Friday, December 29

Thore Heramb 90 år


Thore Heramb ble født 29. desember 1916. I dag fyller han 90 år. Gratulerer.

Heramb debuterte på Høstutstillingen i 1938 og var elev på Statens Kunstakademi under Jean Heiberg fra 1939 til våren 1940.
Heramb var tidlig påvirket av Picasso, men frigjorde seg fra denne innflytelsen tidlig på 1950 tallet.
Mange av Herambs arbeider kan omtales som landskapsbilder, men hans frie bruk av farver i aktene og figurmaleriene er vel de som har fått størst markedsverdi. Heramb omtales i dagens Aftenposten, og jeg har tidligere anbefalt boken om hans liv og maling som kom ut like før jul i år.

For en amatør og autodidakt hobbymaler som meg har Thore Heramb vært en uvurderlig inspirasjon.

GRATULERER MED DAGEN.

Wednesday, December 27

Romjulsblogg med tilbakeblikk på 2006

Førstkommende høst er det 30 år siden vi tok det første "familiebildet" i det nystiftede Bjørkmann / Andreassen dynastiet. Siden da har vi ved hvert årsslutt forsøkt å dokumentere slektens gang representert ved far, mor, barn og barnebarn samt svigersønner og lignende. På den måten har vi både kunnet huske hvor vi har tilbrakt jul/romjul eller nyttår, vi kan se utviklingen på godt og mindre hyggelig samt blottlagt både hårmoter og kroppsforandring.

Årets bilde er begrenset til Far, mor og yngste datter Rikke da Trine med familie har flyttet til Wales og er midt i innflytting/-rednings fasen. Tor er fotograf akkurat for dette bildet. I romjulen er det således helt i orden ikke å være 4 år og kjenne ei jente på nesten fem.

2007 er et jubileumsår på så mange måter, men det får vi komme tilbake til etterhvert som bloggene popper opp på nyåret. Til alle dere som leser denne bloggen, og det er faktisk blitt en del siden starten i påsken 2005, benytter jeg anledningen til å takke for det gamle året, og alt det hyggelige det inneholdt:
Asbjørn og AnneKath ble besteforeldre til Emma og snøen lavet ned i januar
Turid ble 70 i februar
Rikke ble 25 og Mormor 100 år i mars
Helene kom på påskebesøk i april
Varmen kom for fullt og vi flyttet på Solvang i mai
Italia-turen startet i juni
Italia vant VM i fotball og Helene kom på sommerferie til Norge i juli
Turen med Gamlegjengen til Peer Gynt på Gålå, besøket på Sandbu Gård i Vågå i august
Munch blidene ble funnet i september
Høstferien til Brussel i oktober
Julsbordet på Dr.Holms i november
Mormors fredlige farvel med over ett hundre år bak seg i desember

Vil dere oppleve enda mer fra opplevelsene i 2006 sammen med oss nok en gang, er det bare å trykke på de enkelte månedsnavnene.
Takk for i år.

Monday, December 25

GOD JUL til alle fra oss i Oslo og Wales

På første juledags kveld passer det å ønske alle nok en gang GOD JUL.
Vi har spist masse deilig mat. Vi har drukket det som passer til maten. Vi har fått hilsner av og gitt gaver til familie og kjente. Vi har spasert på Frogner i fin vintersol mellom slagene. Vi har knekket nøtter og sett masse film på TV.
Vi har mottatt bilder fra Wales som viser at Helene har norske flagg på juletreet og ikledd seg Marius-genseren strikket av mormor.
Og i morgen er det andre juledag.

Saturday, December 23

Lille julaftens buffet

Så er vi i gang.
Julen 2006 har begynt.
Den tradisjonelle lillejulaften buffeten har vært dekket og inntatt.
Vi har kost oss og nå er det bare fortsettelsen vi venter på.
Julaften sammen med Rikke og Tor-Marius med østlandsk ribbe.
Derfor ble pinnekjøttet servert som hovedrett etter at vi allerede var mett av kaviar, sild, rakfisk, røkelaks, spekemat, ost samt julekake og kransekake. Tilbehør?
Da må bildet studeres nærmere, men ingen manglet noe som helst.

