Thursday, December 22

Arnes Julekalender: 22. desember 2005


Julegodteri
Originally uploaded by ArneA.

Noen tradisjoner deler vi med mange. Å spise rakfisk, lutefisk, torsk, ribbe, kalkun, medisterkaker og pinnekjøtt gjør de fleste for tiden. Det er, som bordbønnen, blitt en del av vår kultur, og mange går til kirke bare en gang i året (på julaften) fordi det er tradisjon og kultur, og ikke fordi de tilhører det kristne miljø.
En tradisjon som jeg tror er litt spesiell har jeg med meg fra mitt barndomshjem. Der var det mest mor som sto for innkjøpene, og ikke minst matlaging og oppvask, men en vane eller uvane har jeg tatt med meg fra min far. Han kjøpte godterier til jul. Vi hadde en spesiell tinnbolle med lokk som hver lillejulaften ble fylt med godterier. Ikke bare til han selv, men også til oss ungene. Dengang var volumet ikke så veldig stort, men hyggelig og kanskje mest fordi det var pappa som gjorde det. Denne skikken har jeg tatt med meg og vil sikkert være ett minne våre unger vil ta med seg.
Etter hvert som våre døtre vokste opp ble det de som fikk lov å være med å kjøpe godteri. Ja, til slutt fikk de penger og fri tilgang til butikken. Far bare betalte, mens mor ristet på hodet. Da ble volumet uanstendig, men en gang i året slo vi ut armene og hadde det morsomt i godteri butikken. Jeg tror ikke det ville bli ordentlig jul for noen av disse jentene uten bollen ble fyllt med søte, sure, salte føtter, flasker, stenger etc, og i tillegg rekrutt karameller til husets frue.
I kveld er også juletreet på plass med sine lys, kuler, glitter, norske flagg og Høyt i toppen den Blahanke stjerne. De gavene vi har (mange / noen små og noen / mange store?) er plassert ved treets fot. Tullen har avsluttet høstsemesteret på skolen og vi kan sette oss ned med en gløgg. Vi kjøper den ferdigblandet på butikken (husk rødvinen) men ønsker du selv å brygge en gløgg, finner du en oppskrift her:

  • Julegløgg
    KB har en barokk lysekrone i bronse

  • 1 comment:

    Anonymous said...

    Juletradisjoner er veldig bra.
    Jeg tenker tilbake på fetteren min og jeg som hvert år ventet på nissen som klatret over skigarden hos mormor og bestefar på Jessheim. Han kom fra mørke skogen og var iskald og alltid full av snø, synd at aldri onkel fikk oppleve ham
    Tullen