med månen i masta og med Moljå i nord
e de det samme, det samme kor i verda e bor

TV eller noe mer avansert - IChat blir iCan

I dag hadde jeg egentlig planlagt å blogge om TV eller mer pressist om mangel på TV. Vi er i heimen knyttet til GETs kabelnett. Det gir oss i teorien mange muligheter. Spesielt om vi er villig til å betale ca 3000 pr leilighet i gården for å oppgradere til digitalt nett. Hvis ikke vil Get avslutte kundeforholdet.
Problemet har imidlertid i de siste ukene vært at det har sett ut som Get allerede har avsluttet leveransen av TV signaler over det analoge nettet som vi har hatt siden vi flyttet hit på 80-tallet. Vi har ikke kunnet se TV (NRK1, NRK2, TV2 og TVN) uten å benytte en gammel reise-TV med to pinner som antenne, eller over det analoge bakkenettet, og som om kort tid blir erstattet med NTV.
I dag virker det imidlertid som Get har tatt våre klager på alvor, og akkurat nå kan jeg se TV over kabel igjen så lenge det varer.

En artikkel som tikket inn på mailen bør likevel være hovedbudskapet i dag. Histoien om Christopher Loub som ved hjelp av Apples iChat har blitt til iCan.
Historien om den unge gutten som på grunn av behandling av kreftsykdom ikke kunne følge sine klassekammerater i undervisningen på skolen, og som ved hjelp av enkle moderne verktøy (bildet) likevel slapp den isolasjon som slikt fravær gir. For en god tid siden skrev Truls Zimmer om hvordan han kunne følge et CF-møte hjemmefra via oppkoplet video-utstyr. Han anbefalte andre pasientorganisasjoner å gjøre noe tilsvarende.

Mulighetene i dag er vel så enkle. Hadde jeg fortsatt hatt noe å si i Foreningen for Hjerte - Lunge Transplantertes kommunikasjons strategi overfor medlemmene, ville jeg brukt litt ressurser på å videreformidle informasjon om disse mulighetene. Nå får det klare seg med et hjertesukk og oppfordring i denne bloggen.
Forøvrig er det interessant at besøkene på FHLT-bloggen har hatt mer enn 2000 besøk etter at jeg sluttet som redktør. Det kan jo indikere av det er et marked der ute blant medlemmer og interesserte i saken. Kanskje det nye styret i foreningen burde ta opp stafettpinnen, og vise seg som en aktiv medlemsforening.

Internet hastigheter og ting tar tid

Som mine lesere for noen dager siden sikkert fikk med seg, har jeg i det siste arbeidet med å få opp hastigheten på min internett forbindelse. Utfordringene med linjer og sentraler, settinger og passord er tilbakelagte problemer, og nå fungerer det som det skal. At jeg har et par Airport Extreme og Express enheter til overs får stå sin prøve. Jeg er på nett med nytt multimodem Speedtouch ST 780WLT (T for Telenor) både via ethernet og trådløst. Printeren fungerer trådløst og nettavisene kan leses ved frokostbordet. Bildet viser at jeg har en hastighet som er 84% raskere enn det globale snitt, og 76% raskere enn det som er vanlig i Norge. Kan ikke klage på det.
På den andre siden er jeg som alle andre med en sykehushistorie klar over at ting tar tid. Det å bli bra etter blodproppen vil ta ca 6 måneder med nåværende Marevan behandling. Godt jeg er hjemme i Norge og ikke ligger på sykehus i Spania hvor de estimerte tiden til "lenge" med Heparin behandling intravenøst. Har i dag også fått bekreftet at jeg ikke er smittet av MRSA etter oppholdet, og det i seg selv er jo bra.

Andre ting tar også tid. Mandag 8. oktober skulle jeg vært tilstede på en tilstelling i Gamle Logen hvor vår nå pensjonerte kjære dr. Svein Simonsen ble tildelt LHLs Ærespris. På rygg i Spania ble dette som kjent ikke mulig, og litt tid har det også tatt å skrive om det her i bloggen. Svein og hans kone Grethe ferierte ved Marbella samtidig som jeg lå på sykehuset, og hadde jeg ikke blitt sendt hjem hadde han kommet på besøk. Bra at de kunne ha ferie uten at Svein måtte på "jobb". Audun Bell (FHLTs mangeårige leder) er også på ferie i Marbella, og var hyppig i SMS kontakt med oss under tiden på Santa Elena på samme måte som slekt og venner. Godt å vite at noen bryr seg.

