Når skyggene blir lange og kulda alt er her

"Når nettene blir lange og kulda setter inn,
da sier vesle musemor til ungeflokken sin,
hvis ingen går i fella, men passer seg for den,
skal alle sammen snart få feire jul igjen."

Headingen er en fri omskriving av dette juleverset, og inspirert av to ting.
For det første at altfor mange fotografer kikker opp og ut for å finne motiver, mens de til daglig vasser rundt i motiver på bakken. Kanskje ville musemor sett andre ting dersom hun hadde mulighet til å forevige verden fra sitt perspektiv. Hvordan ser for eksempel en musefelle ut for sultne museunger som de skal passe seg for.

For det andre at dersom organdonasjon situasjonen hadde vært som myndighetene ønsker seg i tale, men ikke klarer å prioritere tilstrekkelig penger til, ville flere om ikke alle få feire jul igjen.

I går hørte jeg morgenkåseriet (7.25) "Ikke Pille" av forfatteren Niels Chr. Geelmuyden. Han er en av de mange som har en terminal nyresykdom (systenyrer), og trenger nytt organ for å leve videre. Om han får hjelp fra en avdød eller en levende giver vil tiden vise. Sammen med alle de andre som venter på livgivende organer ønsker jeg han God Jul og Godt Nytt År.

Det å være levende donor må være noe helt spesielt. I boken Morgongåvan fra 1998 (som jeg anmeldte i Tidsskriftet til Legeforeningen i 1999), skrev forfatteren Ingela Fehrman-Ekholm om sine erfaringer, tanker og fakta om dette temaet. Hun, som den gang var docent og overlege på den nyremedisinske klinikken på Huddinge sykehus, var både professjonell ekspert på området, og en hustru som gjennomgikk beslutningsprosessen for å gi "The gift for life" til sin kjære.

I Tidsskriftets nr.22 15.nov.2007 skriver Bjørn Hofmann om Moralske utfordringer ved bruk av levende donorer Et interessant innlegg, men like interessant vil jeg si det er å lese om Selvvurdert helse og psykiske symptomer etter hjertetransplantasjon som "Våre egne" på Hjertemedisin har utarbeidet.
Fortolkningen fra denne undersøkelsen er :

Hos personer som er hjertetransplantert er det relativt høy forekomst av psykiske problemer og redusert selvvurdert helse, noe som ser ut til å forverres over tid. Tidlig screening av psykiske symptomer kan være nyttig med henblikk på tiltak for bedre langtidsfungering. Studien er basert på tverrsnittsdata, noe som gjør det vanskelig å trekke kausale slutninger.

Skyggene på bildet får da i denne sammenheng symbolisere de skyggene som mange av oss plages med. Etter snart ti år med nytt hjerte og nytt nyre, (10 årsoverlevelsen i dag er 53%), vil jeg likevel hevde at det uansett fortsatt er godt å leve.