GOD JUL til alle blogglesere.

Friday, December 22

Juletreet pyntet


Nå er det ikke lenge til julefreden senker seg i heimen . Vi har vaska gulv og hugget og båret ved og vi har pyntet tre nå sitter vi og hviler med du glass vin mens hodet tar en blund

Monday, December 11

Julegave på forskudd


I min globale blogg samt i FHLT-bloggen, som jeg også redigerer, tillot jeg meg i går på andre søndag i advent å fortelle om en meget etterlengtet kunstbok. Endelig foreligger den første biografi om maleren Thore Heramb, og jeg glede meg over hans bilder, og å lære mer av hans farvevalg. Bildet over, som jeg har kalt Hårpynten, laget jeg i 2003 hvor påvirkningen av Heramb klart kan sees i mine bilder.

Thore Heramb fyller 90 år 29. desember i år. Jeg hadde gleden av å møte han i Kunstnerforbundet sommeren 2005 hvor han og hans kone var meget tilfreds med at maleriet Blue Curtain var kommet til en eier som så klart setter pris på hans arbeider. Bildet er også med i boken (side 92) sammen med den store versjonen av Svarte natta (side 81), som Heramb klart ga uttrykk for misnøye med at det alt for ofte befinner seg i kjellermagasinet på Samtidsmuseet.

Jeg har anskaffet boken som en førjulsgave til meg selv, og anbefaler alle, som ennå ikke vet hva de skal gi i julegave til kunstinteresserte, å ta en titt på boken hos bokhandleren eller hos Bokklubben.

Saturday, December 9

Slektsinformasjon del 2

Siden vi i går beskrev det vi hadde kunnskap om vedrørende mormors slekt, følte jeg at det i dag var tid for å beskrive det lille vi også vet om Signes mann Fredrik, og Bjørkmann slekten.

Selv om han alltid bare kalte seg Fredrik, var hans fulle navn var Olav Fredrik Bjørkmann. Han var født 14. februar 1904 og døde 20. September 1980. Da han kom til verden hadde Norge fortsatt kong Oscar II som regent, og det svenske innslaget i slekten er symbolisert ved flagget. Det etnisk norske for Bjørkmann-familien er vel ganske lik det vi har i vår nåværende kongefamilie.

Fredrik ble født og vokste opp på Sagene bydel i Kristiania. Hans far Frans Oscar Bjørkmann (1876 – 1964) drev transportbyrå, først med hester og vogn og stall i bakgården, men senere også med en av de første bilene som kom til Norge. Fredrik har fortalt at de i juletiden i barndommen fylte sleden med alle barna (forøvrig med kongelige navn: Marta Olette, Dagmar Kristine, Anna Maria, Rolf Odvar og Fritz), og reiste opp i Maridalen hvor familien bodde. Den gang var det snø og vinter i hovedstaden.

Franz Oscars far het Fredrik Bjørkmann (f.1853) og var gift med Christine Pedersdatter (f.1856) datter av Peder Jacob Pedersen (f.1823) fra Drammen (?) og Berthe Knudsdatter (f. 1818) fra Odalen.
Fredrik var sønn av Jacob Olson Bjørmann (f.1829) og Anna Marta Olsdatter (f.1826). Begge hadde utvandret fra Sverige og slo seg ned i Maridalen hvor han arbeidet som hammersmed. Jacob og Anna bodde på Nordseter i 1865 og på Stensrud så sent som i 1900. Nordseter ser slik ut mer enn 100 år senere.

Friday, December 8

Hvor kommer slekta fra

I tilknytning til mormors bortgang har jeg nok en gang funnet frem det lille vi vet om hennes slekt. Faren var fra Ullensaker og foreldrene bodde på Jessheim. Vi var selv for noen år siden på besøk hos de som overtok barndomshjemmet etter at moren - Rakel - var blitt for gammel og flyttet til Oslo i begynnelsen av 1960-årene for å komme nærmere døtrene sine.
Mormor fortalte selv at Rakel og slekta hennes kom fra Bremanger i Nordfjord , og at Signe hadde slektninger der som hun en gang hadde vært på vei til å besøke. Imidlertid skulle hun stå til konfirmasjon, og moren ville ikke ha henne med på den lange turen til Vestlandet. Signes søster fikk være med og det glemte mormor aldri. (De to kommunenes våpenskjold er avbildet.)