Referansen over til Æresprisen som er omtalt på LHLs hjemmesider, inneholder også bildet av Svein sammen med LHLs forbundsleder Svein Erik Myrseth som jeg hadde gleden av å samarbeide med i Styret i tre år, og Bente Sæther Wahlberg som i november 1983 ble Norges første hjertetransplanterte person.
15 år og 293 pasienter senere ble det min tur som den første av hittil fire med kombinert hjerte og nyre transplantasjon.

Ærespris-juriens begrunnelse for tildelingen til Svein tar jeg med i sin helhet:

Tillitsvalgte og medlemmer i LHL og ansatte i LHL-gruppen er invitert til å komme med forslag på priskandidater. Utvalget hadde i år i alt 27 forslag til vurdering.

Blant disse forslagene gikk utvalget samlet inn for at LHLs ærespris 2007 tildeles tidligere ass. avdelingsoverlege og seksjonsoverlege for hjertesvikt og hjertetransplantasjon ved hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet, Svein Simonsen.

Det er femte gang at LHLs ærespris deles ut, og la meg si det slik, det er en spesiell glede for meg å kunne dele ut æresprisen til en person som på en så ekstraordinær og betydningsfull måte har vært direkte knyttet til en av våre pasientgrupper, - de hjertesyke. LHL har i alle år fulgt transplantasjonsvirksomheten på nært hold og med stor interesse. I all beskjedenhet må vi kunne si at LHL var ”fødselshjelper” da Foreningen for Hjerte- Lungetransplanterte ble stiftet i 1987. I år kan foreningen markere 20-årsjubileum, og FHLT er i dag en del av LHL. Sammen med LNT og FHLT arrangerte LHL en viktig konferanse om organdonasjon i 1992. Et forprosjekt om bedret organtilgang, der LHL var med, leverte sin rapport i 1995. Vi var også med på den store kampanjen ”Reklame for alvor” i 1996 og ble med i Stiftelsen Organdonasjon i 1997. LHL har hele tiden vært opptatt av å hjelpe flere og redde flere liv ved transplantasjoner. Vi arbeider for å få ventelistene ned, og øke tilgangen på organer. Nettopp dette kommer vi tilbake til under minikonferansen senere her i dag.

Og det er altså en som har stått midt oppe i transplantasjonsvirksomheten i 24 år, som vi ønsker å hedre i dag. I begrunnelsen for årets tildeling sier LHLs æresprisutvalg blant annet: ”Utvalget ønsker å gi LHLs ærespris til Svein Simonsen for alt han gjennom en årrekke har betydd for hjertetransplantertes livskvalitet og livssituasjon, og for det han har gjort for hjertetransplantasjonsvirksomheten her i landet.”

Svein Simonsen kom til Rikshospitalet i 1970. Fra 1980 ble han med i prosjektgruppen som startet planleggingen av hjertetransplantasjoner under ledelse av professor Karl Victor Hall. Simonsen deltok sammen med professor Tor Frøysaker og resten av teamet da de i november 1983 gjennomførte Norges første hjertetransplantasjon.

Som kardiolog hadde Simonsen og hans avdeling ansvaret for å vurdere søknader om hjertetransplantasjoner, og for utredningsarbeid forut for at pasientene ble satt på venteliste. Etter transplantasjonene var det også han og hans avdeling som hadde ansvaret for oppfølging av pasientene med jevnlige kontroller. Han har dermed hatt en enestående og spesiell nærkontakt med den enkelte pasient. Alle hjertetransplanterte kjenner Svein Simonsen. De setter umåtelig stor pris på ham. Fra 1983 til Simonsen sluttet i 2006 dreide det seg om nær 550 hjertetransplanterte, som har fått oppleve hans gode oppfølging, hans oppofrende arbeid og hans evne til å forklare medisinske prosesser.

Hans oppmerksomhet og oppfølging av pasientene har strukket seg langt ut over det rent medisinske. Med sitt engasjement har han alltid vært tilgjengelig for sine pasienter på telefon eller for personlig møte. Han er blitt kalt hjertetransplantertes far. Han har satt pasientene i sentrum, og det er betegnende for hans holdning til pasientene når han i et intervju med LHLs fagblad, ”Trygd og arbeid” sa følgende: ”Kontakten med pasientene er viktig for at vi som fagfolk kan lære av pasientene. Det er pasientene som er spesialister på å leve med et transplantert hjerte, og de har erfaringer som vi kan føre videre til nye pasienter.”

Men det er ikke bare på sykehuset at Simonsen har vært tilgjengelig for sine pasienter. Etter at Foreningen for Hjerte- Lungetransplanterte ble opprettet i 1987, har Simonsen fulgt med i foreningens arbeid og oppgaver. Han har deltatt i landskonferanser og på lokallagsmøter, og har bidratt som foredragsholder og rådgiver. Han har også vært med som ”livlege” ved europeiske leker for transplanterte og han var selvfølgelig ansvarlig lege da lekene ble arrangert i Sandefjord i år 2000. Transplantasjoner, medisinsk oppfølging, foredrag og gode råd, - ingen oppgave har vært for stor eller for liten for Svein Simonsen. For LHL er det også viktig å nevne Simonsens store forskningsinnsats, og at han var med i det team som utførte den første PTCA-behandling i Norden.

Årets ærespris fra LHL går til fagpersonen, seksjonsoverlegen og medmennesket Svein Simonsen!

Denne begrunnelsen kan jeg slutte meg til på alle måter. Svein har betydd svært mye for meg. Gratulerer med Æresprisen. Vel fortjent.

30 års bryllupsdag - på Sykehus i Spania

14. oktober (den første vinterdagen) var vår bryllupsdag. Tullen og jeg har holdt sammen i 30 år.
Det var planlagt at dagen skulle bli feiret med god lunsj/middag på en av Oslos restauranter, men i stedet ble det med et glass Cava og sykehusmat på Clinica Santa Elena mellom Malaga og Torremolinos i syd-Spania.
Litt markering ble det jo, ettersom mine dokorer hadde gitt meg tillatelse til å bevege meg utenfor hospitalet på korte turer med masse hvile. Dessuten var Tullen og jeg sammen hele tiden da hun sov i nabosengen på sykehuset.

På sykehus måtte jeg fordi jeg hadde fått en blodpropp / Deep Vein Thrombosis i venstre ben. Ultralyd undersøkelsene viste at det var tett fra lysken, i knehasen og til foten. Faktisk mer alvorlig enn jeg hadde kunnskap om.
På sykehuset fikk jeg Heparin intravenøst 8 ganger i døgnet de seks første dagene, hvorpå legene på Rikshospitalet ba de spanske legene om å skifte til Marevan eller Warfarin. Det jeg fikk var Sintrom sammen med Asperin og selvsatt sprøyte med Clexane i maven.På sykehuset snakket både leger og pleiere nesten bare spansk. Oppholdets store høydepunkt var dermed når Desiree eller Maria (sykepleiere) var på vakt, og spørsmål og svar var mulig. Den ene legen snakket bare spansk og den andre begrenset og dårlig engelsk. Problemet av også at de ga motstridende meldinger, og ikke hadde peiling på medisinering av en transplantert. Jeg overlevde.

Sykehuset er et meget anvendt sted for skandinaver på ferie i området der nede ble vi fortalt. Det er derfor med undring at språkkunnskapene er så begrenset. Det var tilsatt en finsk translatør, men hennes innflytelse på leger og pleiere var vel meget begrenset. Selve bygningen lå greit til i nærheten av flyplassen og utsikten fra rommet var det ikke så mye å klage på selv om jeg helst hadde vært utenfor murene i det fine været.Det var utrolig lytt mellom rommene på sykehuset og alarmene gikk stadig vekk om natten. Søvn ble det lite av og Heparinen samt den stramme strømpen på benet gjorde at vannet rant ut av kroppen. Noen kilo lettere gjør seg imidlertid bra angående utseendet. Selv om naboene innenfor sykehusveggene ikke hadde det så bra, så det ut som naboene utenfor var forløyd med tilstanden. Jeg begynte denne blogposten med å nevne at Tullen og jeg har vært gift i 30 år. Det å ha Tullen hos meg på sykehuset betydde mye, både som selskap og som hjelp når noe skjedde. (og det gjorde det selvfølgelig). Det å overlate alt vedrørende leiebil, bagasje, vask og rydding/låsing av huset (10 mil syd fra Malaga) som vi hadde fått låne i ferien (nok en gang takk til Anton og Grete) til Tullen bare ble en nødvendighet, og som hun ordnet på en flott måte. Tullens reaksjon kom først når vi var vel hjemme i Norge, men smilet var på plass på sykeværelset til tross for alle bekymringene. Etter 30 år er jeg fortsatt veldig glad i deg.
Eller som de sier i Spania, Te quiero.Nå er det bare å vente på resultatene fra MRSA prøvene som ble tatt av meg på Rikshospitalet etter returen fra Spania.