Hvem var så disse forfedrene.
Vi vet nesten ingen ting sikkert. Imidlertid vet vi at moren til Signe Hansen/Bjørkmann (28.3.1906-1.12.2006) var Rakel Johansen Svarstad (1877 - 1966). Foreldrene het Johan Svarvestad fra Bremanger (f. 1844) og moren Synnøve Johannesdatter (f.1845).

Synnøves foreldre tror vi var Johannes Jonsen (f.1805) og Ranei Rasmusdatter (f.1805). Disse tror vi bodde på Svarvestad gård, nordre Bremanger og var Husmann med jord.
Johannes´ foreldre var muligens Jon Jonsen (f.1752) som var gift med Søneva Jacobsdatter (f.1752) men så vidt vi vet ikke mor til Johannes.
Ranei´s foreldre antas å være Rasmus Larsen (f.1752) og Dorte Larsdatter (f. 1769).

Så tilbake til Signes far.
Han het Kristian Hansen (1875 - 1957) med foreldrene Hans Kristoffersen (f.1845) som var skomaker, og Alette Kristoffersdatter (f.1852). (Signes mann Fredrik kalte ofte mormor for frøken Kristoffersen.)
Alettes foreldre var smeden Christoffer Olsen (f.1819) og Sofie Henriksdatter (f.1821). Sofies far tror vi het Henrik Hansen (f.1784) og hans foreldre var Hans Christophersen (f.1758) på Houg Gård og Ane Sophia Thørgersdatter (f.1762).

Lite vet vi sikkert om mormors slekt. Selv var hun ikke så opptatt av å fortelle, og lite har vi anstrengt oss for å grave i gamle registre og kirkebøker. Er det noen som kommer over dette og vet mer ville det vært interessant å få bekrefte eller avkreftet dette.

Wednesday, December 6

Mormor begravet


I dag tok vi det siste farvel med Mor, svigermor, mormor og oldemor i kapellet ved Moss sykehus. En liten og fin sermoni for en kvinne som har betydd mye for den lille familien som var til stede. Et siste farvel og mange takk.

Urnen vil senere bli satt ned på Nordre Gravlund i Oslo, hvor hennes mann Fredriks urne har stått siden høsten 1980.

Friday, December 1

Mormor er død


Signe Bjørkmann, født 28. mars 1906, døde i dag 1. desember 2006 på Moss Sykehjem. Med mormor har den siste av vår foreldregenerasjon fått fred. Nå er vi eldste generasjon. De andre ble borte tidlig på 80 tallet, men mormor ga seg ikke før hun hadde levet et liv i mer enn 100 år. ( bildet over er nettopp tatt på jubileumsdagen hennes)

Mormor kom fra Jessheim med røtter fra Bremanger på Vestlandet. Hun giftet seg tidlig på 30-tallet med Oslogutten Fredrik og var bosatt på Adamstuen i Oslo så lenge hun klarte å stelle sitt eget hjem. Midt på nitti-tallet valgte døtrene hennes, Turid og Tullen, å flytte henne til Moss hvor hun i dag morges etter flere år med alderdom og sykdom endelig har fått oppfylt sine siste ønsker om å komme til sine egne.
Mine minner om mormor er først og fremst knyttet til vaflene hennes som vi de fleste søndager fikk i Brageveien. Hun var den trofaste og trygge barnevakt for Trine og Rikke, selv om det var 75 år mellom dem. Som den eneste av besteforeldrene som de har vokst opp sammen med, har mormor vært et sentralt midtpunkt ved alle familjære milepeler. Hun etterlater seg 2 døtre, 5 barnebarn og 5 oldebarn.

Det er alltid leit å miste sine nærmeste, men i dag tror jeg likevel at det beste har skjedd ved at mormor i morgentimene fredfullt kunne sovne inn i evigheten.