Høstferie med noko attåt

Sommerferien 2007 ble mye preget av Pacemaker skifte, øyeoperasjon og andre medisinske komplikasjoner. Likeledes ble den ventede fødsel i Wales en utfordring, slik at vi lenge hadde sett frem til høstferien i huset til Anton på Manilva Beach, 100 km syd fra Malaga i Spania. Nå skulle vi virkelig slappe av i "sommervarme" og bare nyte livet.

Det sentrale mål var å reise til Granada og besøke Alhambra. Dit klarte vi også å komme sammen med Gerd og Arne, men med de konsekvenser som en blodpropp i leggen fører til. Blogproppen og sykhusbehandlingen vil jeg ta opp i neste blogg, men ved å starte den lille billedreportasjen nedenfor, kan dere få med dere noen av våre opplevelser gjennom de bildene som dekker Spaniaoppholdet og Alhambra spesielt.

Henrik Isak Bjørkmann Berry

18. september 2007 ble vårt andre barnebarn født. Henrik Isak som foreldrene har kalt ham, veide 970 gram da han etter bare 27 uker måtte forlate mor Trines kropp og begynne på kampen for sitt eget liv. Nå er han vel en måned gammel, og har klart å komme opp i nesten halvannen kilo kroppsvekt.
I går var han på sykehus i Bristol, England for en viktig hjerteoperasjon, Lukking av Patent Ductus Arteriosus, og etter det Trine skriver i Henriks Dagbok har det etter det vi vet gått bra. Uansett ønsker vi han lykke til med de utfordringene han står foran.

Dette er Trines andre premature fødsel. Hennes kunnskaper og erfaringer fra Helenes første levemåneder kommer nok godt med denne gang. Vi er stolte av Trine og David som i over fire år har stått på for at Helene nå er blitt ei flott skolejente (veide bare 585 gr ved fødselen, i følge mors kommentarer til bloggen). Vi vet at de har tøffe og utfordrende måneder og år foran seg også med Henrik, men de klarer det nok. Vi gleder oss til han kan komme hjem fra sykehuset, forhåpentlig før jul.

Høyere hastighet men ikke uten problemer

Som mine regulære lesere vel har fått med seg, har det vært tomt for nyheter i denne bloggen en stund.
Det skyldes først og fremst at jeg sa JA til et tilbud fra Telenor om å oppgradere fra 6mb downloading hastighet (se bildet) til et produkt de kaller Turbo 16. Selv om dette bare er en teoretisk hastighet på 16mb, ville det jo gi en opptil en tredobling av hastigheten i forhold til den gamle, og med 100 kroner mindre i månedsavgift, var det klart at det var noe å se nærmere på.

Endringen skulle tre i kraft 24. september, men da forsvant all internett tilgang = hastighet null, null. På telefom med Telenor ble det rask konstatert at jeg bodde for langt unna sentralen og Turbu 16 ble estimert til 12mb. Likevel klarte nettleverandøren ikke å få mitt nett til å fungere.

Den 27. september fikk jeg etter nok en diskusjon, forklart at jeg "bare" kunne få tilgang til Turbo 8, men at det var visse tekniske utfordringer før det var klart, og at alt skulle være i orden til 27.9 kl. 20.00. Men nei.

Så reiste jeg på ferie til Spania med divere komplikasjoner som jeg vil dekke i en annen blogpost, og vel hjemme forsøkte jeg å få nettet til å fungere. Det var ikke mulig, og ny feilmelding ble send til "fixerne".

I dag er jeg endelig på nett og kan gjenoppta bloggingen.
Hastigheten er som det går frem av bildet under, blitt 7904 kbps ned og 589 kbps opp, med 72 ms ping.
Det viktigste er imidlertid at jeg kan si til verden at her er jeg.

I de kommende blogposter vil jeg skrive om
mitt nye barnebarn Henrik Isak Bjørkmann Berry som ble født så altfor tidlig den 18. september,min ferie i Spania med besøk i Granada og Alhambra,og mitt sykehusopphold på 10 dager ved Cliniqe Santa Elena,samt andre saker som er verd å informere dere om.

Det er godt å være tilbake blant bloggere og andre internett brukere.

Når alt er på det jevne

I dag klokken 09.51 står sola i senit ved ekvator og sola er over horisonten 12 timer overalt på jorden. Jeg har sovet godt i natt og vil forhåpentligvis gjøre det samme til natten. Natt og dag er like lange nå.

Forøvrig tapte Aafk fotballkampen mot Viking i går kveld. Viking vant svært fortjent 3 - 0, og to av mine estimerte poeng til Aafk ble borte. Da er det vel bare å håpe de andre lagene nederst på tabellen også går på noen smeller, og at Aafk reiser kjærringa og tar hjem seieren neste helg mot Tromsø på CL Stadion.

Her i Oslo blir det høsttur på hytta i dag. Stauder skal kuttes, verandakassene kastes, amplene fjernes og haveslangen ryddes bort. Fra nå og til neste jevndøgn er det stort sett bare pyton der oppe. Inne- og utemøbler er stuet bort sammen med plenklipper og grill. Rosebuskene henger med brune nyper og duggen som om sommeren er frisk og myk fremtrer som smeltet rim etter nattekulden. Frosten er like rundt hjørnet, og når vannet stenges er området igjen arena for rådyr, grevling, hare, rev og elg. Det er deilig å være hjemme nå, men vi gleder oss samtidig til våren igjen får kraft fra en livsgivende sol og det atter spirer og gror.

Grisehjerner for Hønsehjerner

Denne helgen arrangeres Forskningsdagene i Oslo og mange andre steder rundt om i landet.
På Universitetsplassen kan vi besøke flere stands som presenterer interessante saker for fagfolk og vanlige skuelystne. Jeg tilhører den siste kategorien, mens Tullen som realfag lærer, raskt var ute for å se nærmere på mulighet for dissikering av Grisehjerner (bildet). På skolen hennes har de tidligere studert grundig både Grisehjerter, Kuøyer, Frosk og Torsk. Ungene har blandede følelser vedrørende dette, og med den stadig økende innvandringsandel fra asiatiske og afrikanske land, blir det utfordringer å få til den gamle naturfagtimen.

Ingen religionpolitisk blogpost dette, men et argument i donasjonssaken med referanse til Tullens tale på Hamar sist helg. Ikke Hjertet men Hjernen er faktisk hele Personligheten din, om noen var i tvil vedrørende dette.

Bedre sent enn bestandig

Jeg burde selvfølgelig vært klar over det. Jeg burde selvfølgelig blogget om det tidligere og kanskje også i stedet for den latterlige historien om en ødelagt barbermaskin. Men heldigvis kommer det opp informasjoner fra andre "Wired", som retter på denne blemmen.

I dag er det 70 år siden J.R.R. Tolkien publiserte førsteutgaven av "The Hobbit" eller barnefortellingen som førte videre til den fantastiske trillogien Lords og the Rings. Hobitten var Tolkiens første bok, og også den første bok av forfatteren som 35 år senere kom inn i mitt liv i 1972. Den førte til at jeg året etter kjøpte første utgaven på norsk av Krigen om Ringen, og skrev meg på venteliste hos Tanum for å få de neste bøkene umiddelbart ved utgivelse i 74 og 75.

Senere har alt som jeg har kommet over av Tolkiens saker ( norsk, svensk og engelsk) vært innom huset selv om jeg nå har overgitt alt matriell til min yngste datter - Rikke.
Hobitten var også den boken jeg forsøkte å lese til min eldste datter Trine en gang jeg var hjemme fra jobb og passet henne. Det var ikke vellykket, men jeg får gi litt av skylden på sykdommen hun var rammet av. Galt tidspunkt, og interessen tapt for alltid.

En oppsummering av The Hobitt" kan enkelt finnes her på engelsk. Ønskes mer stoff om Tolkiens verden er det bare å klikke seg inn på de danske sidene til Gyldendal

En liten del mangler - Sporløst borte

Et uhell i hverdagen skaper ofte større problem enn man skulle tro. Med lite hår på hodet, men med daglig dose av medisiner for å holde avstøting borte, har også jeg behov for å barbere meg. Hår vokser fort på slike som oss, selv om jeg ennå ikke har hørt at noen har fått håret tilbake.
Hals, nakke og bakhoode trenger, om ikke daglig, så hyppig vedlikehold. Høvel har vært anvendt tidligere, men i det siste har min effektive Philishave gjort nytten. Så også i dag morges.

Men, så kommer det vanlige, min evne til å miste saker jeg holder i hånden. Det har sannsynligvis noe med konsentrasjonsevnen å gjøre (er svekket), og i et forsøk på å rense/børste de enkelte delene i maskinen, faller barbermaskinen ned på mitt (3,7 kvm) store badegulv og løser seg opp i sine enkelte bestanddeler. Noen deler er lett å se. Andre må jeg lete etter, men et "knivhjul" er og blir borte. Hvordan er det mulig å forsvinne på et så lite bad? Dessuten er jo badet tett, med sertifisert membran og hele fliser.

Jeg har alltid undret meg over at rørleggere og elektrikere er så store i kroppen. De som skal krype og bøye seg inn mellom all slags krinker og kroker og til og med få gjort et skikkelig håndtverks arbeid, er " nesten alltid" svære mannfolk. Jeg kommer knapt nok ned bak sisterne og vaskeservant. Når det er rør i veien blir det ikke lettere. Og den lille delen er sporløst borte.

Kanskje skal jeg bare la hår og skjegg gro fremover og håpe på at en dag dukker delen opp av seg selv. Nok om det, dette var morgenens hverdagshistorie fra heimen.

Høsten er fototid

Under dagens avislesing på nett kom jeg over NRK Høsten i Farver, hvor fotografen Ken Willy Wilhelmsen på NRK´s nettsider har fått lagt ut 27 bilder av diverse høststemninger.
Dette fikk meg til å bla litt gjennom de bilder jeg selv har tatt omtrent på denne tiden de siste årene, og nedenfor følger et lite tilbakeblikk både på hvor vi har vært og hva jeg har sett og dokumentert.
Det første bildet er fra Asbjørndalen / Bjorli hvor vi sammen med Gamlegjengen både møtes til hyggelig lag og bevegelser i flott natur.Det neste bildet er fra toppen av Skogshorn 1728moh mot Jotunheimen i nord. En stri tur oppover for en med nytt hjerte og nyre, men så absolutt verd turen om du orker og været er fint.Det neste bildet er fra Botanisk Have i Oslo tatt en søndag etter besøk på Munch museet og den flotte Expressionist-utstillingen der for noen år siden. Som kjent er det denne kunstretningen som driver meg til å leke med sterke farver og utfordrende motiver.Det ville jo ikke være riktig å presentere høstbilder uten å ha med et bilde fra plommehøsten på Solvang. Ikke hvert år, og i år helt uten plommer i det hele tatt, er vi velsignet med slik økologisk frukt. Men når det først blir deilige plommer, må det jo dokumenteres.Så er det bare å håpe at også denne høsten blir full av farver og at naboskapet her på Uranienborg fullt ut dekker naturens pallett. At det også hører hjemme at vi om høsten reiser til varmere strøk hvor farvene er helt anderledes på denne tiden av året, får vi komme tilbake til i en senere blogpost. Minnene fra Brusselturen i fjor tar vi likevel med her.

Nytt om Været - YR.NO

Meteorologisk Institutt i samarbeid med NRK lanserte i dag sitt nye nettsted, som allerede er lagt inn med bokmerke hos meg, - YR.NO

Dette tror jeg blir et verktøy som mange vil ha glede av. Vi er jo alle interesset i været enten vi er der eller ikke, og hva skal man egentlig prate om når været ikke lenger er et problem som det heter i Drygolin reklamen. Da går man på nettet og finner ut at det i Shanghai, China, på vårt favoritt hotel Marriott, nå ser akkurat slik ut.
Et leketøy?, vel det finnes da verre saker man kan komme over på nettet.
Lykke til med søk på egen og andres adresse.
Dette er den andre morsomme meldingen i dag, og som samtidig passer til det hyggelige om været. Fra Dagbladet har vi hentet

Onsdag er det 25 år siden «smileyen», det elektroniske smilefjeset bestående av kolon strek parentes :-), så skjermens lys for første gang.
Ihvertfall hvis vi skal tro professor Scott E. Fahlman ved Carnegie Mellon University i USA. Han hevder å være symbolets opphavsmann.
- Jeg foreslår den følgende sekvensen med tegn for å markere morsomheter: :-)» skrev Fahlmann på universitetets elektroniske oppslagstavle klokka 11.44 lokal tid 19. september 1982.
Og så fulgte bruksanvisningen: «Les det sidelengs».

Nå er det bare å få smiley inn på det permanente tastaturet og ikke som ekstra symbol. Da blir verden og været bedre.
:-)

Aafk klarer seg????????

For noen dager siden tippet jeg at Aafk skulle ende på 7. plass i Eliteserien. Etter gårsdagens kamp mot Strømsgodset, skulle man underveis ikke tro at det var mulig. Det herlige skuddet fra Jeffrey Aubynn helt på slutten av tilleggsminuttene (og etter to stolpeskudd fra Strømsgodset som burde gitt uttelling) kan det vise seg at miraklenes tid ikke er over likevel.

I dag ligger de på 9. plass, men med samme poeng som nummer 8. Vif og 7. Til. Jeg burde kanskje utvide mine egenskaper som spåkone etter prinsesse M´s metoder.
Resterende kamper:
borte mot Viking 22.9 kl 1900 - uavgjort
hjemme mot Tromsø 30.9 kl 1800 - seier
borte mot Stabekk 7.10 kl 1800 - uavgjort
hjemme mot Brann 21.10 kl 1800 - uavgjort
borte mot Vålerenga 28.10 kl 1800 - seier
hjemme mot Rosenborg 3.11 kl 1800 - seier
Dette gir 12 poeng og de havner som nevnt på 39 poeng og 7. plass

Trykk på Aubynns navn og se scoringen på TV2s sportsider.

Kommer det musikk ut av hånden min

For noen år siden deltok jeg på et seminar hvor en Indisk professor stilte et spørsmål til forsamlingen: "Kommer det musikk ut av hånden min?" Vi så i første omgang bare undrende på han, men hele ideen bak spørsmålet var å fokusere på vår evne til å oppfatte eller være bevisst på noe / Empati. Vår evne til å tolke det som skjer i og rundt oss, men som ikke kan sees, luktes, føles eller høres før vi skaffer oss et verktøy som oversetter de elektroniske signalene eller stråler vi omgis av hele tiden. Blant annet mellom mennesker som møtes.

Illustrasjonen over er hentet fra Wikipedia, og ligner kanskje på illustrasjoner av vår stjernehimmel. Vakkert og skremmende, men med mange muligheter. Det er et grafisk uttrykk for Internett. Over Internett opererer blant annet over 71 millioner blogger.

For å lage og velikeholde en Blog som denne trenger man ikke bekymre seg over de store spørsmål. Noe kan man rett og slett bare akseptere og overlate til andre. Transistoren ble en oversetter /tolker av de signalene som ga oss musikken ut av hånden. Internett og våre datamaskiner eller mobiltelefonene hjelper oss med det samme.

Til i dag har jeg hatt redaktøransvar for tre Blogger. Denne, min kunstblog og Bloggen til Foreningen for Hjerte Lunge Transplanterte FHLT.
Denne siste etablerte jeg for to år siden, og har drevet den som min egen til tross for at den egentlig burde vært et viktig verktøy for foreningens Styre. FHLT har Landsmøte på Hamar denne helgen, og velger et ungt og fint nytt ledelsesteam. Den kompetansen som er nødvendig for å drive bloggen videre finnes der, og da er det bare for meg å overlate stafettpinnen vedrørende den bloggen til noen andre. Jeg vil noen ganger fortsette å dekke tema som angår meg både innenfor Hjerte og Nyre transplantasjoner her, men overlate til foreningens tillitsvalgte å drifte sin egen blog. Jeg er sikker på at de vil både fornye og utvikle bloggen til beste for medlemmene.

Når musen er borte hersker katten på bordet

I de siste ukene uken har bloggen stort sett dreiet seg om mat - middagsmat. Slik er det hvert år når vi flytter hjem fra hytta og grillen ikke lenger er tilgjengelig. Dessuten er det jo også noe som kalles sesongmat, og nå er det høst.

Dagens middag ble til ved en innskytelse. Fiskesuppe sto på menyen, men hos Meny hadde de flott bog fra årets lam. Da klarte ikke den hjemmeværende å forhindre at middagen i dag ble Får i Kål.
Herlig!

Det beste av alt er vel at kjelen er fortsatt så full at det også blir oppvarmet FåriKål på søndag etter at Tullen er kommet hjem fra Wales.

Fremmøteprosent på 56,2

Valget i går viste at fremmøtet ble 56.2%. Det betyr at nesten halvparten av Norges innbyggere med stemmerett ikke benyttet seg av sin borgerplikt. Vi vil nok i tiden fremover få mange oversikter og analyser om dette, men de som har gitt uttrykk for sitt politiske valg har også vist at det sosialistiske ekperiment (kalt rød-grønt) denne gangen ikke ville gitt flertall på Stortinget.

Selv om Arbeiderpartiet er størst, og går frem i Oslo med 4,6% er dette (som RuneG sier) en triumph til ingen nytte. Ap fikk 17455 flere stemmer, mens SV fikk 20627 ferre stemmer (-10,4%). På borgerlig side brisker sauebonden Sponheim seg med krav etter over 12 og et halv tusen flere stemmer i Oslo. Problemet er imidlertid at hans "alter ego" Olaf Thommessen er valg inn i Oslos bystyre. Her har han nå fått alle muligheter til å gi Venstrelederen et takk for sist (det har vel vært mange) og klart støtte byrådet til Erling Lae. Jeg er overbevist om at Oslo-politikerne vi handle til beste for Oslos borgere, og ikke drive vestlandsk hestehandel.

Middag for en er også viktig mat

Folk som lever alene (singel in the city) snakker mange ganger om at det er viktig å lage seg ordentlig middag hver dag. Selv om det er hyggelig å spise sammen med andre, og det mange ganger ikke er så lett å gjøre innkjøp til bare en, er jeg denne uken tvunget til nettopp det.

Tullen har måttet dra til Wales, fordi Trine venter sitt andre barn. Denne gangen snakker de om en gutt, men det hjelper visstnok ikke hva angår varigheten på svangerskapet.
Helene (som forøvrig hadde sin første Skoledag på barnetrinnet i dag) måtte bli født allerede etter 25 uker, og denne gangen er det bare snakk om en eller to uker mer. Trines kropp tåler vel ikke lange (normale) svangerskap, så beslutning om fødsel tas muligens i morgen. Nephrologene avgjør om hennes poly-cystenyrer tåler mer, og om barnet er nok utviklet til å tåle å bli født.

Tilbake til middag. Bildet over viser min kokte torsk, med gulrøtter og poteter, som nettopp er inntatt med et lite glass rødvin fra Puglia, Italia.
Bilde nedenfor viser mine nystekte fiskekaker (torsk og sei) med finsnittet purreløk. De får bli middag senere i uken. I tillegg har jeg lagt salt fårekjøtt i vann slik at nok en middag (potetball?) er forberedt mens vi venter på valgresultatet. Det blir en lang natt.

AaFK havner på 7. plass i Tippeligaen

Slik ser Eliteserie-tabellen ut når fotballsesongen er slutt i 2007. Det er i hvert fall resultatet om mine forslag til resultater går inn slik Sunnmørsposten ber oss tippe i en kalkulator når det gjenstår 7 runder av serien.
Er det med hjertet eller hjernen resultatene er foreslått? Kompetent er jeg i hvert fall ikke, og heller ikke spiller jeg på noe annet enn blind Vikinglotto. Den 3. november får vi se om jeg har evner jeg ikke var klar over.
At Lyn klarer seg i kvalifiseringskampene mot Molde er jo også noe å håpe på.